Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Brev: 4615/70G Vannbehovet i år 2010 er beregnet til 200 l/min. innebærer at grunnvann fra fjell er utelukket. Tosteder ble vurdert m.h.p. grunnvann fra løsmasser, avsetning vest for Åsen, og Kveita ved elva Vangrøften nord for Tuveng. Førstnevnte avsetning er alt for liten. Sistnevnte sted kan kansje ha mulig- heter. Målinger av kildehorisont her ble anvist. Neste skritt: grunnunder- søkelser
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Undersøkelsesboringer langs Trysilelva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
NGU, NVE og Alvdal kommune har inngått et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å kartlegge grunnvarmepotensialet i løsmasser i sentrumsnære områder ved Alvdal. NGU har utført georadarmålinger og etterfølgende sonderboringer innenfor de utvalgte lokalitetene. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser i vannmettet sone, samt å teste materialenes vanngiverevne.
I forbindelse med forslag til plassering av rørbrønn på Gulløymoen etter undersøkelsene i 1976, har det rådd usikkerhet om plassering så nær elva Folla var forsvarlig. Det har i tidsrommet fra til 1990 vært gjennomført tilleggsboringer som viser svært variable forhold, men det har ikke ført til noen beslutning om beliggenhet. I forbindelse med GiN-programmet i Hedmark, ble området revurdert og to nye boringer utført i august 1991.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til boligfelt, Vestmarka. Anbefalinger om sonderboringer på delta.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Oscar II Grube ligger i glimmerskifer tilhørende Rørosgruppen. Malmsonen skal være oppfart i 150 meter lengde. Malmens mektighet er liten (1,5 m) og Kobberinnholdet ca. 3,5 %. Det er drevet ned flere synker på malmsonen. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å fastlegge utstrekningen av grubens malmsone. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring gruben skulle finnes hittil ukjente malmforekomster. Det ble utført 500 per. el.magn.kond. målinger (Turam).
Ingen radioaktive anomalier (100 i/s og høyere) ble registrert. Bakgrunns- strålingen varierte fra 20 i/s til 50 i/s. Høyeste radioaktivitet (90 i/s) ble målt i en skjæring i fyllitt ved Høsøya ca. 6,5 km syd for Røros.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelig ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Ljørdal, beskrivelse av de enkelte områder, og analyseresultater fra disse. Til slutt en anbefaling med hensyn på anleggelse av grunnvannsbrønn i pkt. 1 a. Forekomstnavn og -koordinater: Ljørdal pkt. 1a 753 093.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosiluriske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter. De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer. Høyeste analyseresultat på uran og thorium er henholdsvis 182 ppm og 32 ppm. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
Vannverket ønsket flere borebrønner i fjell. Nye boreplasser ble tatt ut.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb,Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart,redusert til A4 - format.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselige Pb,Zn,Ni,Co,Cu,Mn,Fe,Ag,V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensforedlinger og edb-tegnede kart redusert til A4 - format.
Vinteren 1968/69 ble det lagt fram planer for å sette igang et prosjekt for undersøkelser av blymineralisering lang fjellkjederanden. Rapporten gir en oversikt over strategrafi, tektonikk og blyforekomster langs den sydlige delen av fjellranden. Videre er blyundersøkelser i Landskogs- taksteringens humusprøver fra Oppland beskrevet. Det er utarbeidet en katalog over alle blyforekomster i Syd-Norge registrert i Bergarkivet.
Forundersøkelse i forbindelse med vannforsyning fra områdene a) syd og nord for Nusttjern, b) på begge sider av Glomma ved Sandnes, c) mellom Hernesmoen og Galterud, d) Vallsjøen. Mulighetene for et eventuelt grunnvannsuttak synes best egnet i den ytre del av Hernesmoen mot Glomma. Den vannførende sonen er imidletid noe begrenset mot underliggende leire.
Kommunalt pålagt infiltrasjonsanlegg forurenser campingplassens borebrønn. Ny boreplass er tatt ut ca. 150 m vest for eksisterende borebrønn.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3

Pages