Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Avviksmåling av borhull i Raudbergfeltet med ABEM Reflex-Fotobor.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sogn og Fjordane. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.
Rapporten er en beskrivelse til det kvartægeologiske kart Sygnefjell, som ble utarbeidet sammen med 27 tilsvarende kart 1:50 000 som grunnlag for kvartægeologisk oversiktskart Jotunheiemen M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1983). Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med særlig vekt på glasiasjonshistorien. Både kartet og beskrivelsen bygger i stor grad på T.O. Vorrens arbeider av 1970 og 1973 (se litteraturlisten). Det henvises til innholdsfortegnelsen.
Rapporten beskriver talkmineraliseringene i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, på grunnlag av resultater fra geologisk kartlegging, magnetometri, gravimetri og diamantboriong. Feltet inneholder svært store talkmineraliseringer som er ujevnt fordelt over feltets areal. De største talkforekomstene er knyttet til spesielle foldestrukturer i de ultramafiske bergartene.
I samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, har NGU utført georadarmålinger langs 3 profiler på Bøyaøyri ved Fjærland i Balestrand kommune. Hensikten med målingene var å kartlegge skredmasser og deformasjoner i primære løsmassestrukturer i tilknytning til tidligere tiders fjellskred. Tross salt grunnvann og stedvis liten penetrasjon har georadarmålingene gitt verdifull informasjon om massesammensetning (avsetningstyper) og rasutbredelse.
Det antas mulig å lage kunstig infiltrasjonsgrøft ved utskifting av massene.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Luster kommune ble oppdatert sommeren -92, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Luster kommune har store resurser av sand og grus og vil være selvforsynt i lang tid framover. Det er ikke registrert pukkverk i drift i kommunen i dag.
Beskrivelse på kartet
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Langenuen, Selbjørnfjorden, Bjørnafjorden og Austevollområdet (Hordaland) og i Ytre Nordfjord (Sogn og Fjordane) som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom Stavanger og Kristiansund (Kyststamveien). Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. I de to antatt gunstigste områder for fjordkrysning i Langenuen er totalt dyp til fjell i underkant av 400 m.
Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet.
Det er gjort måling av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Ytre Hafstad boligfelt. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Geometrics GRS 410). Radioaktive mineraler er funnet i veiskjæring langs Bøgardsveien. De radio- aktive mineralene er orthitt og thorianitt som begge vanigvis er thoriumdomin- ert, noe som også analyser av lokaliteten viser.
I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering.
Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging av løsmassene langs dalbunnen i nedre Lærdal. Det vedlagte kvartærgeologiske kartet i målestokk 1:20 000 er montert og satt sammen ved NGU. Det er foretatt enkle oppfølgende undersøkelser av de viktigste sand- og grusforekomstene. Løsmassene i nedre Lærdal er dominert av de store elveavsetningene.
I Førdefjordområdet opptrer en rekke forekomster av relativt rutilrike eklogittbergarter. I 1990 ble det utført ny prøvetaking av to av disse forekomstenee, Furuviknipa i Førde kommune og Engebøfjellet i Naustdal kommune. Begge forekomstene inneholder relativt store partier med i størrelsesorden 3 % rutil. Med utgangspunkt i at det kreves en rutilgehalt på omtrent 5 % over en forekomststørrelse på 10-15 mill.
Rapporten meddeler resultater fra IP-målinger i Åsetesetrafeltet, Årdal. Målingene ble utført i tiden 18. -20. august 1980. Hensikten var å bestemme dypet ned til en mineralisert sone som gav tre ikke forklarte IP-anomalier ved gradientmålinger sommeren 1977. Dybdetolkninger ved den midterste av disse anomaliene indikerer en dybde ned til sonen som varierer mellom 4.5 og 7 meter. Ved de to andre anomaliene er dybdene større enn 10 meter. Usikkerheten anslås til størrelsesorden 20-30 %.
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
Det er tatt ut tre borelokaliteter i fjell med tanke på grunnvannsforsyning til Vangsnes. Behovet er ca. 13 000 l/t som konstant ytelse.
Det ble foretatt målinger på to steder, først ved Grimeli gruve og deretter ved Vågedalen gruve, 7-8 km rett øst for Grimeli. Det er antatt at Grimeli og Vågedalen gruver ligger i et sammenhengende drag av kisførende soner. Tiden tillot ikke målinger langs hele draget. I feltet ved Grimeli gruve ble det påvist en rekke ledende soner, et par fort- setter 1 500 m i østlig retning.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
This report summarises the work carried out during cruise 0103 to fjords in Sogn og Fjordane and Møre og Romsdal in June and July 2001 in the project "Regional lanmdslide occurrences and possible postglacial earthquake activity in northwest Western Norway" (Phase B1). This project is a collaboration between NGU, Norsk Hydro ASA. The University of Bergen and the Sogn and Fjordane College, aiming to identify regional slide events and interpret triggering factors for such slides.
Aurdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann er vurdert for områdene Undredal, Vassbygdi og Gudvangen. Områdene er prioritert av Aurland kokmmune, og vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende kartmateriale og rapporter. Bruk av grunn- vann fra løsmasser og fjell anses som mulig i alle de prioriterte områdene. Feltundersøkelser er nødvendig for å bekrefte/avkrefte dette.
Kvartærkartene Øye og Vangsmjøsi (gradteig Vang) ble utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, trykt som NGU nr. 374 i 1982. I alt 28 kartblad i 1:50 000 inngår i oversiktskartet. Kvartærkartene i M 1:50 000 foreligger bare i håndtegnet original (+fargekopier) i farger. Beskrivelsen av nærværende to blad er meget kortfattet, og sikter mot en populær fremstilling beregnet for ikke-fagfolk med interesse for mer lokale forhold enn oversiktsarbeidet kan gjengi.
Det er utført grunnvannsundersøkelser med tanke på vannforsyning/reservefor- forsyning til Byrkjelo i Gloppen kommune. 3 alternative undersøkelsesområder var foreslått av Byrkjelo vassverk. Tidligere boringer med testpumping har vist muligheter for grunnvannsuttak i området der Myklebustdalselva og storelva møtes. Det var ikke anledning til å undersøke det foreslåtte området ved Langøya pga. konflikt med jordbruksinter- esser.
Boreplasser i fjell er tatt ut fra supplerende vannforsyning til akvakulturstasjon. Som et alternativ anbefales løsavsetninger ved Sogndal utprøvet med tanke på grunnvannsuttak.
Vurdering av grunnvannsforsyning til A. Nils T. Fardal, Fardal B Kommunalt byggefelt, Slinde.
I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er der beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne- og gammalogg, fjellresivitet og strømningsmålinger kombinert med pumping. Undersøkelsene er gjort i en 98 m dyp brønn i Folvåg, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane.
The aim of this report is to document the results of a comparative performance test between systems and antennas from two major GPR manufacturers namely Sensors & Software (S&S) from Canada and Malå from Sweden. The Malå RTA system utilizes a parallel endfire antenna configuration which facilitates measurements in rugged terrains as opposed to the bulky S&S perpendicular broadside mode equipment (PulseEKKO) which requires a relatively open terrain to operate.
Gravity measurements have been carried out along 10 profiles in the region in between Naustdal and Engebø. The objective of the measurements was to detect new heavy bodies of eclogite and to map the extension to the depth of the known eclogite at Bygdahaugen. To confirm the ability of the gravity method, two profiles were measured across the known eclogite deposit in Naustdal. The size (depth) of this deposit should be estimated.
Geologien i Hyllestadfeltet er kartlagt med henblikk på å avgrense kyanittførende partier av granatglimmerskiferen.

Pages