Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
Høyanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Lavik, Ortnevik, Vadheim og Ikjefjord er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Det er muligheter for grunnvannsforsyning i alle områdene, men feltbefaring/ feltundersøkelser er nødvendig for å kunne trekke en sikker konklusjon (negativ eller positiv) om løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Etter forespørsel fra Petter Fjærestad ble det 27/6-1970 foretatt en skiferbefaring på gården Fjærestad, Hovden i Vik. Her finnes to nedlagte, gamle små brudd i takskifer. Bergarten i området består av glimmerskifer, nærmest fløssfjell enkelte steder, andre steder massiv og tykkbenket. Innimellom opptrer smale soner hvor man kan finne brukbare heller. Disse smale sonene er tildels foldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. Hele området er forøvrig mye foldet.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger
Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Førde, Sunde/Farsund, Ulltang og Husetuft. Områdene er prioritert av Førde kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av flyfotostudier og eksister- ende kartmateriale- og rapporter. Bruk av grunnvann til vannforsyning anses som mulig for Førde (løsmasser), Sunde-Farsund (løsmasser), Ulltang (fjell) og Husetuft (fjell og løsmasse).
The Geological Survey of Norway and the Norwegian Petroleum Directorate established the TWIN Project (Tropical Weathering In Norway) in 2009 to improve the understanding of deep weathering on mainland Norway as well as offshore. All known reports of deep weathering in Norway have been reviewed and registered in a GIS database.
Beskrivelsen finnes på kartet.
NGU utfører kartlegging av store fjellskred på oppdrag fra NVE. Fare-og risikoklassifisering av objekt inngår som en del av oppdraget. Det pågår pr. i dag kartlegging i tre fylke; Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Fjaler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Haugland, Flekke, Hellevik, Våge, Folkestad og Straumsnes. Områdene er prioritert av Fjaler kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
The five-year Crustal Onshore-Offshore Project (Coop) is an integrated data acquisition and interpretation project established to study the onshore-offshore relationships in the northeastern North Sea and Møre-Haltenbanken area. The Coop Phase I Report summarises the results from the Norwegian North Sea and western Norway. New aeromagnetic, gravity and petrophysical data as well as heat flow data have been acquired. All new data were compiled with existing data.
Kommune: Alle Kartbladene (M.1:250 000): Alle (Song og Fjordane) Kartbladnr. og -navn (M.1:50 000): Alle (Sogn og Fjordane) Det rapporteres om innsamling av hydrogeologiske data (brønndata) fra fjell- borebrønner i Sogn og Fjordane. Rapporten fokuserer på innsamlingsmetodikk og pålitelighet av data. Videre presenteres grove sammenstillinger av bruks- område(bruksstandard, vannkvalitet og vanngiverevne/bergartstype.
Solund kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Kolgrov, Hardbakke, Eide, Hersvik, Hjønnevåg og Ytreøy. Områdene er prioritert av Solund kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
I samarbeid med Vegkontoret i Sogn og Fjordane utførte NGU i 1992 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i fylket. Målet var å finne egnede uttaks-områder for pukk med god kvalitet beliggende i nærhet av veg eller sjø med tanke på transporttilgjengeligheten. Totalt 23 forekomster hvorav 9 eksisterende pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Ved avslutning av borsesongen 1987 er det boret 25 hull innenfor et 460 x 200 m stort område i Raudbergdalen. Hullene definerer en del av den østlige begrensningen av det ultramafiske Raudbergmassivet, og viser en relativt flattliggende, 10-30 m tykk talksone langs liggen av massivet, 90-100 m under overflaten.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU og Mineralutvikling A/S utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i fylket. I tillegg er et omfattende skriftlig materiale fra tidligere undersøkelser og driftsperioder gjennomgått og sammenstilt.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregionale geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av 1983 og 1984 ble det samlet inn 5 forskjellige prøvetyper fra ialt 634 lokaliteter fordelt over hele fylket. Analyseringen av prøvematerialet nærmer seg nå sin avslutning, og bearbeiding av analyseresultatene er startet opp. Rapporten viser status for prosjektarbeidet i 1985. Resultatene vil bli offentliggjort i en sluttrapport mot slutten av 1986.
