Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

7786 results
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca.
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl.
På MAREANO-toktene med FF G.O. Sars i 2017 og 2018 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 1 stasjon i SK01, 1 stasjon i SK02, 3 stasjoner i indre Kongsfjorden og 3 stasjoner i indre Rijpfjorden (Svalbard). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensning (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på alle 8 stasjoner (Klasse III: 18-71 mg/kg sediment).
Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are fundamentally important in the manufacturing of HiTech and green technology products. Today almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of them are in production. The Fe-dolomite carbonatites (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals.
Several potential graphite occurrences in Vesterålen were selected for follow-up work based on helicopter-borne geophysical data. The purpose for this is to confirm the existence of the graphite and next to briefly evaluate the quality and quantity of the graphite-bearing structures. The goal for the project, which is sponsored by Nordland county administration, is to increase the knowledge of each individual graphite occurrence.
I perioden juni 2017 – oktober 2018 ble det gjennomført hydrogeologiske undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Odda sentrum. Løsmassene i dette området domineres av elveavsetninger av sand og grus med stedvis betydelig mektighet. Grunnvannsforekomsten tilføres vann fra et stort nedbørsfelt i omliggende fjellområder samt fra elva Opo i flomperioder.
I forbindelse med Norges oppfølging av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det blitt gjennomført hydrogeologiske undersøkelser på grunnvannsforekomsten under sentrum i Elverum. Grunnvannsforekomst Elverum består av mektige breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus. Grunnvannsforekomsten utgjør kun en liten del av den store grunnvannsforekomsten Glåmdalen-Østerdalen.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - mai 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Kongsberg sentrum. Løsmassene i dette området består av breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus med varierende mektighet og sammensetning.
New magnetotelluric (MT) data were acquired in the southern Scandinavian mountains to study the crustal structure of the Late Caledonian Gudbrandsdalen Anticline including the Atnsjø tectonic window and the adjacent Middle and Upper Allochthon. The project focuses on investigating the structure of the upper Precambrian basement in the area related to the Western Gneiss Region (WGR), surrounded by the Caledonian nappes.
I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet.
I områder av Agder og Trøndelag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken startet utvikling av metoder og prosedyrer for mest mulig operatøruavhengig kartlegging av glasiale landformer. Områdene ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
Bruk av varmepumper med energiuttak fra grunnen er en enkel og miljøvennlig metode for oppvarming av bygninger. Det er foretatt en grov kartlegging av potensialet for grunnvarme i henholdsvis fjell og løsmasser i Hedmark fylke. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe bakgrunnsdata til blant annet offentlig energiplaner slik at denne energikilden blir vurdert på lik linje med andre energikilder ved utbygging og rehabilitering.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i skredterreng har NGU erfart at det i mange tilfeller er usikkerhet rundt tolkningen av skredtyper på komplekse skredvifter. Usikkerheten består i å sikkert kunne knytte spesifikke landformer og sedimenter til en bestemt skredtype. Det finns i litteraturen eksempler av avsetninger fra enkelte skredtyper, men ettersom flere skredtyper samvirker på den samme viften finnes det ingen enkel oppskrift for å skille dem fra hverandre.
A catastrophic nuclear accident occurred on April 26th1986 at Chernobyl nuclear power plant outside Kiev, Ukraine. Because of the accident, several areas in Norway received radioactive fallout. Initially, several anthropogenic radionuclides were present in the fallout. However, most of them disintegrated into stable isotopes due to their short half-life. Today, Cs-137 with a half-life of 11,000 days (ca 30 years) remains in significant quantities and may constitute a potential health hazard.
Som en del av kvartærgeologisk kartlegging har det blitt utført bakkegeofysiske målinger ved innsjøen Nugguren ved Brandval. Målet var å få bedre forståelse av de geologiske forholdene i grunnen ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene ved to utvalgte områder, Digernes og Hokkåsen. Det ble målt elektriske egenskaper til løsmasser og berggrunn. Metodikken kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).
For å vurdere grunnforholdene forut for boring av to 1000 m dype kjerneborehull på Fen, har NGU i perioden 2015 – 2018 utført seismikk- og resistivitetsmålinger innenfor Fensfeltet. Som et ledd i den detaljerte berggrunnsgeologiske karleggingen er det i tillegg utført 96 grunne boringer med NGUs LITO-rigg. Alle undersøkelsene er utført i nært samarbeid med Regiongeologen i Vestfold og Telemark fylke (tidligere Buskerud, Telemark og Vestfold).
NGU has performed geophysical logging in two deep boreholes at the Fen complex at Ulefoss, Vestfold and Telemark county. The boreholes were 1000 and 716 m, deep drilled in the carbonate volcano. The purpose was to get petrophysical data for this very unusual carbonatite volcanic rock and to see if there are any orrelation between REE content and petrophysical data. Temperature data was also of interest.
Som en del av kvartærgeologisk kartlegging i Orkdalen har det blitt utført bakkegeofysikk ved Skjenald, vest for Orkanger. Målet med disse undersøkelsene var å få bedre kontroll på de geologiske forholdene i dypet ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene. Metoden kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).
De fleste av de tidligere kjente nikkelmineraliseringene på Krutfjellet ble befart i dette prosjektet. Gehaltene funnet i prøvene, maksimalt rundt 0.3 % Ni og 0.3 % Cu, er i samsvar med tidligere analyser. Imidlertid er det stedvis vanskelig å finne friske prøver, slik at gehaltene må regnes som minimum og kan kanskje være det dobbelte. Prøvene viser lavt innhold av kobolt, typisk rundt 100 ppm, og svært lavt innhold av gull, platina og palladium. Nikkel i sulfidfasen opptrer som pentlanditt.
I Kinsarvik i Hardanger er det påvist meget høye verdier av den radioaktive og helseskadelige edelgassen radon i hus. Avsetningen de fleste radonbefengte husene står på, er tolket som en porøs og blokkrik endemorene. Ny metodikk og ny kunnskap om bl.a. fjellskred, førte til at NGU i samarbeid med DSA (daværende Statens strålevern) undersøkte denne avsetningen på nytt. Denne rapporten beskriver resultatene fra radiometriske målinger fra helikopter og fra unersøkelser i felt.
Rapporten omhandler mineralressurser i området fra Kongsberg og nedre del av Flesberg i vest til Modum og Ringerike i øst. Dette området er nylig kartlagt og utgitt som berggrunnsgeologisk kart i 1:100 000. I forbindelse med berggrunns-kartleggingen ble også mineralforekomstene i området undersøkt og ressursene når det gjelder både metaller og industrimineraler vurdert for økonomisk potensial.
Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.

Pages