Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Fikk i oppdrag og undersøke fundamenteringsforholdene ved: A. Skavlen TV - sender, Nord Trøndelag. B. Bringa TV - omformer, Sogn og Fjordane. C. Vega TV - sender, Nordland. Befaringen ble foretatt på alle steder i tidsrommet 27 april - 29 juli 1972.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedene Davik og Kalvåg i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. I Davik er mulighetene for grunnvannsuttak for løsmasser undersøkt. Vannbehovet er oppgitt til 7 l/s. Det finnes i dag 4 godkjenningspliktige vannverk i bygda og ingen av disse har tilfredsstillende kvalitet.
This report is a guidebook for the field excursions conducted during the Alice Wain Memorial West Norway Eclogite Field Symposium held in Selje from June 21st-28th, 2003. Eskola (1921) drew attention to some of the aesthetically impressive eclogites and garnet peridotites that outcrop in the coastal region of west Norway between Bergen and Trondheim.
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten.
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Rutil/eclogitt-forekomster i Sunnfjord representerer en "ny" type rutil- forekomst som kan få stor økonomisk betydning i framtiden. Den mest kjente av forekomstene er Engebøfjellet på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune; den var gjenstand for omfattende undersøkelser i 1995-97 i regi av det amerikanske indiustriselskapet DuPont og det da DuPont-eide oljeselskapet Norske Conoco.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal, southern Norway, evidence for a Preboreal deglaciation.Atle Nesje, Noralf RyePage(s): 1-7
Glacial geology of Middle and Inner Nordfjord, western Norway.Olav W. FarethPage(s): 1-55
Omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i Skjolden.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Geologiske data fra dalføret ved Gaupne i Sogn og Fjordane samt fra deler av Målselvdalføret i Troms er bearbeidet og visualisert i 3D ved hjelp av ArcGis modulet 3D Analyst og ArcScene. De bearbeidede data inkluderer kvartærgeologiske kart, seismiske data, georadardata samt bordata. Som grunnlag for 3Dmodellene er terrengmodeller som er basert på digitale, økonomiske kartdata. Georefererte innskaddede flyfotos er drapert på en av modellene.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)
Feltarbeidet ble utført i tiden 23.5 - 4.6 1977 av Atle Sindre, Roger Mathisen og Arthur Meek. Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det tilsammen målt 4 400 m seismiske profiler. Sand og morenelag med varierende tykkelse ble påvist. Største påviste overdekketykkelse i Hoddevik var 50 m, i Ervik var den 35 m.
Horningdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Kjøs, Brendefur- Haugen, Gausemel-Haugen, Tomasgard og Ytrehorn. Områdene er prioritert av kommunen, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende kart og rapporter. I området ved Kjøs og Gusemel-Haugen kan det være mulig å dekke vannbehovet ved boring i fjell. I områdene Brendefur-Haugen, Gausemel-Haugen og Tomasgard er det muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser.
I forbindelse med mulig ombygging av Tyin kraftverk i Øvre Årdal utarbeider Berdal Strømme A/S forprosjekt og konsesjonssøknad. I en henvendelse fra Berdal Strømme, datert 2. desember 1992, ble NGU engasjert for å avgi uttalelse om kjente forkastningers forløp i området fra NV-enden av Holsbruvatnet i Øvre Årdal i forhold til prospektert kraftstasjon og trykksjakt.
Oppsummering av grunnvannsundersøkelser i Aurlandsdalen med tanke på vann- forsyning til Aurland. Pristilbud for videre undersøkelser og spesifikasjoner for produksjonsbrønn ved beste lokalitet.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark: Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Ramstad-Kvål, Indrebø, Førde kommune (foreløpig utgaver)
Ultramafiske bergarter i Hornindal og Nordfjordeid området ble undersøkt etter initiativ fra Fylkesgeologen i Sogn og Fjordane. Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. Den har ingen interesse som olivinråstoff. Andre ultramafiske bergartskropper i Rødgrøtdalen, ved Villevatnet, Løset- nakken, Helsetnakken, Vårseter - Alsaker og Kvioseter - Nornes er undersøkt.
Ved omvandling av titanrike basiske bergarter til eklogitt vil titan for en stor del finnes i rutil. Rutilgehalt på over 4% i eklogitt ansees å være av økonomisk interesse. Eklogittisering av titanrike basiske bergarter i Dalsfjellområdet i Gulen er tilknyttet et uregelmessig skjærsonesystem. Stort sett er de eklogittiserte partier små (50 m lange) og uregelmessige. Tre områder (Slengesol, Nordal og Kjelby) synes å inneholde sammenhengende eklogitt over minste 400 m lengdeutstrekning.
BYGSTAD: Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell ble vurdert. Det ble tatt ut 7 steder for plassering av eventuelle borhull. ERDAL: 2 alternativer ble tatt ut for plassering av borhull. KLAKEGG: Mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Stardalselva ble vurdert. SUNDE: Planlagt boligfelt for 120 boliger. Dypbrønnsboring i fjell ble realistisk. Mulighetene for uttak av vann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Bergavatnet ble vurdert.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.
Inkludert produktark (6 s.): Detaljert kvartærgeologisk kart i bratt terreng - Bjørset-Helgheim, Hammar-Kjelsnes, Myklebust-Årnes, Skei, Sunde - Dvergsdal og Solheim, Jølster kommune (foreløpige utgaver)
NGU, Norsk Hydro ASA, the University of Bergen and Sogn and Fjordane College collaborate on a project aiming to identify regional slide/mass-movement events and to interpret triggering factors for such slides (Regional landslide occur- rences and possible post-glacial earthquake activity in northwest Western Norway) Evidence for such slides have been searched for in five lakes in Nordfjord and Sunnmøre by penetration echosounding profiling and bathymetric mapping.
Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt.
Gull og platinametaller(Pt, Pd, Rh, Ru, Tr, Os) er analysert i tidligere inn- samlede løsmasseprøver fra Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble samlet inn i 1984-85 i forbindelse med et goekjemisk kartleggings- prosjekt som ble avsluttet i 1986 (NGU-rapport nr. 86.087). Den regionale fordeling av gull i 628 bekkesedimenter og 551morenep+røver er kartlagt over hele fylket, mens platinainnholdet er undersøkt i 100 bekke- sedimenter fra indre Sogn (Jotunmassivet) og Nordfjord.
Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning til tettsteder i Stryn kommune
Hovedrapport etter grunnvannsundersøkelsene på Steia i Dale i årene 1977 - 1982. Prøvebrønnen foreslås nyttet som produksjonsbrønn.
Antatt behov 1 000 l/t mot utjevningsmagasin. Anbefaler forundersøkelser i løsmasser v/Salbuosen. Fjellboringsalternativ anvist.
Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk.
Den krystalline og metamorfe berggrunnen i Norge er uten primær permeabilitet og porøsitet. All oppbevaring og transport av nyttbart grunnvann forekommer derfor på sprekker i fjellet.

Pages