15 results
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 8000 m. I Hafslo- profilet var overdekket ganske tynt, mens det på Svolvorn kom opp i ca. 40 m. De riktig store mektigheter ble registrert i Gaupne, hvor det maksimale beregnede dyp til fjell var bortimot 150 m.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Rapporten meddeler resultater fra IP-målinger i Åsetesetrafeltet, Årdal. Målingene ble utført i tiden 18. -20. august 1980. Hensikten var å bestemme dypet ned til en mineralisert sone som gav tre ikke forklarte IP-anomalier ved gradientmålinger sommeren 1977. Dybdetolkninger ved den midterste av disse anomaliene indikerer en dybde ned til sonen som varierer mellom 4.5 og 7 meter. Ved de to andre anomaliene er dybdene større enn 10 meter. Usikkerheten anslås til størrelsesorden 20-30 %.
Etter forespørsel fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane fylke har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging med oppfølgende sand- og grus- undersøkelser i Eidsdalen og Naustdal. Feltundersøkelsene har bestått i kart- legging, prøvetaking og seismiske undersøkelser. Materialet er senere bearbeidet ved NGU, prøvestøpningene er utført ved FCB NTH. NGU har lagt spesiell vekt på detaljert kartlegging og vurdering av viktige sand- og grusressurser.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)
Antatt behov 1 000 l/t mot utjevningsmagasin. Anbefaler forundersøkelser i løsmasser v/Salbuosen. Fjellboringsalternativ anvist.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Skjolden og Gaupne.
Oppdraget er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ved Førde. Målingene er fordelt på 6 profiler på Bruland og 3 i Ange- dalen med samlet lengde 2.6 km. Sentralt på sand- og grusterrassen sørøst på Bruland ligger fjelloverflaten 15-25 m o.h. og avsetningen er mellom 40 og 50 m tykk. I terrassen er det registrert seismiske hastigheter typiske for sand og grus, mens det like nord- vest for terrassekanten opptrer silt leire opp til en høyde av 35-40 m o.h.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
Oppdraget er utført i forbindelse med vurdering av sand-og grusressursene i Trodalen ved Fimlandsgrend. Det er målt på tvers av dalen langs to linjer som ligger 0.5 km fra hverandre. Samlet profillengde er 1.7 km. Nedenfor Skaflestadstølen i vest langs søndre linje er avsetningen vel 50 m tykk, men avtar til under 15 m nedover mot elva. Fra toppen av den ryggformede avsetningen langs østsiden av dalen er det 40 m til fjell. Nedover mot elva er avsetningen tynn.