163 results
Grunnvannsforsyning i området Sandbumoen, syd for Otta. Rørbrønn anlagt i sidedelta til Lågen.
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.
Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.
Stavanger Staals Rånaundersøkelser omfatter en geologisk kartlegging av Råna- massivet med henblikk på bedre å kunne vurdere malmpotensialen i intrusjonen. Intrusjonens nordlige periferi, inklusivt Bruvannsfeltet, ble kartlagt i 1972 (1120A) og det meste av massivet forøvrig i 1973. Denne rapporten beskriver intrusjonens geologi og presenterer kartleggingen på fem blad i M:1:10 000 og på ett blad i M:1:20 000 med tilhørende profiler.
Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell og løsmasser til planlagt hytte- felt ved Trysilfjell.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 10 - 20 planlagte boliger, samtidig ønskes en vurdering av mulighetene for infiltrasjon av avløpsvannet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut. Plan for videre undersøkelse av infiltrasjonsmulighetene ble lagt opp.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til vannverk for Kana.
Vurdering av grunnvannsforsyning til hotell.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til hytte.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning skole og boligfelt.
Undersøkelser i Borgsåsområdet, med seismikk, geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser og diamantboring er foretatt der silo i forbindelse med jernbanetunell er planlagt for å transportere kalk for Norcem til Skånes. - Diamantboring har resultert i foreslått forskyvning av tunellen. - I ut og inngangen av tunellen ved selve Borgåsen vil den gå gjennom sterk skifrige lag. Vil være en fordel med mer detaljerte undersøkelser.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til fem gårdsbruk.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt, Hallangspollen.
Vannforsyningen ble vurdert for 5 forskjellige steder i kommunen. De fleste steder ble det tatt ut steder for boring i fjell.
Rapporten beskriver et program på UNIVAC som kan brukes til å plukke ut data fra en fil basert på utvelgelseskriterier gitt av bruker. GRETSC (Single file retriever) er et delsystem av totalsystemet G-EXEC. Rapporten inneholder rutinebeskrivelser, definasjon av inputdata og eksempel på kjøring.
Rapporten gir en oversikt over Blyprosjektets undersøkelser i Osenfeltet: - Oppfølgende undersøkelser 1969 - Diamantboring og supplerende geokjemiske undersøkelser 1970 - IP-målinger 1972 - Diamantboring og supplerende IP-målinger 1973 I rapporten er det gitt en kort beskrivelse og vurdering av resultatene. Av konklusjonen går det fram at blymineraliseringen som opptrer langs nord- østsiden av Osensjøen er relativt rike, men små.
Det var ønsket vanningsvann av en jordbæråker. Sted for boring av brønn i fjell for tilskuddsvann ble tatt ut.
Dette er en hovedoppgave i Teknisk Fysikk ved NTH utført under ledelse av geofysiker Knut Åm ved NGU. Den remanente magnetisering som finnes i bergartene i naturen har interesse ved tolkning av magnetiske målinger. Remanensen kan være satt sammen av forskjellige deler som har oppstått ved forskjellige prosesser. Ved vekselfelt avmagnetisering kan de forskjellige deler skilles fra hverandre. Det er bygget en apparatur for velselfeltavmagnetisering og gjort endel forsøk med denne.
Mellom A/S Norcem og NGU ble det våren 1974 inngått avtale om en sonderende diamantboring i Djupåsen kalkfelt. Det undersøkte feltet ligger i ombøy- ningen av Harefjellsmulden. Kalksteinen er middels til finkornet, lys til mørk grå og har linser av kvarts og gjerne linser og slirer med rekrystalli- sert kalkstein i seg. Tynne glimmerskiferlag er vanlig forurensning i kalken. Fem loddhull på tilsammen 600,20 m er boret, og borkjernene er beskrevet geologisk, prøvetatt og analysert kjemisk pr.
Det arbeides med planer om å bygge en bølgebryterkai i tilknytning til Trondheim biologiske stasjon på Høvringen. I den forbindelse fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs noen profiler ut fra land for å bestemme løsmassenes mektighet. Seismogrammene ble gode og de resulterende løpetidsdiagrammer later til å gi grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene er noenlunde entydige med hensyn til løsmassenes mektighet og lyshastigheten i fjell.
Som et resultat av blyprosjektets undersøkelser 1970 ble det funnet en bly- forekomst i Osendekket ved Galåa ca. 12 km syd for Rena. I forekomsten er det foretatt geologisk kartlegging, geokjemiske undersøkelser med prøvetaking av bekkesedimenter og jord og geofysiske målinger (IP). I 1973 ble det boret 6 hull med hensikt å: 1) få bedre kjennskap til den lithostrafiske utviklingen og 2) fastslå hvor store blygehalter i fast fjell som de geofysiske og geo- kjemiske anomaliene svarte til.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Arbeidet omfatter en geologisk kartlegging av de prekambriske bergartene (grunnfjellet) på kartbladene 1733 I Mållesjåkka og 1733 II Cier'te. Fra dette området var det tidligere kjent kobber- og uranmineralisering, og ved kart- leggingen ble det lagt spesiell vekt på soner som kunne tenkes å ha økonomisk interesse. Den mest utbredte bergartsgruppen er prekambriske granittiske gneiser med kvartsittiske soner.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
NGU utførte sommeren 1974 etter oppdrag fra DU berggrunnsgeologisk kartlegg- ing av konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer for å få avklart hvilke ress- urser av brytbar skifer bedriften rår over i dag. Under feltarbeidet ble det til å begynne med lagt vekt på å avgrense bergartssonen som inneholder den utnyttbare skiferen. Denne skifersonen ble deretter kartlagt mer i det- alj. Dette bestod bl.a. i at forløpet av det allerede drevne nivå ble kart- lagt.
Feltet ble oppdaget av NGU i 1969. Etter avtale mellom A/S Norcem og NGU ble Bardal disthenfelt undersøkt sommeren 1974. De utførte undersøkelsene har vært av rent sonderende karakter, noe som må tas med i vurderingen av de oppnådde resultater. Med en gjennomsnittsgehalt på ca. 2,7 vekt-% disthen for hele profilet (5 borhull a 10-15 meter, mellomliggende avstand på ca. 20 m) er feltet idag uten økonomisk interesse.
NGU har en stående henvendelse fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider om å lete etter brukbar kleberstein til bygnings- og skulpturformål. Utfra opplysninger i NGU's bergarkiv ble en forekomst ved Skare, Odda i Hordaland valgt ut for befaring. Under befaringen ble det bestemt at forekomsten skulle diamantbores. Klebersteinen har en egnet farge, kornstørrelse og hardhet til bruk for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Anvisning av boresteder i fjell for vannforsyning til Ytterøy, samt vurdering av kilde fra fjell og løsmasser.
Anvisning av boresteder i fjell for vannforsyning til hyttefelt.

Pages