Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

276 results
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Brytningsplanen bygger på resultatene av NGU's kvartsittundersøkelser i Tele- mark. Rapporten beskriver brytning i Simones-Kantebakke og Kvitefjell kvarts- ittforekomster.
PÅ oppdrag for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold v/fylkesgeologen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Geiteryggen i Skien kommune. Nye volumberegninger av forekomsten viser at den består av 170-180 mill. m3 sand og grus. Bare en begrenset del av dette er mulig for uttak p.g.a. konflikter med annen arealbruk.
Delingsåsen III, det såkalte prøvefeltet er tidligere beskrevet i rapport 582 "Geologisk beskrivelse av gabbroide bergarter til vegformål. Valberg, Kragerø, Telemark fylke". Hornblenditter og hornblendegabbroer som betraktes som om- vandlingsprodukter etter hyperitt ble funnet anvendelig for vegformål. Denne rapport gir resultatet av to diamantborhull påsatt i overdekkede partier av prøvefeltet. Borkjernene viste bergarter av overveiende dårlig kvalitet (amfibolitt).
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179
Det var ønsket vann til fjellstuen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Sauherad kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioritert område Nordagutu er det muligheter for grunnvannsuttak etter infiltrasjon av overflate vann. I prioritert område Akkerhaugen viser boringer gode muligheter, men arealbruken gir problemer. Viktige bergarter er gneis, granitt og kvartsitt som gir gode muligheter ved boring. Men det kan være kvalitetsproblem med grunnvann fra gneisgranitt.
Fyresdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Fyresdal kommune er det trolig muligheter for grunnvannsuttak i breelv- og elveavsetninger rundt Fyresvatnet. Bergartene i kommunen vil trolig gi 0.2 - 0.8 l/s i borhull. Vannforsyning til prioritert område Veum kan ordnes fra tre mulige avsetninger, men dette må kartlegges bedre i felt.
Nissedal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Nissedal kommune er det flere store løsavsetninger som kan nyttes til grunnvannsforsyning både langs Nissen og sør i kommunen. Bergartene i kommunen kan trolig gi opptil 0.8 l/s i borhull. I prioritert område Gaute- fallheia kan det være mulig å dekke vannbehovet ved fjellboringer, men dette må vurderes nærmere i felt.
Kragerø kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Kragerø kommune er det mest med løsmasser ved Sannidal og Jomfruland. I prioritert område Jomfruland er magasinet lite, slik at grunnvannet som renner av må samles opp. Prioritert område Krokheia er vanskelig å vurdere uten befaring. For de fire prioriterte områdene Stabbestad, Borteid, Portør og Skåtøy er det gode muligheter for grunnvann fra fjell. Vanngiverevnen til bergartene i kommunen er ofte god, men varierer en del.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Hjartdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Hjartdal kommune er de beste grunnvannsforekomster i løsmasser i dalføret Sauland-Hjartdal. Boringer i bergartene vil gi en kapasitet rundt 0.2 - 0.3 1/s. Alle de tre prioriterte områdene kan få grunnvannsforsyning fra løsmasser. De prioriterte områdene er Sauland (reservebrønn), Nordbygda i Hjartdal og Bjårvatn i Tuddal. Mulighetene er best kjent ved Bjårvatn, og er høyst usikre i Sauland og Nordbygda.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret. I Notodden ble oppdateringen utført i 1994. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og oppdatert.
Det er tatt ut 3 alternative borplasser i gneisbergarter for å skaffe kjølevann til plastindustri. Forholdene synes relativt gunstige, selv om en ikke kan vente så store vannmengder som ønsket.
Eiendommen Skarpåsen forsynes med vann fra i alt fire brønner. Høsten 1983 etablerte naboen et vanninntak litt høyere opp i åsen. Rapporten vurderer eventuell sammenheng i vannforekomstene, og foreslår eventuell ny vannkilde hos Skarpås.
Mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert for ialt 45 forsyningssteder i fjorten kommuner i Telemark: A-kommunene er Bamble, Kviteseid, Nome, Notodden, Sauherad, Skien, Tinn og Vinje. B-kommunene er Fyresdal; Hjartdal, Kragerø, Nissedal, Porsgrunn og Seljord. I tillegg er generelle trekk ved mulighetene for grunnvannsforsyning påpekt. Resultatene er tidligere rapport- ert i egne GiN-rapporter til hver kommune.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2.
