Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

276 results
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
Rapporten omfatte pumping av 8" rørbrønn, plassert ved Sundkilen i Kvitseid kommune. Prøvepumping ble første gang utført i 1974 og annen gang i 1982. Forholdene i løsavsetningen der rørbrønnen er plassert og medfører store jernutfellinger.
De foreliggende magnetiske målinger ble utført på annmodning av Egil Sæther som har kartlagt feltet geologisk. Målingene ble foretatt av R. Ingdahl og R. Kirkeeng. Ø.Logn har utført videre bearbeidelse av målingene og beskrevet det magnetiske kart. Egil Sæther fore- tar i rapporten en vurdering av de magnetiske målingene på grunnlag av geo- logien i feltet.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Fortrolig til 21.12.2002 NGU utførte helikoptermålinger i 1999 over et område nord for Skien, Telemark. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGU's arbeider med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig larvikitt) til bruk framtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området. Det ble målt totalt ca.
Husholdningsvann og vann til pelsdyr. Ønsket å grave, sted ble tatt ut. Alternativt sted for brønnboring i fjell tatt ut.
På oppdrag fra "Forprosjektet" og i samarbeid med "Prosjekt temakart, Telemark", ble et utvalgt område ved Helgja kartlagt i målestokkene 1:5 000. 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000. Hovedformålet var å vurdere tidsforbruk og feltkostnader mot kartenes kvalitet og bruksverdi.
Etter forespørsel fra Kviteseid kommune, som prosjekterer et nytt grunnvanns- verk i Morgedal, er det foretatt en berggrunnsgeologisk vurdering om å sprenge ut høydebassenget i fjell.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1713 IV (1:50 000). Ved Nordagutu er det målt et snitt tvers over dalen og et kryssende nord- sørgående profil på Sundsmoen, i alt en profillengde på 3.7 km. Fjelloverflaten stiger ganske bratt opp under begge elveskråningene. Mot vest går fjellet opp til et platå 60-65m o.h., mens det mot øst under Sundsmoen stiger opp til platå 110 m o.h. Sentralt på Sundsmoen er avsetningen 40 m tykk.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekmster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av Grus- og Pukkregisteret. I Hjartdal ble oppdateringen utført i 1995. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og oppdatert.
Kviteseid kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Kviteseid kommune er det flere større og mindre breelv- og elveavsetninger som kan utnyttes til grunnvannsforsyning. I de prioriterte områdene Kviteseid sentrum, Fjågesund, Morgedal og Vrådal er det alle steder muligheter for vann- forsyning fra løsmasser, men med lokale begrensninger. Bergartene nord for Bandak gir ventelig 0.2 - 0.3 l/s, bergartene sør for Bandak noe mer. Grunn- vann fra begge bergartsområdene kan gi kvalitetsproblem.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en rekke steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut.
Grunnboring i forbindelse med grunnvannsforsyning. Områdene er lite egnet for grunnvannsuttak, for liten vannførende mektighet.
Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU.
Formålet med boringene var å undersøke en hyperittforekomst. Det ble boret 7 hull med samlet borlengde 354,20 meter.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Borplass for brønn i fjell er tatt ut for vannforsyning til Høgås aldershjem. For vannforsyning til Gravliområdet bør en foreta boring i forbindelse med en regional forkastningssone vest for Høymyr. Boring kan foretas etter tidligere gitt anvisning, men bruk av geofysiske målinger for å fastslå nøyaktig beliggenhet av sprekkesonene her anbefales.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
Det var ønsket å få en vurdering av muligheten for å skaffe grunnvann i området. Forslag til undersøkelsesprogram for å prøve mulighetene for grunnvann i løsmasser blir gitt.
Bessefjellgranitten ligger på berggrunnskart Sauda 1:250 000. Det ble utført radiometriske fotmålinger og prøvetatt i 10 profiler som dekker hele granitten. I alt ble det samlet inn 87 prøver. Radioaktiviteten varierte fra 90 i/s til 350 i/s. Prøvene fra de mest aktive områdene hadde gehalter fra 20 til 30 ppm uran og 70 til 150 ppm XRF thorium. Høyeste radioaktivitet ble målt i den sydøstlige del av granitten.
Det er foretatt naturgrunnlagsregistreringer med sikte på grunnvannsforsyning til, - og utslipp av avløpsvann fra ca. 600 hytter i ialt 12 delfelt i Raboskogen ( ca. 10150 mål's planområde ). Grunnvann fra fjellborete brønner bør kunne dekke behovet, men det må påregnes rel. høye bomprosenter ( massiv granitt ). Fluviale avsetninger ved Lonetjern kan utprøves m/ sandspiss. Resipientforholdene er gjennomgående vanskelige og utbyggingen anbefales begrenset til ca.
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Bø kommune ble dette arbeidet gjennomført i 1995.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert til A4 - format.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
Uttak av mulige borplasser for grunnvannsforsyning til hotell. Kvartsittbergarter ventes ikke å gi gode resultater ved brønnboring.
Oppdragsgiver var i gang med planleggingen for utbygging av Tokkevassdraget og ønsket å få undersøkt 3 områder, beliggende på stedene Dalen, Vinje og Totakvann. Bare området på Dalen ble undersøkt i første omgang, og oppdragsgiver var her interessert i å få bestemt fjellprofilet på en rekke steder ved kraftstasjonstomten. Bestemmelsen av dyp til fast fjell foregikk ved den seismiske refraksjonsmetode og det ble registrert dyp fra 0 til 70 meter.
Forekomster av naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold er undersøkt og vurdert i forhold til forekomstenes viktighet i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng på oppdrag av regiongeologen. Larvikittforekomstene er de viktigste i regionen, og de eneste av internasjonal viktighet. Noen larvikittyper har reserver for hundrevis av år, mens andre kan gå tom i løpet av et par tiår.
The purpose of this report is to present the available data regarding the graphitic schists in the Gjerstad-Kragerø area and to make the data available for explorers and municipal land use planners. The graphite schists that occur southeast of Lake Vegard in the Gjerstad, Kragerø and Tvedestrand area have an average content of graphitic carbon of 2.77 %. Rocks from the abandoned Bjørnås mine have contents up to 33 %.
Bamble kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Bamble kommune er det lite med løsmasser, og grunnvannsforsyning er derfor mest bare aktuelt fra berggrunnen. Grunnfjellsbergartene i området gir 0.1 - 0.3 l/s. Langs kysten er det fare for saltvannsinntrenging, og det er små nedbørsfelt slik at magasinet lett blir for lite. Dette gjelder alle de tre prioriterte områdene Valle, Sandvika-Buvollen og Kjønnøya.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Etter forespørsel fra Tinfos Jernverk A/S har NGU foretatt geologiske under- søkelser i kvartsittfeltene vest for Heddalsvann i Telemark. Området ble kartlagt geologisk i målestokk 1:5.000, dessuten ble det foretatt overflate- prøvetakning på Kvitefjell, det mest aktuelle området for kvartsittbrudd. Resultatene av et diamantboringsprogram fra 1961 er inkorporert i rapporten.
Langs planlagt jernbanetrase fra Farriseidet (Larvik) til Porsgrunn stasjon finnes det følgende bergarter: . Larvikitt mellom Larvik og Eidanger. Larvikitten er en forholdsvis uensartet og vanligvis grovkornet bergart med god mineralorientering (kløv) som er parallell med den interne strukturen i larvikitten. . Silursk kalk og knollekalk og Ringerikesandstein (silur-devon) mellom Eidanger og Porsgrunn stasjon.

Pages