Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.
Lærdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Erdal, Tønjum, Nedre Ljøsne, Øvre Ljøsne og Steinklepp. Områdene er prioritert i Lærdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter.
Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.
Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Førde, Sunde/Farsund, Ulltang og Husetuft. Områdene er prioritert av Førde kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av flyfotostudier og eksister- ende kartmateriale- og rapporter. Bruk av grunnvann til vannforsyning anses som mulig for Førde (løsmasser), Sunde-Farsund (løsmasser), Ulltang (fjell) og Husetuft (fjell og løsmasse).
For the past three years NGU has worked on 25 unstable and potentially unstable rock slopes in Sogn og Fjordane. In addition Fjærlandsfjord, Hyenfjord and Årdalsvatnet were systematically mapped for deposits of prehistoric and historic rock slope failures onshore and with help of a bathymetry. Mapping on land included structural mapping of ten sites by on-site field mapping and nine sites by remote structural mapping using terrestrial laser scanning technology (TLS).
The unstable rock slope at Stampa (Aurland Municipality; Sogn og Fjordane), is among the largest unstable rock slopes in Norway. It has been investigated over more than a decade in detail and several scenarios have been defined for potential failure. One of those (scenario 3A, also called Joasetbergi) has recently been defined as a high risk site that requires continuous early warning.
I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Rådata er presentert i tabeller og som enkeltelementkart. Transformerte og faktoriserte data er presentert som glidende gjennomsnitt på skraverte kart.
Høyanger kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Lavik, Ortnevik, Vadheim og Ikjefjord er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Det er muligheter for grunnvannsforsyning i alle områdene, men feltbefaring/ feltundersøkelser er nødvendig for å kunne trekke en sikker konklusjon (negativ eller positiv) om løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Rapporten inneholder korte geologiske beskrivelser fra en rekke områder på Hardangervidda som ble befart med helikopter i tiden 3/7 - 10/7 1962 i forbindelse med forundersøkelser til reguleringsplanene for utbygging av Osa-, Sima- og Veigvassdragene (Eidfjordutbyggingene).
I samarbeid med Balestrand kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i kommunen. Undersøkelsene er konsentrert om varianter av rosa gneis/granittisk gneis. Størst potensiale ligger for disse fra Balestrand sentrum og sørover mot Nessane. Med hensyn til funn av migmatittgneis var undersøkelsen negativ. Videre undersøkelser ble konsentrert om rosa gneisgranitter/granitter. I vår tidligere Rapport 93.059 ble det pekt på en mulig forekomst ved Tue.
Oppdraget er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ved Førde. Målingene er fordelt på 6 profiler på Bruland og 3 i Ange- dalen med samlet lengde 2.6 km. Sentralt på sand- og grusterrassen sørøst på Bruland ligger fjelloverflaten 15-25 m o.h. og avsetningen er mellom 40 og 50 m tykk. I terrassen er det registrert seismiske hastigheter typiske for sand og grus, mens det like nord- vest for terrassekanten opptrer silt leire opp til en høyde av 35-40 m o.h.
Etter ønske fra kommunen ble det sonderboret ved Tverrelva. Det ble boret 25 m, og det er antatt økende finstoffinnhold under ca. 11 m. Det anbefales å drive sandspiss for uttak av vann- og masseprøver. Den lave elvesletten på motsattside av Aurlandselva ved Lunde hadde for grov stein i toppen til at sonderutstyret kom ned. Det anbefales å gjøre seismiske undersøkelser, evt. bore med tyngre utstyr.
NGU utførte i 2006 georadar og refraksjonsseismikk i forbindelse med løsmassegeologisk forskning i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Målingene er lokalisert til Strynedalen, i det ca. 6 km lange dalområdet mellom Stryn sentrum og Oppstrynsvatnet. Formålet med målingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene og kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene og påvise fjelloverflatens beliggenhet.
Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål.
I løpet av en to års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tilegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt.
Rapporten er en malmgeologisk beskrivelse av SVANØ kisgruver beliggende ca. 17 km. syd for Florø.
Ut i fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985) vet en at større dunittpartier opptrer i ultramafittlinsene i Raudbergfeltet. Kvaliteten av olivinstein- forekomster i to av de ultramafiske linsene ved Valsvikdalen og Bjørnshaugen- områdene er undersøkt i denne rapporten. Mikrosondeanalyser av olivin gir meget høye MgO-verdier i området 54-56% og bekrefter reslutater fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985). Dunitt-partier i 8 borhull er relogget.
Rapporten behandler anorthosittprøver tatt på 8 steder på begge sider av Sognefjorden fra Lærdal til ytre del av Aurlandsfjorden. Prøver ble tatt for mineralogisk undersøkelse og fallprøve. Kvaliteten og fargen på bergarten er positiv etter de krav våre vegmyndigheter setter til bergarter som asfalttilslagsmateriale.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning til tettsteder i Stryn kommune
Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte.
Gaular kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Skilbrei, Viksdalen, Hjelmeland-Bringeland, Løvfall-Åbergsbotnen (reserve for Sande vassverk), Lunde-Myrmel og Osen-Korsvoll. Områdene er prioritert av Gaular kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av feltbefaring og studier av foreliggende kartmateriale og rapporter.
Sogndal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Sogndalsdalen, Nornes, Fardal, Kaupanger og Årøy er vurdert på grunnlag av studier av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur. Områdene er prioritert av Sogndal kommune. Mulighetene for grunnvannsuttak er til stede på Nornes (fjell), Fardal (løsmasser og fjell) og Årøy (løsmasser).