The gravity measurements in the region between Naustdal and Engebø have been supplemented with 6 profiles. The objective of the measurements was to confirm the anomalies and the size of the indicated bodies from the 1998 investigations. Two profiles east of Naustdal eclogite deposit have shown that the deposit have a limited extension to the east. In the area east of Bygdahaugen, four profiles have confirmed the anomalies from 1998, and have better mapped the extension of the eclogites bodies.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Confidental until 31.12.2003. Geological mapping of a planned extraction area for hard rock aggregates has been carried out at Gulstø, Bremanger for EUROVIA. A number of hand-specimens were collected and thin-sections of these rocks were subsequently examined under the microscope.
As a commissioned project for NOR Engineering AS/Bremanger Aggregates AS NGU has made a preliminary examination of Devonian sandstones in an area to the west of Gulestø in Bremanger municipality. NGU has collected and analysed a number of samples from this area. The area appears to be interesting on the basis of earlier analytical results in the neighbourhood, and because the natural conditions are appropriate for establishing a large coastal aggregate quarry.
Gulen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Eivindvik, Sande/Ånneland, Sløvåg, Byrknes, Brekke og Ytre Oppedal i Gulen kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Om- rådene er utpekt av Gulen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
I samarbeid med Gulen kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av to blokksteinslokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om en rød og grønn øyegneis ved Soleibotn nær Eyvindsvik. Bergarten ble kartlagt og små blokk ble tatt ut for tekniske tester. Bergarten har gode sageegen- skaper, men tar polering litt dårlig på grunn av at biotittglimmer har en tendens til å bli revet ut under siste poleringstrinn.
This report contains the scientific program and abstract volume for the lectures and posters presented during the Alice Wain Memorial West Norway Eclogite Field Symposium. The lecture and field symposium, held in Selje from June 21st-28th, 2003, focuese on the dynamic processes of high- and ultrahigh- pressure metamorphism and exhumation of eclogites and associated rock tupes. The Symposum commemorates the outstanding to contributions to west Norway eclogite research by the late Dr.
Rapporten inneholder resultater fra magnetiske målinger fra helikopter over et område ved Vik i Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Området er i denne rapporten kalt Sogn 82 og dekker ca. 220 km2, og det ble i alt fløyet ca. 1 100 profil- kilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
The Hellevik-Flekke area comprises Precambrian crystalline rocks that have experienced a complex history of deformational and metamorphic events through both Precambrian and Caledonian times. The area can be divided into four different lithological units. The Basal Gneisses, the Flekke Unit, the Gjøl- anger Unit and the Vardeheia Unit.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Blakset Vassverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. En må regne med behov for 3-5 brønner, og 7 alternative borpunkt er foreslått. Borhullene vil krysse ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp. Hullene bores i numerert rekkefølge inntil rikelig vann er oppnådd.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Solund og Hyllestad ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. I Solund kommune er det kun registrert et mulig uttaksområde for pukk. Bergarten er et polymikt konglomerat med relativt gode mekaniske egenskaper.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Leikanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Leikanger kommune har svært små ressurser av sand og grus. Arealbruken på fore- komstene er for det meste jordbruk og bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Askvoll ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Askvoll kommune har lite sand og grus. Det er registrert 10 løsmasseforekomster som ligger spredd over hele kommunen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Fjaler ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Fjaler kommune er relativt fattig på sand og grus. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster og 1 ur/skred-forekomst.
Remote sensing technology applied to resource monitoring has been carried out in the Engjebø mountain. These tests combines laboratory measurement of the reflectivity, field measurements and spectral data collected with an airborne hyperspectral scanner. Even though the field measurement on the ground indicted that a spectral separation should be possible, the spectral analyses collected by an aircraft with 10m x 10m resolution, do not give any clear detection of the rock-types.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er foretatt georadarundersøkelser av Karnils-haugen ved Hauge i Sandane, Gloppen kommune. Målingene var et ledd i en arkeologisk undersøkelse som gikk ut på å fastslå hvorvidt haugen er en menneskebygh gravhaug/kultsted, eller om dens oppbygging er naturbetinget. Hensikten med målingene var med andre ord å detektere strukturer som kunne fortelle noe om dens opprinnelse. Målingene ble foretatt med 200 MHz antenner, og ga detaljerte opplysninger om strukturene i haugen.

Pages