Sp-målingene fra 1975 viste en langbølget SP-anomali med største negative verdier over de kjente mineraliseringer. Anomalien var imidlertid meget usikker på grunn av manglende kontroll av SP-nivåer. De utførte kontrollmålinger 15.juni 1977 viser at SP-anomaliene er av regional karakter og høyst sannsynlig skyldes strømningspotensialer oppsatt av det sterke topografiske relieff.
Vinje kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vinje kommune er det flere breelv- og elveavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioriterte områder Arabygdi og Raulandsgrend er det gode muligheter for vannforsyning fra løsmasser, men reguleringshøyden av Totak må tas med i vurderingene. I Libru anbefales en prøveboring. Bergartene er for det meste granitt/gneis med gode muligheter for vann ved boring. I sør er det noe dårligere muligheter.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
On 07 October, 1988, a helicopter radiometric survey was flown in the vicinity of Kragerø municipality. The purpose of the survey was to provide radiometric information to help assess radon hazard from radioavtive rocks in the area. A total of 60 line-kilometers of radiometric data were acquired in a single flight, covering an area of approximately 3 square km with a 50-m line spacing. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen to områder i Nome kommune. Formålet med undersøkelsene er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner : Stormo: Det konkluderes med at en i nivå med elva langs hele østsiden av Stormo-terrassen finner finsandrike, komprimerte og tette løsmasser.
I tilknytning til samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold kartla NGU i august 2006 et område nær Kiil gård sørvest for Rørholt på grensen mellom Kragerø og Bamble kommuner for å undersøke forekomster av bergarter egnet for murestein. Forkortet.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
Kvartsittene vest og sørvest for kvartsittbruddene ved Litangen, Kilsfjorden ved Kragerø er blitt undersøkt med henblikk på kartlegging av nye reserver av kvartsitt som råstoff til silikomangan-produksjon. Undersøkelsene i 2005 er en videreføring av undersøkelsene som ble utført i 2004, og ved disse nye undersøkelsene har områdene sør for det undersøkte området i 2004 blitt prioritert.
Sommeren 2004 ble det uført oppfølgende undersøkelser av muresteinsforekomster i Buskerud og Telemark. Resultatene kan oppsummeres som følgende: I Kragerø kommune ble det funnet brukbare muresteinslokaliteter i nærheten av Lønne gård i Sannidal, her vil det kunne brytes murestein i variable blokkstørrelser, reservene er store og bryting vil ikke være i konflikt med noen bebyggelse. I Bø kommune ble flere lokaliteter befart, dels brudd som har vært i drift og dels nye områder.
Rapporten omhandler geologisk beskrivelse av bergartene langs tunneltraseen fra Hyljehyl - Venemo samt en fotogeologisk tolkning og tektonisk vurdering av samme område.
Vannforsyning bolighus, Ytre Vinje. Bergarten er kvartsitt.
Langø Gruber fikk kr 120 000 til undersøkelse av jernmalmreservene mot dypet av grubene. Inntil kr 45 000 skulle kunne nyttes til ortdriving for å få angrepspunkter for diamantboringer. Det ble drevet to tverrslag og fra hvert av disse ble det boret to hull mot dypet. Foruten disse 4 hull ble det boret 3 hull fra dagen. Tilsammen ble det boret 756,50 meter. Det ble utført magnetiske målinger i en lengde av 1 600 meter langs den kjente malmsone.
The paper presents the results of a study of metasedimentary rocks in the Bamble Terrane, S. Norway. These are of Mesoproterozoic age and were deposited in an early phase in the evolution of the Terrane judging from deformational features, cross-cutting intrusive rocks and widespread metamorphism.
I Skagerrak innenfor kartblad Arendal er det gjort beregninger av dypet til magnetisk basement og gravimetrisk modellering langs en profil loddrett på kysten. Datagrunnlaget er NGUs databaser for gravimetri og aeromagnetiske målinger. To nedsenkninger i basement med dyp på ca. 3000-4000 m er påvist med en mellomliggende ca. 1000 m dyp oppvelving. Gropene er fylt med lette sedimentære bergarter.

Pages