Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

276 results
Det skal foretas diamantboring på kalkforekomst, og derfor ble det målt 4 profiler på tilsammen 660 m for å finne mektigheten av løsmassene og even- tuelle svakhetssoner i fjell.
En rekke brønner langs Tokkeverkenes overføringstunneler ble vurdert, da grunneierne hadde påstått at brønnene var blitt skadet.
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonseismiske målinger langs et 400 m langt profil.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Kragerø ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Kragerø kommune har svært små ressurser av sand og grus, hvor det meste av arealene er båndlagt av jordbruk og bebyggelse.
Interkommunalt søppeldoponi for Grenlandsregionen er planlagt i Finndalen. Vanntunnelen til Hæøya og Rafsnes gått svært nær deponiområdet som ligger i sterkt oppsprukket granittisk gneis. Søppeldeponiet anbefales flyttet pga. forurensningsfaren.
Ved flymålinger utført av Geofysisk avdeling i årene 1965-69 ble det funnet flere radioaktive anomalier. Denne rapporten tar for seg radiometriske mål- inger og prøvetaking av disse, samt laboratoriearbeid med ineralseparasjon, autoradiografiske opptak, spektrografiske analyser og radiometriske be- stemmelser med gamma-spektrometer. det er også gjort mikroskopering av tynn- slip. Anomali 35, Dalane, Telemark, anbefales videre undersøkt idet det er påvist interessante gehalter av Ag, Cu, V og U.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved kraftstasjonsområdet Tokke 4 ved Førsvatn, tunneltraseen fra Botndalsvatn til Børtevatn, Tokke 5 og tilløpstunnelen fra Børtevann og fram til kraftstasjonen ved Rukkeåi, Tokke 6. Rapporten inneholder også beskrivelse fra 4 diamantborhull ved Førsvatn.
Arbeidet hadde til hensikt å finne radioaktive anomalier i Telemarksuiten og dens tilstøtende bergarter. Et instrument som måler totalaktivitetet, tidligere brukt ved flymålinger, ble plassert i bil og alle tilgjengelige veier kjørt. Det ble ikke funnet radioaktive anomalier av økonomisk interesse i det under- søkte området. Bakgrunnsstrålinger i sedimentene ligger to-tre ganger lavere enn vanlig nivå i Oslo-feltet og i granittiske bergarter.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Nissedal area in July 2011 on behalf of the Region Geologist in Buskerud, Telemark and Vestfold; Sven Dahlgren. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded atasets.
Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grusregisteret i Telemark ble etablert i 1983. Opplys- ningene om sand- og grusforekomster i Sauherad kommune ble oppdatert sommeren -91 og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og denne rapporten. Kommunen har store ressurser av sand og grus av god kvalitet, og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse ressursene.
Et område av Telemark, begrenset i nord ved Seljord og i vest ved Nisservann ble målt med 500 m. profilavstand. Målt areal 4600 km2, samlet profillengde 9200 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Siljan ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Siljan kommune har svært små ressurser av sand og grus. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet av sand og grus fra flere forekomster.
Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are fundamentally important in the manufacturing of HiTech and green technology products. Today almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of them are in production. The Fe-dolomite carbonatites (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals.
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
Rapporten inneholder resultatene fra: 1. Innsamling og analysering av prøver. 2. Radiometriske målinger. 3. Mineralogiske målinger. 4. Forsøk med utleiting av RE fra Fenfeltets bergarter. 5. Vurdering av resultatene. 6. Forslag til videre undersøkelser.
Rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen etter RE i Fensfeltet sommeren 1968: 1. Tidligere undersøkelser. 2. Analyseresulteter fra innsamlede prøver. Analyseresulteter fra prøver på kjerner fra tidligere borhull. 3. Mineralogiske undersøkelser av prøvemateriale. 4. Kart og profiler.
(forkortet) Akkerhaugen Gartneri i Sauherad kommune har i dag tradisjonell oppvarming av veksthusene med kombinasjon av fyringsolje og elektrisitet. Hydrogeologiske undersøkelser er utført for å vurdere muligheten til å bruke undergrunnen som energikilde og energilager, der en ved bruk av varmepumpe lagrer overskuddsvarme fra sommerhalvåret for gjenvinning og bruk i vinterhalvåret.
