Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Nesje fort.
The eclogite province of W.Norway is subdivided into 8 geographic regions. The three southernmost of these regions - Holsnøy, Dalsfjord and Førdefjord, are surrounded by large areas without known eclogites, while the regions from Nord-fjord and northwards form parts of a large eclogite province. The rutile content is generally 1-2%; 3-4% rutile or more occur within some eclogites in the Holsnøy (Hordaland), Dalsfjord and Førdefjord (both Sogn and Fjordane) regions.
Målet med prosjektet har vært å beskrive egenskaper og vurdere bruksområder for restprodukter (her kalt Sican) fra A/S Polymers prosess for å fremstille aluminiumskjemikalier fra anortositt. Spesielt er det lagt vekt på å vurdere det som råstoff for pozzolan tilslag i betong og som filler. Aluminium og kalsium i anortositt mineralet går i løsning etter syrebehandling.
Undersøkelsen er foretatt for å vurdere kvalitet og volum av de resterende massene i Bruland massetak. Totalt er det 392.000m3 løsmasser igjen innen massetaket. Ut fra de undersøkelsene som er utført anses 164.000 m3 å ha tilfredstillende egenskaper som betonstilslag. Deler av de resterende mengder kan sannsynligvis også benyttes, men mer detaljerte undersøkelser må utføres for å gi eksakt volum.
Etter forespørsel fra Petter Fjærestad ble det 27/6-1970 foretatt en skiferbefaring på gården Fjærestad, Hovden i Vik. Her finnes to nedlagte, gamle små brudd i takskifer. Bergarten i området består av glimmerskifer, nærmest fløssfjell enkelte steder, andre steder massiv og tykkbenket. Innimellom opptrer smale soner hvor man kan finne brukbare heller. Disse smale sonene er tildels foldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. Hele området er forøvrig mye foldet.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.
En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning til A. Leirvik B. Rysjedalsvika C. Sørbøvågen
Antatt behov 1 000 l/t mot utjevningsmagasin. Anbefaler forundersøkelser i løsmasser v/Salbuosen. Fjellboringsalternativ anvist.
This report provides documentation of the Engebøfjellet eclogite and of the characteristics of garnet within it, including quantitative data on the chemical composition of the garnet, the amounts of garnet present and its grain-size distribution.
Hovedrapport etter grunnvannsundersøkelsene på Steia i Dale i årene 1977 - 1982. Prøvebrønnen foreslås nyttet som produksjonsbrønn.
Undersøkelsesboring ved Tjugen viser muligheter for uttak av grunnvann fra løsmateriale ved Stryneelva. Løsmateriale har en mektighet på ca. 15 m. over fjell, med vannstand ca. 2 m. under markoverflaten. Det er anlagt en Ø 500 mm. rørbrønn.
I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder.
Fortrolig til 01.01.2002. A Reconnaissance study of talc has been carried out in selected parts of the Norfjord area. In the area between Norfjord and Hornindalsvannet a considerable number of ultramafic lenses occur along a certain level in the host rock. The ultramafites are highly schistose and consist primarily of serpentine. Talc-carbonate rocks/soapstone occur along the margins.
During the DuPont/Conoco/NGU Engebøfjellet project (1995-97) 49 boreholes were drilled, altogether 14527 meters. All cores were analysed forTiO2 and Fe2O3 using a portable XRF instrument (Dutokumpu X-Met); approximately 50.000 X-Met analyses were made.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Sogn og Fjordane for 2007 viser at det ble tatt ut ca. 0.4 millioner tonn sand og grus, og produsert 4.8 millioner tonn pukk (knust fjell). Kommuner med de største uttakene av sand og grus var Førde, Stryn, Luster, Årdal og Gloppen. Uttakene varierte fra 30.000 til 100.000 tonn.
This report contains the scientific program and abstract volume for the lectures and posters presented during the Alice Wain Memorial West Norway Eclogite Field Symposium. The lecture and field symposium, held in Selje from June 21st-28th, 2003, focuese on the dynamic processes of high- and ultrahigh- pressure metamorphism and exhumation of eclogites and associated rock tupes. The Symposum commemorates the outstanding to contributions to west Norway eclogite research by the late Dr.
