Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

276 results
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Porsgrunn ble oppdatert sommeren 1994, og resuktatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Porsgrunn kommune har svært små ressurser av sand og grus. Den eneste forekomsten det drives litt uttaksvirksomhet i er 1 Eidanger.
Vurdering av grunnvannets bevegelsesretning og om uttak av masse i Herremoen vil forurense grunnvannet.
Porsgrunn kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. I Porsgrunn kommune er det små muligheter for grunnvannsforsyning fra løs- masser. Bergarten Larvikitt er vanligst, og denne bergarten er en svak vanngiver. Basalt i øst og kalkstein i vest er bedre vanngivere. Bergarten i alle de prioriterte områdene Oklungen, Bergsbygda - Bjønnes og Sandøya er larvikitt, som er en dårlig vanngiver bortsett fra i enkelte forkastninger.
Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Notodden kommune har flere store løsavsetinger knyttet til vassdrag i Heddal, Gransherad og Lisleherad. Som vannkilde for Notodden by er Slidremoen, Årlifoss i Lisleherad mest aktuell for videre undersøkelser. Dominerende bergarter er granittisk gneis og kvartsitt. Ved Bolkesjø er det aktuelt med borebrønn i fjell der sannsynlig vanngiverevne kan være 0.2 - 0.8 l/s.
En kort befaring av forekomsten ble foretatt i juli 2001. Det er åpnet brudd på to steder med 150 meters avstand og 60 meters høydeforskjell i forekomsten. Forekomsten består av kvartsskfier tilhørende Seljordgruppen i Telemark suprakrustalene. Skiferen har en velutviklet planskifrighet på <1 til 5 cm skala og later til å ha stor bruddstyrke og slitestyrke på grunn av det høye kvartsinnholdet.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ) i løsmasser.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 12" vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
På kartblad Arendal er det gjort en tolkning av magnetiske strukturer ut fra NGUs flymålinger. To store regionale og mange mindre skjærsoner er påvist. Tolkningen viser at en har to hovedretninger i området, NØ-SV og NV-SØ. Ø-V forekommer også ofte. Ved å kartlegge magnetisk kontakter har en kunnet dele hele landdelen av kartet inn i områder med samme magnetiske signatur.
Rapporten inneholder dels en oppsumering av tidligere undersøkelser og dels resultatene fra nye undersøkelser av innsamlede prøver bl.a. fra vegskjering mellom Søve Gruver og Fehn gruver, skjerp i Bolladalen og jernmalmgang ved grunnstollen i Fehngruvene. Rapporten inneholder også følgende bilag: I. Analyserapporter fra IFA. II. Analyserapporter fra NGU. III. Rapport angående oppredningsforsøk fra Ing. Krogh, NTH. IV. Mineralogiske undersøkelser utført ved NGU under ledelse av T. L. Sverdrup.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
Detter arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Midt-Telemark Næringsutvikling as, som ble startet i år 2007. Prosjektet har gått ut på å detaljkartlegge ressursgrunnlaget for drift på skifer og tørrmurestein i utvalgte områder i Bø og Sauherad kommuner. I juni 2005 ble grenseområdet mellom Bø, Notodden og Sauherad kommuner kartlagt med tanke på murestein og skifer.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Denne rapporten beskriver en retolkning av gravimetri langs et profil på elvekanten i Porsgrunn. Det henvises til NGU rapport 87.169. Etter at det var utført boringer ned til fjell i et punkt på profilet, og dette viste stort avvik fra det beregnete dyp, har en gjort en ny tolkning av gravimeterdataene. En hadde nå kjent dyp i to punkt langs profilet, og kunne riktigere korrigere for et regionalfelt som gav fasitsvar i to punkt.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
This report documents the petrography of a limited sample set consisting of 12 specimens from the Fen complex, Telemark, South Norway. The samples comprise several, texturally variable calciocarbonatites (søvite), one Fe-rich carbonatite (rauhaugite), two magnetite-rich rødbergites, a silico-carbonate rock ("vipetoite") and a lamprophyre termed damtjernite.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av kartblad Vinje. Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan- gruppen.
