Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

128 results
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
The report documents the lithologies and molybdenite mineralization exposed in underground mines of the Knaben molybdenum (Mo) mining district in Kvinesdal, Vest-Agder, SW Norway. Scanning electron microscope cathodoluminescence (SEM-CL) and trace element analyses of quartz by laser ablation inductively coupled mass Spectrometry (LA-ICP-MS) were performed on 37 quartz and quartz-bearing samples in order to better understand the P-T conditions during magma emplacement and Mo-mineralization.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
To områder er kartlagt i Kristansand området med hensyn på etablering av pukkuttak. Området ved Kjevik domineres av en rødlig granitt med antatt god til middels kvalitet. Pga. den homogene berggrunnsgeologien ansees området som tilfredsstillende kartlagt mht. omfang av antall materialtekniske prøver. Geologien innenfor Krogevann området er mer varierende, men domineres av ulike gneis varianter.
Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Staten opprettholder 194 mutinger og 23 utmål i Knabeheiene. Det har vært ganske regelmessig drift i feltet fra 1875 til 1973. Knaben II grube er den eneste gruve av betydning. Den har produsert vel 8 mill. tonn malm med 0.21 % MoS2. Reservene (oppfart, påvist og sannsynlig malm) er på ca. 5 mill. tonn med 0.15 % MoS2. Feltet er ganske detaljert kartlagt og en del oppboret, men mulighetene for biprodukter er ikke tilstrekkelig utredet.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Grusregisteret i Hægebostad kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 7.4 mill. m3. Det er kartlagt 9 forekomster.
Undersøkelsesboringer som ble gjennomført på Homstean i Vennesla kommune i forbindelse med GiN-programmet i Vest-Agder, viser gode muligheter for å dekke vannbehovet med grunnvann fra rørbrønn.
5 prøver med oppredningsavfall er tatt i slamhaugene ved Knaben. Disse er analysert på ialt 23 elementer og sammenlignet med gjennomsnittsverdier for granitter. Mo verdiene varierer fra 69 ppm til 0.22% med et gjennomsnitt på 686 ppm. Det viser at avfallsproduktet kan representere en viss verdi.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
Vennesla er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at vannbehovet for de prioriterte stedene kan løses ved grunnvann fra løsmasser.
Det var ønsket vann til et planlagt boligfelt på ca. 15 hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 100 l/min. Anbefalt 4" vertikalt neddrevet rørbrønn ved pkt. 2 ( 3932 64365 ) og magasinanalyse. Marginale forhold, muligens med saltvannsrisiko.
Flekkefjord er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke oppgitt noen prioriterte områder, men innen kom- munen er det flere større løsmasseforekomster i forbindelse med vann og vass- drag aom indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak.
Songdalen er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke prioritert områder i forbindelse med programmet. Store deler av kommunen dekkes av fellesvannverket med Søgne og Kristiansand fra Tronstadvann. Muligheter for grunnvannsuttak langs Sogndalselva burde være tilstede flere steder. Blandt annet ved Nodeland, Greipstad og Brennstad.
Kvinesdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at det synes å være gode muligheter for å dekke vannbehovet i Træland-Rafoss med grunnvann fra løsmassene nord for Lydning.
Lyngdal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Generelt er grunnvannsutnyttelsen høy i kommunen, både fra fjell og løsmasser. Tidligere undersøkelser viser at mulighetene for uttak av grunnvann fra området nord for Haketjern synes god med tanke på vannforsyning til Austad.
I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene.
Mandal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Mandal kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være mindre gode både fra fjell og løsmasser. Det er planlagt et overflatevannverk med fullrensing for områdene.
Det var ønsket å skaffe grunnvann til et planlagt motell. Det ble frarådet å bore etter vann.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 80 l/min. Boringer i pkt. 1; 4101 64847 og pkt. 2; 4098 64845. Finkornet vasetninger med flomkappe av grus. Foreslått liggende rørbrønn m/masseskifte og/eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk for ca. 160 pe. Anbefalt dypsnittundersøkelser.
Kvinesdal kommune ønsket å få gjennomført en utredning om fare for fjellskred og flodbølger i Fedafjorden. Denne NGU-rapporten gir en dokumentasjon av de geologiske forholdene og en gjennomgang av de ulike områdene som er vurdert i forhold til fare for større utglidninger i Fedafjorden. Rapporten gir en gjennomgang av NGU sine eksisterende undersøkelser, og de feltbefaringene som ble gjennomført i 2006.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
Oppdraget var i utgangspunktet delt i to 1. mulighet for utsprengning av vannbasseng i fjell tre steder 2. mulighet for utspregning av kloakktunell tre steder. - De aktuelle områdene er befart og sammenholdt med observasjoner på flybilder og topografiske kart.

Pages