Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet.
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Boreplasser i fjell er tatt ut fra supplerende vannforsyning til akvakulturstasjon. Som et alternativ anbefales løsavsetninger ved Sogndal utprøvet med tanke på grunnvannsuttak.
Det er utført grunnvannsundersøkelser med tanke på vannforsyning/reservefor- forsyning til Byrkjelo i Gloppen kommune. 3 alternative undersøkelsesområder var foreslått av Byrkjelo vassverk. Tidligere boringer med testpumping har vist muligheter for grunnvannsuttak i området der Myklebustdalselva og storelva møtes. Det var ikke anledning til å undersøke det foreslåtte området ved Langøya pga. konflikt med jordbruksinter- esser.
Aurdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Undredal, Vassbygdi og Gudvangen. Områdene er prioritert av Aurland kokmmune, og vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Bruk av grunn- vann fra løsmasser og fjell anses som mulig i alle de prioriterte områdene. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte dette.
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
This report summarises the work carried out during cruise 0103 to fjords in Sogn og Fjordane and Møre og Romsdal in June and July 2001 in the project "Regional lanmdslide occurrences and possible postglacial earthquake activity in northwest Western Norway" (Phase B1). This project is a collaboration between NGU, Norsk Hydro ASA. The University of Bergen and the Sogn and Fjordane College, aiming to identify regional slide events and interpret triggering factors for such slides.
I Førdefjordområdet opptrer en rekke forekomster av relativt rutilrike eklogittbergarter. I 1990 ble det utført ny prøvetaking av to av disse forekomstenee, Furuviknipa i Førde kommune og Engebøfjellet i Naustdal kommune. Begge forekomstene inneholder relativt store partier med i størrelsesorden 3 % rutil. Med utgangspunkt i at det kreves en rutilgehalt på omtrent 5 % over en forekomststørrelse på 10-15 mill.
Rapporten meddeler resultater fra IP-målinger i Åsetesetrafeltet, Årdal. Målingene ble utført i tiden 18. -20. august 1980. Hensikten var å bestemme dypet ned til en mineralisert sone som gav tre ikke forklarte IP-anomalier ved gradientmålinger sommeren 1977. Dybdetolkninger ved den midterste av disse anomaliene indikerer en dybde ned til sonen som varierer mellom 4.5 og 7 meter. Ved de to andre anomaliene er dybdene større enn 10 meter. Usikkerheten anslås til størrelsesorden 20-30 %.
En rutilførende eklogitt-amfibolitt-forekomst ved Kvammen er prøvetatt med henblikk på en vurdering av mulighetene for økonomisk utnyttelse av rutil. Undersøkelsen er utført fordi Askvoll kommune har planlagt et boligfelt over deler av forekomsten. Analyseresultatene som er basert på overflateprøvetaking, viser vanlige TiO2-gehalter på 1-3% og med mindre partier opp mot 5-6% TiO2, hovedsakelig som rutil.
I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende.
Det er foretatt georadarundersøkelser av Karnils-haugen ved Hauge i Sandane, Gloppen kommune. Målingene var et ledd i en arkeologisk undersøkelse som gikk ut på å fastslå hvorvidt haugen er en menneskebygh gravhaug/kultsted, eller om dens oppbygging er naturbetinget. Hensikten med målingene var med andre ord å detektere strukturer som kunne fortelle noe om dens opprinnelse. Målingene ble foretatt med 200 MHz antenner, og ga detaljerte opplysninger om strukturene i haugen.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging av løsmassene langs dalbunnen i nedre Lærdal. Det vedlagte kvartærgeologiske kartet i målestokk 1:20 000 er montert og satt sammen ved NGU. Det er foretatt enkle oppfølgende undersøkelser av de viktigste sand- og grusforekomstene. Løsmassene i nedre Lærdal er dominert av de store elveavsetningene.
Kvartærkartene Øye og Vangsmjøsi (gradteig Vang) ble utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, trykt som NGU nr. 374 i 1982. I alt 28 kartblad i 1:50 000 inngår i oversiktskartet. Kvartærkartene i M 1:50 000 foreligger bare i håndtegnet original (+fargekopier) i farger. Beskrivelsen av nærværende to blad er meget kortfattet, og sikter mot en populær fremstilling beregnet for ikke-fagfolk med interesse for mer lokale forhold enn oversiktsarbeidet kan gjengi.
I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er der beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne- og gammalogg, fjellresivitet og strømningsmålinger kombinert med pumping. Undersøkelsene er gjort i en 98 m dyp brønn i Folvåg, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Balestrand ble oppdatert sommeren 1991, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Balestrand kommune har noe under middels mengder med sand og grus av god kvalitet i fylkesmålestokk.
I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenelige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er det beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne-, gamma- og resistivitetswlogg fra en 100 , dyp fjellbrønn ved Holmedal, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane.
Remote sensing technology applied to resource monitoring has been carried out in the Engjebø mountain. These tests combines laboratory measurement of the reflectivity, field measurements and spectral data collected with an airborne hyperspectral scanner. Even though the field measurement on the ground indicted that a spectral separation should be possible, the spectral analyses collected by an aircraft with 10m x 10m resolution, do not give any clear detection of the rock-types.
Georadarmålinger er utført ved 7 lokaliteter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med rasavsetninger. Opptakene fra Fivelstad gir lite informasjonom avsetningstyper og forløp av rasavsetninger mot dypet. Ved Leirdalen viser 200 MHz-opptakene stedvis markerte grenser for raslobene utbredelse. 50 MHz-opptakene indikerer overflaten av fjell på 6-12 m dyp.
