Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

276 results
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Bamble ble oppda- tert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabel- ler og en kort rapport. Bamble kommune har svært små ressurser av sand og grus. Ingen forekomster anses som viktige for uttak da de er svært sandrike og har liten mektighet.
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
Kartbladene Kilebygd og Kragerø har ingen enkeltanomalier som anbefales undersøkt nærmere. På kbl. Kilebygd er det så mange radioaktive anomalier at store deler av kartet må karakteriseres som anomaliområde. Et spesielt trekk er at Bamlekomplekset sydøst for den store grunnfjellsbreksjen er det ytterst få anomalier. Kbl. Kragerø har en gjennomsnittsradioaktivitet fra 30-90 i/s. Enkelte mindre områder har 100-130 i/s intensitet.
Det er tatt ut borplass i amfibolittiske gneisbergarter for vannforsyning til skole med ca. 40 elever. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vannmengde synes nokså gode.
Kragerøitt fra Sjåen (rutil gruben) og Blankenberg er undersøkt med henblikk på mulig anvendelse til vegformål. Kragerøitten fra Sjåen er så sprø at den ikke er anvendbar. Kragerøitten fra Blankenberg som egentlig er en kvarts albititt, dekker et område på minst 5 mål med 50 m mektighet. I sprøhet og flisighetstall for en prøve fra Blankenberg ligger i et grenseområde så en kan ikke komme med sikker konklusjon angående denne bergarts anvendlighet. Systematisk prøvetaking og kartlegging foreslås.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov til maks. 400 pe. Foreslått vertikal rørbrønn v/ prøvepunkt 2.
Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Nome kommune er det grunne elveavsetninger langs vassdraget mellom Nomevann og Flåvatn, og to store breelvavsetninger, Stormo og Nomehaugen. Breelvav- setningene er interessante i grunnvannsforsyningssammenheng. Bergartene er hovedsakelig granittiske gneiser. I alle de tre prioriterte områdene Helgen, Svenseid og Flåbygd er det viktig å plassere boringene nær sprekker/svakhetssoner. Det kan være noen kvalitetsproblemer ved bruk av vannet.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger langs 10 profiler med samlet lengde av 3300 m. Profilene skulle bidra til å kartlegge grusressurser. Den største mektighet av tørre masser ser ut til å være ca. 60 m, mens totalt dyp til fjell kan være ca. 80 m.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Boringene be satt igang først på nyåret og første borskiftet var 24. januar. Geolog Sverre Svinndal foretok først en befaring i feltet og drøftet plassering av hullene sammen med disp. Walther Tveit, Kragerø, som driver bruddet og ing. Velken fra Fiskaa Verk som er avtager av kvartsen. Boringene ble utført på et skift med en Longyear Prospector bormaskin med elektrisk motor. Det ble boret i alt 192,75 m. fordelt på 5 hull og boringene ble avsluttet 1. mars 1969.
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Rapporten omhandler diamantboringer på Mørkvasshei molybdenforekomst i Tørdal, Drangedal kommune i Telemark. Det er gitt opplysninger om boringenes utførelse og resultater (rent teknisk) herunder spesifisering av materialforbruk og omkostninger samt en detaljert spesifisering av tidsforbruket ved boringen. Det ble boret i alt 12 hull med en samlet lengde på 604,90 m. Det er ikke gitt noen geologiske opplysninger. (LPN 1986)
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be.
Radiometriske helikoptermålinger er utført ved Ulefoss i Nome kommune. Målingene dekker et område på omtrent 20 kvadratkilometer som omfatter det vulkansk pregede Fensfeltet. Resultatene fra tidligere feltmålinger og laboratoriemålinger påpeker at store arealer i Fensfeltet viser sterk gammastrålingsintensitet på overflaten og flere bergartstyper har veldig høye thoriumkonsentrasjoner og betydelige urankonsentrasjoner.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978-1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Skien ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Skien kommune har store ressurser av sand og grus, først og fremst på grunn av forekomsten Geiteryggen, som for øvrig er Norges femte største med hensyn på volum.
Arkivmaterialet ligger delvis lagret i bibliotekets kjeller, sammen med Bergarkivet, og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller.
Materialet ligger delvis i arkivskap i bibliotekets kjeller ved Bergarkivet, - og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller. En del kart og rapporter finnes også i Dagbokarkivet.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
I Telemark er det totalt kartlagt 102 lokaliteter, og det er påvist eller misstanke om spesialavfall på 84 av dem. Det er registrert 8 lokaliteter i Gruppe 1 (behov for tiltak), 43 lokali- teter i Gruppe 2 (behov for undersøkelse), og 33 lokaliteter i gruppe 3 (behov for undersøkelser ved endret arealbruk). For 7 av lokalitetene i Gruppe 2 er det uavhengig av denne kartleggingen allerede foretatt under- søkelser, og resultatet av disse undersøkelsene er til vurdering av SFT.
Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Uttalelse etter befaring
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitaliseringen av kartene. Oppdateringen av registeret i Seljord ble utført i 1995.
Kvartsitten har et ØNØ-lig strøk, og lagningen har et SSØ-lig fall, ca. 55g. Under produksjonen har en skåret seg inn i kvartsitten langs den sydlige del av denne parallelt strøket. Feltet med meget ren kvarts er relativt smalt, og for å forsøke å utvide bruddet noe, ble det lagt opp fem profiler over kvartsitten for å undersøke feltet nord for bruddet. Analysene viser imidlertid at hele feltet nord for bruddet er relativt homo- gent og av tildels dårlig kvalitet. Al2O3 > 1%.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og fylkes- kommunene i Telemark, Buskerud og Vestfold har NGU fått i oppdrag å analysere og kvalitetsbedømme bergartsprøver fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), Porgrunn (2) og Bamble (2) i Telemark fylke. De beste resultatene opptrer innenfor Oslo-feltets kambro-silur bergarter.
Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil).
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Anvisning av borested for vannforsyning til boligfelt, samt anbefalinger for kloakkinfiltrasjon.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.

Pages