NGU utførte i årene 2005-2006 og 2009-2010 georadarmålinger og refraksjonsseismikk i Bødalen i forbindelse med løsmassegeologisk forskning i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Målingene er utført både i øvre del av dalføret, dvs. i området like foran brefronten av Bødalsbreen og ved Bødalssetra nordafor, og dessuten på elvedeltaet i Lovatnet nederst i dalen mot V.
Geology of the Hemnefjord-Orkanger area, south-central Norway.Robert D.
Seismiske målinger på to grusforekomster i Breim og en i Sandane. Breim: Løsmassene i den minste grusforekomsten er opp til 15 m tykke. I den andre forekomsten er tykkelsen i et større område 20 - 35 m. Sandane: Langs de målte profilene var dypet ned til grunnvannspeilet 14 - 25m Største dyp til fjell var 78 m. Målingen viser at Breimsvantnet er demt opp av løsmasser. Noen fjellterskel som har sammenheng med blotningen av fjell i Trysilfossen eksisterer ikke. Feltarbeidet ble utført 5. - 10.
Ca. 350 km2 er geologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. Dette området dekker de gamle gruvene og de vesentligste skjerpene i Årdals- området. Over prekambrisk grunnfjell er det skilt ut fire skyvedekker. Eidsvatndekket, Teigaholtanedekket og Nobbasfjellidekket består av omvandlete sedimenter av antatt eokambrisk og underpaleozoisk alder. Jotundekket består av deformerte og tildels omvandlete intrusive bergarter, vesentlig jotunitt, magnetitt, anorthositt, gabbro og granitt.
NGU utførte i årene 2004-2006 og 2010 georadarmålinger og refraksjonsseismikk i Erdalen i forbindelse med løsmassegeologisk forskning i Stryn kommune i Sogn og Fjordane fylke. Målingene er utført langs det ca. 8 km lange dalpartiet sørøstover fra Oppstrynsvatnet og i tillegg på Fosnes ved Oppstrynsvatnet. Formålet med de geofysiske målingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene, kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene og påvise fjelloverflatens beliggenhet.
Rapporten omhandler prosjektplanleggingen og beskriver hvor og hvordan felt- arbeidet ble utført i 1983. Planene for feltarbeidet i 1984 er beskrevet. Kostnadene ved den gjennomførte del av prosjektet og beregninger av kostnadene for det prosjektarbeidet som står igjen, er behandlet.
Horningdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Kjøs, Brendefur- Haugen, Gausemel-Haugen, Tomasgard og Ytrehorn. Områdene er prioritert av kommunen, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. I området ved Kjøs og Gusemel-Haugen kan det være mulig å dekke vannbehovet ved boring i fjell. I områdene Brendefur-Haugen, Gausemel-Haugen og Tomasgard er det muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser.
Antall profilkilometer 2300, Profilavstand 1 kilometer, Flyhøyde 1000 fot. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1976. Prosjektleder H. Håbrekke.
Balestrand kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Balestrand (Skåsheim), og på Kvamsøy, Torsnes, Tjugum, Nessane, og Tue. I Balestrand ønskes en vurdering av mulighetene for å nytte grunnvann som supplement til eksister- ende overflatevannkilde. Områdene er prioritert av Balestrand kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rappoerter).
Bremanger kommuner er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for grunnvannsforsyning fra fjell er vurdert for tre forsynings- steder i Bremanger kommune; Igland, Sandvika og Rugsund/Leirgulen. Områdene er vurdert på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. Mulighetene for grunnvann som vannforsyning er vurdert som dårlig på Igland, mulig i Sandvika og god for Rugsund/Leirgulen.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for frunnvannsforsyning til gårdsbruk ( Bruland ) og hytte. Ved hytta ved Hjelmeland er det stor fare for for- urensning fra en gjødselfylling.
I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Dette vedlegget til rapporten omfatter 158 kartbilag: rådatakart (enkeltelementkart) for alle grunnstoffer og prøvetyper, faktorkart (multielementkart) med glidende gjennomsnitt for transformerte data og bl.a.
Aeromagnetic and marine gravity data sets for the northern North Sea and western Norway have been interpreted in terms of on- and offfshore tectonic links. Structure both in basement and overlying sedimentary rocks were identified and compiled into three 1:250 000 scale interpretation maps. Two regional NW-SE lineaments were recognised and given the names Marflo Lineament and Troll Lineament.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. I Sogn og Fjordane ble registeret etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i kommunene Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Hornindal, Jølster, Luster, Naustdal, Selje, Stryn, Vågsøy og Årdal ble oppdatert sommeren -92. Resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune.
Hyllestad kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Sørbøvåg og Hyllestad. Områdene er prioritert av Hyllestad kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. I området Sørbøvåg er det gode muligheter for uttak av grunnvann fra løs- masser, og i Hyllestad er det muligheter for uttak av grunnvann fra fjell. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte vurderingene.
Forkortet. NGU har utført georadarmålinger innenfor 3 lokaliteter i Flåmsdalen i Sogn og Fjordane. Hensikten med målingene var å studere strukturer og mektighet av skredmasser og påvisning av mulige sprekker i fjell. Arbeidet inngår i FOU-prosjekt 139034/222 "Studie av fjellskred og dalside- stabilitet i fyllittområder".
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.

Pages