Geologien i Hyllestadfeltet er kartlagt med henblikk på å avgrense kyanittførende partier av granatglimmerskiferen.
Gravity measurements have been carried out along 10 profiles in the region in between Naustdal and Engebø. The objective of the measurements was to detect new heavy bodies of eclogite and to map the extension to the depth of the known eclogite at Bygdahaugen. To confirm the ability of the gravity method, two profiles were measured across the known eclogite deposit in Naustdal. The size (depth) of this deposit should be estimated.
I samarbeid med Hyllestad kommune har NGU undersøkt mulighetene for grunnvannsuttak i Salbuosen til vannforsyning i Sørbøvågområdet. Georadarmålinger viser at området domineres av deltaavsetninger med tydelig skrålagning, og grensesonen mellom salt og ferskt grunnvann kan registreres. En utført boring med testpumping og masseprøvetaking viser at massene i skrålagene består av sortert sand og grus.
The Hellevik-Flekke area comprises Precambrian crystalline rocks that have experienced a complex history of deformational and metamorphic events through both Precambrian and Caledonian times. The area can be divided into four different lithological units. The Basal Gneisses, the Flekke Unit, the Gjøl- anger Unit and the Vardeheia Unit.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Blakset Vassverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. En må regne med behov for 3-5 brønner, og 7 alternative borpunkt er foreslått. Borhullene vil krysse ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp. Hullene bores i numerert rekkefølge inntil rikelig vann er oppnådd.
Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter.
Ved avslutning av borsesongen 1987 er det boret 25 hull innenfor et 460 x 200 m stort område i Raudbergdalen. Hullene definerer en del av den østlige begrensningen av det ultramafiske Raudbergmassivet, og viser en relativt flattliggende, 10-30 m tykk talksone langs liggen av massivet, 90-100 m under overflaten.
Vurdering av grunnvannsforsyning til A. Nils T. Fardal, Fardal B Kommunalt byggefelt, Slinde.
The aim of this report is to document the results of a comparative performance test between systems and antennas from two major GPR manufacturers namely Sensors & Software (S&S) from Canada and Malå from Sweden. The Malå RTA system utilizes a parallel endfire antenna configuration which facilitates measurements in rugged terrains as opposed to the bulky S&S perpendicular broadside mode equipment (PulseEKKO) which requires a relatively open terrain to operate.
Geodynamic modelling of the present crustal uplift indicates that the uplift of western Norway and northern Norway is partly due to other mechanisms that the glacioisostatic rebound. We have also deduced a new model based on the 'seismic pumping' mechanism to explain the observed correlation between land uplift and groundwater yield in Norway.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i området ved Bøsætra og langs Strynselva i områdene Stauri - Ytre Lunde og Heggøyna med tanke på grunnvannsuttak for reservevannforsyning til Stryn vassverk. på grunnlag av hydrogeologiske undersøkelser som omfattet 2 georadarprofiler og 4 sonderboringer er det ikke påvist grunnvannsforekomster i området ved Bøsætra som kan være egnet for reservevannkilde for Stryn vassverk.
Fjaler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Haugland, Flekke, Hellevik, Våge, Folkestad og Straumsnes. Områdene er prioritert av Fjaler kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Georadarmålingene ved Eikefjord er utført som supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av ny parsell av riksveg 5 mellom Førde og Florø, dvs. parsellen Kvalvik-Grov, 3-10 kom vestfor Eikefjord sentrum. Hovedformålet med målingene var å få mer og bedre informasjon om variasjonen i løsmassetykkelsen langs vegtraséen. Statens vegvesen ville i denne sammenheng vurdere anvendelsen av georadar til dette formålet. Det er lagt hovedvekt på 2 lokaliteter langs vegtraséen, dvs.
Selje kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Selje, på Faltraket og på Kjøde. Områdene er prioritert av Selje kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter). I forhold til de vannbehov som Selje kommune har oppgitt, blir mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning karakterisert slik: Selje og Flatraken: dårlig (grunnvann i fjell og løsmasser).
Vågsøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Holevik, Bryggja, Kvalheim, Torskangerpollen, Revvik og Ulvesund/Åsmundvåg i Vågsøy kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Vågsøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulig- hetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk.
Undersøkelsene er utført for å kartlegge utbredelsen og tykkelsen av de storefjellskredavsetningene mellom Bjørnarheim og Sanddalsvatnet nordøst forByrkjelo sentrum og Sanddalsvatnet nordøst for Byrkjelo sentrum.Undersøkelsene har omfattet georadarmålinger og refraksjonsseismikk. Målingeneer utført langs fylkesvegen gjennom skredområdet og langs en ny skogsbilsvegnord for fylkesvegen.
Etter forespørsel fra utbyggingsavdelingen i Sogn og Fjordane fylke har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging med oppfølgende sand- og grus- undersøkelser i Eidsdalen og Naustdal. Feltundersøkelsene har bestått i kart- legging, prøvetaking og seismiske undersøkelser. Materialet er senere bearbeidet ved NGU, prøvestøpningene er utført ved FCB NTH. NGU har lagt spesiell vekt på detaljert kartlegging og vurdering av viktige sand- og grusressurser.
This report presents geophysical interpretation of gravity data as part of a project whose main objective is to supplement the mapping of Quaternary geology at Stryn. This is achieved through the extraction of depth to bedrock information with the use of gravity data which in turn yields soil thickness and bedrock morphology maps.

Pages