Det er gjennomført langtidsprøvepumping (4 måneder) for testing av kvantitet/ kvalitet av grunnvann i tre lokaliteter i Kviteseid kommune: Straumsnes/Vrådal: Vannuttaket (8-9 l/s) medførte ingen store vertikale senk- ninger i grunnvannsspeilet (<0.5m). Magasinet dekker derfor vannbehovet for Straumsnes vannverk (6 l/s) med god margin.
Undersøkelsen ble utført som ledd i NGUs generelle geokjemiske kartlegging. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, og Zn (ICAP-analyse).
Sommeren 2003 ble det utført rekognoserende undersøkelse av potensielle forekomster for produksjon av murestein; dvs rektangulære blokker til tørrmuring. Følgende kommuner ble prioritert: Kragerø, Drangedal, Tinn, Sauherad, Nore-Uvdal og Flå. Ved vurdering av potensielle forekomster har vi lagt vekt på følgende: Det viktigste er å få ut en størst mulig andel av rektangulære blokk av passende dimensjon uten at det må brukes mye arbeid i selve tilformingen.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Hjartdal-Rjukan-Flesberg area in October-November 2013, October-November 2014 as a part of the MINS project. This report describes and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 9700 line km, covering an area of 1940 km2.
In cooperation with the geologist for Buskerud, Telemark and Vestfold, the NGU conducted an airborne geophysical survey in Kviteseid area in May 2012. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 3514 line km. The optically pumped cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey over the Kviteseid, Notodden and Ulefoss area in Telemark county in June 2013 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). At a second phase of this survey the lakes of Norsjø and Seljordsvatn were measured on 18th of October of the same year. This report described and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske bakkemålinger utført ved Ødegården Verk, og resultatene fra susceptibilitetsmålinger på ulike prøver fra området. Målingene var ment som et hjelpemiddel ved kartlegging av skapolitt-/rutilførende ødegårditt. Målinger på borkaksprøver har gitt indikasjoner på en positiv korrelasjon mellom høyt rutilinnhold og lav sus- ceptibilitet.
Det var ønsket å få en vurdering av mulig sammenheng mellom en kraftverkstunnel og redusert kapasitet i en sprengt brønn.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Området som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartblad Møsstrand 1514 IV, og den aller østligste del av kartblad Songavatnet 1414 I. Området kan deles i to, geologisk atskilte deler,et område øst for Kalhovdforkastningen, og ett vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandaksgruppen, som består av omdannede sandsteiner, basalter og ryolitter. Disse er gjennomsatt av granitter.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Vannforsyning til en rekke husstander spredt i Tokke kommune.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til ca. 170 personer, Rambekk.
Forekomsten inneholder en Cu-mineralisering hovedsaklig av bornitt som ligger som spredte klumper i kvarts. Det er tidligere utført en del bergmessige arbeider. Det ble ikke påvist ledende soner ved målingene. Undersøkelsen har vist at VLF-metoden ikke egner seg til å påvise mine- raliserte soner av denne type.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.
Som et ledd i utbyggingen av Tokkevassdraget skulle mektighet av morenen be- stemmes på ovennevnte forekomststeder.
En rekke grunneiere hadde klaget over at brønnene var blitt dårligere etter at Tokkeverkene hadde skutt ut tunneler i området. Det ble vurdert om tunnelene hadde noen påvirkning.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Det var ønsket vann til to gårdsbruk, både husholdning og jordvanning. Bergarten i området er biotittrik gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen fem områder i Notodden kommune. Formålet med undersøkelsen er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Hovedvannkilde Notodden sentrum: Det konkluderes med at området Høymyr/Kloumannsjøen kan være egnet for etablering av et grunnvannsverk for Notodden sentrum.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ).
Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt.
På oppdrag av Telemark vegkontor er det gjort gravimetri på løsmasser i Porsgrunn i forbindelse med prosjektering av ny veiforbindelse over Skienselva. Det er målt 76 punkter hvorav 57 av disse ligger langs et profil som ble ønsket undersøkt. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet to modeller, langs hovedprofilet og et på tvers av dette. Formålet er å gi et bilde av berggrunnstopografien under løsmassene og et anslag på dypet av disse.

Pages