Rapporten inneholder resultater fra magnetiske målinger fra helikopter over et område ved Vik i Sogn, Sogn og Fjordane fylke. Området er i denne rapporten kalt Sogn 82 og dekker ca. 220 km2, og det ble i alt fløyet ca. 1 100 profil- kilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Luster kommune ble oppdatert sommeren -92, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Luster kommune har store resurser av sand og grus og vil være selvforsynt i lang tid framover. Det er ikke registrert pukkverk i drift i kommunen i dag.
FORTUN: Vurdering av grunnvannsmuligheter til tre boligkonsentrasjoner. Muligheten for dypbrønnsboring i fjell og løsmasser ble vurdert. DALE: Vurdering av to forsyningsområder i Dale. Mulighetene for dypbrønnsboring i fjell og utnyttelse av kilder ble vurdert. SOLVORN: Vurdering av vannforsyning til Solvorn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Lærdal ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Lærdal kommune har rikelig med ressurser av sand og grus av god kvalitet og dekker eget behov. Totalt har kommunen reserver på ca. 28 mill.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Langenuen, Selbjørnfjorden, Bjørnafjorden og Austevollområdet (Hordaland) og i Ytre Nordfjord (Sogn og Fjordane) som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom Stavanger og Kristiansund (Kyststamveien). Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. I de to antatt gunstigste områder for fjordkrysning i Langenuen er totalt dyp til fjell i underkant av 400 m.
Oppsummering av grunnvannsundersøkelser i Aurlandsdalen med tanke på vann- forsyning til Aurland. Pristilbud for videre undersøkelser og spesifikasjoner for produksjonsbrønn ved beste lokalitet.
Rapporten beskriver talkmineraliseringene i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, på grunnlag av resultater fra geologisk kartlegging, magnetometri, gravimetri og diamantboriong. Feltet inneholder svært store talkmineraliseringer som er ujevnt fordelt over feltets areal. De største talkforekomstene er knyttet til spesielle foldestrukturer i de ultramafiske bergartene.
I samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, har NGU utført georadarmålinger langs 3 profiler på Bøyaøyri ved Fjærland i Balestrand kommune. Hensikten med målingene var å kartlegge skredmasser og deformasjoner i primære løsmassestrukturer i tilknytning til tidligere tiders fjellskred. Tross salt grunnvann og stedvis liten penetrasjon har georadarmålingene gitt verdifull informasjon om massesammensetning (avsetningstyper) og rasutbredelse.
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartægeologiske kart Sygnefjell, som ble utarbeidet sammen med 27 tilsvarende kart 1:50 000 som grunnlag for kvartægeologisk oversiktskart Jotunheiemen M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1983). Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med særlig vekt på glasiasjonshistorien. Både kartet og beskrivelsen bygger i stor grad på T.O. Vorrens arbeider av 1970 og 1973 (se litteraturlisten). Det henvises til innholdsfortegnelsen.
Avviksmåling av borhull i Raudbergfeltet med ABEM Reflex-Fotobor.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 38 steder på Vestlandet.
I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering.
Det er gjort måling av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Ytre Hafstad boligfelt. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Geometrics GRS 410). Radioaktive mineraler er funnet i veiskjæring langs Bøgardsveien. De radio- aktive mineralene er orthitt og thorianitt som begge vanigvis er thoriumdomin- ert, noe som også analyser av lokaliteten viser.
Feltarbeidet ble utført i tiden 23.5 - 4.6 1977 av Atle Sindre, Roger Mathisen og Arthur Meek. Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det tilsammen målt 4 400 m seismiske profiler. Sand og morenelag med varierende tykkelse ble påvist. Største påviste overdekketykkelse i Hoddevik var 50 m, i Ervik var den 35 m.
Det er tatt ut tre borelokaliteter i fjell med tanke på grunnvannsforsyning til Vangsnes. Behovet er ca. 13 000 l/t som konstant ytelse.
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)
Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering.
Rutil/eclogitt-forekomster i Sunnfjord representerer en "ny" type rutil- forekomst som kan få stor økonomisk betydning i framtiden. Den mest kjente av forekomstene er Engebøfjellet på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune; den var gjenstand for omfattende undersøkelser i 1995-97 i regi av det amerikanske indiustriselskapet DuPont og det da DuPont-eide oljeselskapet Norske Conoco.
Omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i Skjolden.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.

Pages