18 results
Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.
Det antas mulig å lage kunstig infiltrasjonsgrøft ved utskifting av massene.
Anvisning av borested for vannforsyning til fiskeoppdrett.
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten.
Ved pensjonatet ble det i 1973 boret en brønn til 36 m dyp, kapasitet 2 500 l/time. Etter en tid ble vannkvaliteten dårlig (misfarging av klesvask). Det ble anbefalt å rense vannet fremfor å bore en ny brønn.
Anvisning av borested og plass for gravet brønn for vannforsyning til bolig og utleiehytter, Sandalen.
Feltarbeidet ble utført i tiden 23.5 - 4.6 1977 av Atle Sindre, Roger Mathisen og Arthur Meek. Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det tilsammen målt 4 400 m seismiske profiler. Sand og morenelag med varierende tykkelse ble påvist. Største påviste overdekketykkelse i Hoddevik var 50 m, i Ervik var den 35 m.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 750 l/min. Anbefalt 16" - prøvebrønn ved pkt.3 ( 3073 68078 ) og seismiske undersøkelser.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Seismiske målinger på to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breim: Løsmassene i den minste grusforekomsten er opp til 15 m tykke. I den andre forekomsten er tykkelsen i et større område 20 - 35 m. Sandane: Langs de målte profilene var dypet ned til grunnvannspeilet 14 - 25m Største dyp til fjell var 78 m. Målingen viser at Breimsvantnet er demt opp av løsmasser. Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utført 5. - 10.
Ca. 350 km2 er geologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. Dette området dekker de gamle gruvene og de vesentligste skjerpene i Årdals- området. Over prekambrisk grunnfjell er det skilt ut fire skyvedekker. Eidsvatndekket, Teigaholtanedekket og Nobbasfjellidekket består av omvandlete sedimenter av antatt eokambrisk og underpaleozoisk alder. Jotundekket består av deformerte og tildels omvandlete intrusive bergarter, vesentlig jotunitt, magnetitt, anorthositt, gabbro og granitt.
Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt.
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive.