162 results
Grunnvannsforsyning i området Sandbumoen, syd for Otta. Rørbrønn anlagt i sidedelta til Lågen.
Det var stilt som oppgave å klarlegge de kjente mineraliserte soner. De aktuelle kissoner er kort omtalt i NGU-publikasjon nr. 202. I tiden 1969 - 1971 ble det utført geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser av sonene, kfr. NGU Rapport nr. 905 og 974 objekt 21. Ved målingene ble det påvist en mineralisert sone som stort sett er sammenhengende over en strøklengde på 1600 meter. Målingene tyder på at sonen fortsetter ut av målefeltet begge veier.
Til hjelp for planlegging av vegtunnel under Kongsberg sentrum ønsket en å få målt overdekketykkelsen, grunnvannsspeilet og fjellhastigheter langs to profiler gjennom byen. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Resultatene av målingene blir gitt i opptegnede profiler.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
Formålet med undersøkelsene var i første rekke å skaffe en oversikt over råstoffreservene i de allerede kjente brudd, dernest å utføre en sonderende undersøkelse for om mulig å bringe for dagen nye forekomster som kunne ten- kes å få økonomisk verdi for kommunen. Etter befaring og prøvetaking med påfølgende kjemiske analyser, er det fore- slått en videre undersøkelse av 6 forekomster: 1) Fikkestad kvarts-feltspat-forekomst, Botnheia. 2) Kvarts-feltspat-drag syd for Vetvatnet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ca. 40 familier. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%.
Antall profilkilometer 6000. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1973. Prosjektleder H. Håbrekke. Kartblad
I det foreliggende arbeid har en forsøkt å kartlegge kilder og transport av forurensninger fra gruvedrift i Orvavassdraget. Det er ikke funnet nye kilder. Transporten er bestemt som produktet av vannføring og forurensningskonsentra- sjon. Materialbalanse i forskjellige punkter viser god innbyrdes overenstem- melse. Slamdammene ved flotasjonsverket er den største forurensningskilden til Orva, bortsett fra kobber, der Kongensfeltet dominerer.
En har forsøkt å finne en teknisk brukbar løsning til å fjerne eller redusere kobber- og sinkforurensningene i Orvavassdraget. Vannet fra 5 punkter i vass- draget er analysert, og det er utført feleingsforsøk med kalksten og brent og lesket kalk samt elektrolyseforsøk. Feleing med lesket kalk, eller elektrolyse med kvikksølvkatode kan være mulige løsninger for enkelte punkter, slik at en delvis forbedrig kan oppnås. Når det gjelder en total og radikal forbedring synes utsiktene mer usikre.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 10 - 20 planlagte boliger, samtidig ønskes en vurdering av mulighetene for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut. Plan for videre undersøkelse av infiltrasjonsmulighetene ble lagt opp.
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.
Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell og løsmasser til planlagt hytte- felt ved Trysilfjell.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning fra løsmasser til hytteområde og Ljørdalen sentrum, Ljørdalen i Trysil.
Det arbeides med planer om oppfylling for å tørrlegge et område i Hommelvik havn utenfor jernbanestasjonen. Som et ledd i forprosjeteringen, som skal gi grunnlag for å vurdere stabilitetsforholdene i området, fikk NGU i oppdrag å bestemme fjellets beliggenhet ved seismiske refraksjonsmålinger langs i alt 8 profiler. Målingene har gitt grunnlag for tolkninger som er noenlunde entydige med hensyn på fjellets beliggenhet. Lydhastigheten i løsmassene ligger stort sett i området 1550 - 1650 m/s.
I forbindelse med prosjektering av en kloakktunnel fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 2 profiler på Hallsteingård. Målingene later til å ha gitt grunnlag for noenlunde entydige tolkninger.
Bilag til NGU-rapport nr 1285, Bind I.
Det var ønsket husholdningsvann samt vann til en kyllingfarm. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av borhullsplassering for vannforsyning.
Det var ønsket vann til et hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene til hyttefelt Kjøsnes.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til vannverk for Kana.
Vurdering av grunnvannsforsyning til hotell.
Stavanger Staals Rånaundersøkelser omfatter en geologisk kartlegging av Råna- massivet med henblikk på bedre å kunne vurdere malmpotensialen i intrusjonen. Intrusjonens nordlige periferi, inklusivt Bruvannsfeltet, ble kartlagt i 1972 (1120A) og det meste av massivet forøvrig i 1973. Denne rapporten beskriver intrusjonens geologi og presenterer kartleggingen på fem blad i M:1:10 000 og på ett blad i M:1:20 000 med tilhørende profiler.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning skole og boligfelt.
Vannforsyningen ble vurdert for 5 forskjellige steder i kommunen. De fleste steder ble det tatt ut steder for boring i fjell.
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
Tunnelen vil over store strekninger gå langs med bergartenes strøkretning, (skifrighetsretning) og skifrigheten vil her ha et fall på 30-50 grader mot N.

Pages