Det er foretatt radiometriske målinger i seks planlagte utbyggingsområder for å vurdere radonrisiko i framtidige boliger: 1. Sjåkjenna - Storkollen. 2. Rekevika. 3. Dalane. 4. Åtangen. 5. Gråfjell - Ørnheia. 6. Kalstad. Felles for alle områdene er meget lav stråling fra de dominerende bergartene. Det finnes imidlertid pegmatitter i alle områdene hvor det punktvis, eller over små arealer er relativt høy radioaktivitet.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn ( 12" - prøvebrønn ).
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU), Rgeionsamarbeidet Telemark Buskerud Vestfold v/ regiongeologen, Skien og Porsgrunn kommuner og Løvenskiold-Fossum har NGU utført oppfølgende pukkundersøkeleser i Grenalndsområdet. Hensikten er å påvise områder med byggeråstoff av høy kvalitet og som kan drives langsiktig.
Skredkartleggingen gir et viktig grunnlag for å gjøre Vestfjorddalen og Rjukanby et tryggere sted å bo. Dette prosjektet er utført som et samarbeid mellomNorges geologiske undersøkelse (NGU), Norge Geotekniske Institutt (NGI) ogRegionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, v/Regionalgeologien. IVestfjorddalen finner en alle typer skred, noe som gjør området velegnet for åvurdere arbeidsmetodikk som innbefatter samarbeid mellom flere institusjonermed komplementær kompetanse.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen fire områder i Kviteseid kommune Formålet med undersøkelsene er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Kviteseid sentrum: Det konkluderes med at området Øyan kan være egnet for etablering av et grunnvannsverk for Kviteseid sentrum. Uttagbar vannmengde synes å være tilstrekkelig for å dekke det angitte vannbehov (10l/s).
Rapporten summerer opp mål og produkter av berggrunnskatlegging prosjektet i Kongsberg-Modum-Hønefoss området, som ble utført på NGU mellom 2010 og 2018.
I 2002/2003 ble det utført befaringer og kartlegging av natursteinspotensialet, spesielt med hensyn på skifer og murestein i Numedal, Sigdal-Eggedal i Buskerud og Notodden og Tinn kommune i Telemark. I Numedal og Sigdal-Eggedal har befaringene vist at det er små muligheter for å finne større drivverdige forekomster av skifer og murestein. Kvartsittene og kvarts-skifrene har i stor grad en ujevn spaltetykkelse, eller er sterkt deformert, foldet og forgneiset.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest fro Tønsberg i Vestfold fylke. Området innbefatter flere kommuner i Vestfold og Telemark fylker og benevnes Holmestrand i denne rapporten. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radio- metriske målinger over et ca. 300 km2 stort område. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter, og det ble tilsammen fløyet ca. 1 500 profilkilometer.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc Ce, La.).
Det var ønsket vann til skolen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Dette arbeidet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, ved Regionalgelogen som ble startet i år 2000. Dette delprosjektet har gått ut på å kartlegge ressursgrunnlaget for drift på skifer og tørrmurstein i Buskerud og Telemark. (Forkortet)
Innhold av uran og thorium er bestemt i prøver av grunnvann fra Tuftestollen ved Ulefoss. Det ble tatt fem prøver i stollen og en kontrollprøve utenfor i Norsjøen, 100 meter mot Febakke. Uran-konsentrasjonen i vannet i stollen er stort sett konstant, 60-90 ppb mot 0.25 ppb utenfor. Thorium ble bare påvist i to punkter i stollen med verdier rund 30 ppb. Thorium ble ikke påvist i Norsjøen. Under prøvetakingen ble den radioaktive stråling i stollen målt med feltscintillometer.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommunene i Vestfold. Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelser av en porfyrgranitt i nordøstre del av Bamble kommune i Telemark. Forekomsten ligger rett sør for Rafnes og strekker seg over Tråkfjell. Porfyrgranitten er variabel. Vestlige deler av Tråkfjell består av mindre interessante blekrosa/grålige typer som synes uaktuelle som naturstein.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Foreslått fortsatte dypsnittundersøkelser pga. høyt jern - innhold i dette prøvepunktet.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 550 lokaliteter i Telemark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,36 mill). Alle data er laget på magnetbånd ved NGU.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.

Pages