Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Etter forespørsel fra Petter Fjærestad ble det 27/6-1970 foretatt en skiferbefaring på gården Fjærestad, Hovden i Vik. Her finnes to nedlagte, gamle små brudd i takskifer. Bergarten i området består av glimmerskifer, nærmest fløssfjell enkelte steder, andre steder massiv og tykkbenket. Innimellom opptrer smale soner hvor man kan finne brukbare heller. Disse smale sonene er tildels foldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. Hele området er forøvrig mye foldet.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Høyanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Lavik, Ortnevik, Vadheim og Ikjefjord er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Det er muligheter for grunnvannsforsyning i alle områdene, men feltbefaring/ feltundersøkelser er nødvendig for å kunne trekke en sikker konklusjon (negativ eller positiv) om løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Undersøkelsen er foretatt for å vurdere kvalitet og volum av de resterende massene i Bruland massetak. Totalt er det 392.000m3 løsmasser igjen innen massetaket. Ut fra de undersøkelsene som er utført anses 164.000 m3 å ha tilfredstillende egenskaper som betonstilslag. Deler av de resterende mengder kan sannsynligvis også benyttes, men mer detaljerte undersøkelser må utføres for å gi eksakt volum.
Gloppen kommune er en A-kommine i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Byrkjelo, Reed, Hunskor-Dale-Kåle, Hennebygda, Solheim og Eimhjellen i Gloppen kommune er vurdert på grunnlag av felt- befaring. I områdene Reed og Byrkjelo er det i tillegg utført sandspiss- undersøkelser/sonderboringer. Områdene er pekt ut av Gloppen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Lærdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Erdal, Tønjum, Nedre Ljøsne, Øvre Ljøsne og Steinklepp. Områdene er prioritert i Lærdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter.
Den krystalline og metamorfe berggrunnen i Norge er uten primær permeabilitet og porøsitet. All oppbevaring og transport av nyttbart grunnvann forekommer derfor på sprekker i fjellet.
NGU, Norsk Hydro ASA, the University of Bergen and Sogn and Fjordane College collaborate on a project aiming to identify regional slide/mass-movement events and to interpret triggering factors for such slides (Regional landslide occur- rences and possible post-glacial earthquake activity in northwest Western Norway) Evidence for such slides have been searched for in five lakes in Nordfjord and Sunnmøre by penetration echosounding profiling and bathymetric mapping.
I samarbeid med Balestrand kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i kommunen. Undersøkelsene er konsentrert om varianter av rosa gneis/granittisk gneis. Størst potensiale ligger for disse fra Balestrand sentrum og sørover mot Nessane. Med hensyn til funn av migmatittgneis var undersøkelsen negativ. Videre undersøkelser ble konsentrert om rosa gneisgranitter/granitter. I vår tidligere Rapport 93.059 ble det pekt på en mulig forekomst ved Tue.
Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt.
Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt.
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
This report presents geophysical interpretation of gravity data as part of a project whose main objective is to supplement the mapping of Quaternary geology at Stryn. This is achieved through the extraction of depth to bedrock information with the use of gravity data which in turn yields soil thickness and bedrock morphology maps.
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.
Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden.
Beskrivelsen finnes på kartet.
NGU utfører kartlegging av store fjellskred på oppdrag fra NVE. Fare-og risikoklassifisering av objekt inngår som en del av oppdraget. Det pågår pr. i dag kartlegging i tre fylke; Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Formålet med disse undersøkelsene var å kartlegge grunnvannsressurser i området Naustdal sentrum - Ullaland med tanke på ny vannkilde til Naustdal vassverk som har et vannbehov på ca 12 l/s. Tidligere undersøkelser har vist muligheter for å ta ut grunnvann fra et grovt topplag av sand og grus på elveavsetninger ved Reiakvam og Kvame. På grunn av forventet konflikt med dyrket mark, flomutsatte områder og stort vannbehov (12 l/s), anses disse alternativene for lite gunstig.
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive.
Gull og platinametaller(Pt, Pd, Rh, Ru, Tr, Os) er analysert i tidligere inn- samlede løsmasseprøver fra Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble samlet inn i 1984-85 i forbindelse med et goekjemisk kartleggings- prosjekt som ble avsluttet i 1986 (NGU-rapport nr. 86.087). Den regionale fordeling av gull i 628 bekkesedimenter og 551morenep+røver er kartlagt over hele fylket, mens platinainnholdet er undersøkt i 100 bekke- sedimenter fra indre Sogn (Jotunmassivet) og Nordfjord.
Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk.
Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Førde, Sunde/Farsund, Ulltang og Husetuft. Områdene er prioritert av Førde kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av flyfotostudier og eksister- ende kartmateriale- og rapporter. Bruk av grunnvann til vannforsyning anses som mulig for Førde (løsmasser), Sunde-Farsund (løsmasser), Ulltang (fjell) og Husetuft (fjell og løsmasse).
For the past three years NGU has worked on 25 unstable and potentially unstable rock slopes in Sogn og Fjordane. In addition Fjærlandsfjord, Hyenfjord and Årdalsvatnet were systematically mapped for deposits of prehistoric and historic rock slope failures onshore and with help of a bathymetry. Mapping on land included structural mapping of ten sites by on-site field mapping and nine sites by remote structural mapping using terrestrial laser scanning technology (TLS).
Målet med prosjektet har vært å beskrive egenskaper og vurdere bruksområder for restprodukter (her kalt Sican) fra A/S Polymers prosess for å fremstille aluminiumskjemikalier fra anortositt. Spesielt er det lagt vekt på å vurdere det som råstoff for pozzolan tilslag i betong og som filler. Aluminium og kalsium i anortositt mineralet går i løsning etter syrebehandling.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.

Pages