Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

444 results
Fives lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regard to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
A project was begun in cooperation with NGU, Norsk Hydro, the University of Bergen and the Sogn & Fjordane College with the aim to study regional slide events and interpret triggering factors for such slides. The project involves intrpretation of pre-existing and new seismic reflection profiles and multi- beam-echosounder data and a large scale sampling program to analyse Quaternary fjord sediments.
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.
Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU og Mineralutvikling A/S utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i fylket. I tillegg er et omfattende skriftlig materiale fra tidligere undersøkelser og driftsperioder gjennomgått og sammenstilt.
Kvernstein, Steinbrudd I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse. Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt.
Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løsmassene i Hjelledalen. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, sjaktgraving og prøvetaking. Det foreløpige kvartærgeologiske kartet foreligger i sort/hvitt kopi M 1:20 000 og er tegnet på et sammensatt topografisk grunnlag innenfor de offisielle kartbladene AWX 092093 og BDE 092093. Løsmassene i Hjelledalen er konsentrert til selve dalbunnen, hvor elve- og breelvavsetninger dominerer.
Furuhovden olivinstensforekomst ble prøvetatt med håndslåtte prøver og med utskutt materiale. Prøvene ble analysert,det ble foretatt differensialtermisk analyse av prøvene og det ble mikroskopert. Det ble foretatt sliptellinger. Tidligere var det lovbestemte krav til olivinsten. Den ble inndelt i en A og en B kvalitet. Furuhovdens olivinsten svarer nærmest til kvalitet B. Den har ikke samme kvalitet som olivinsten fra Almklovdal (A/S Olivin).
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt.
Gull og platinametaller(Pt, Pd, Rh, Ru, Tr, Os) er analysert i tidligere inn- samlede løsmasseprøver fra Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble samlet inn i 1984-85 i forbindelse med et goekjemisk kartleggings- prosjekt som ble avsluttet i 1986 (NGU-rapport nr. 86.087). Den regionale fordeling av gull i 628 bekkesedimenter og 551morenep+røver er kartlagt over hele fylket, mens platinainnholdet er undersøkt i 100 bekke- sedimenter fra indre Sogn (Jotunmassivet) og Nordfjord.
I dette vedlegget til rapporten: Jordsmonnets motstand mot forsuring i Sogn og Fjordane fylke, er det gitt forklaring til endel definisjoner som er brukt i rapporten. Videre inneholder vedlegget tilsammen 69 kartbilag og 118 tekstbilag. Alle rådatakart, statistiske parametre og analyseresultater er vist i tabeller, diagrammer og analyselister.
I 1983-96 gjennomførte NGU i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune en kartlegging av den geokjemiske fordeling av opptil 40 grunnstoffer i fylket. Hovedhensikten med kartleggingen var å klarlegge mulighetene for funn av mineralske råstoffer. Denne rapporten tar for seg hvordan materialet er forsøkt nyttet i miljø- kjemisk sammenheng.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Som et ledd i undersøkelser av Statens bergrettigheter ble det høsten 1979 foretatt en befaring av Jækteneset kisforekomst ved Villsvik på Hisarøy i Gulen. Forekomsten som består av enkelte 1 - 5 mm mektige striper og en ubetydelig impregnasjon av svovelkis tilknyttet de vestre deler av en ca. 50 x 100 m stor gabbrokropp, er uten økonomisk interesse.
Formålet med disse undersøkelsene var å kartlegge grunnvannsressurser i området Naustdal sentrum - Ullaland med tanke på ny vannkilde til Naustdal vassverk som har et vannbehov på ca 12 l/s. Tidligere undersøkelser har vist muligheter for å ta ut grunnvann fra et grovt topplag av sand og grus på elveavsetninger ved Reiakvam og Kvame. På grunn av forventet konflikt med dyrket mark, flomutsatte områder og stort vannbehov (12 l/s), anses disse alternativene for lite gunstig.
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive.
Gravity data have been interpreted with a view to determining the depth extent of the Devonian Hornelen Basin. We find that the Hornelen Basin has a maximum depth of 3-4 km (below sea level). Uncertainity in the modelling originates in the low density contrast between the Devonian sedimentary rocks and the crystalline basement rocks. There is a rather close correlation between surface geology and gravity maps, which provides constraints on the gravity modelling.
Gloppen kommune er en A-kommine i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Byrkjelo, Reed, Hunskor-Dale-Kåle, Hennebygda, Solheim og Eimhjellen i Gloppen kommune er vurdert på grunnlag av felt- befaring. I områdene Reed og Byrkjelo er det i tillegg utført sandspiss- undersøkelser/sonderboringer. Områdene er pekt ut av Gloppen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Det er utført enkelte spredte befaringer av malmforekomster i Sogn og Fjordane. Formålet har vært å oppnå en bedre oversikt over forekomster for hvilke en på forhånd satt inne med liten eller ingen kunnskap. Det gis en kort omtale av de enkelte forekomster hvor også de forekomster som ikke er gjenfunnet blir tatt med.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Skjolden og Gaupne.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 2B, 1983 ved Framfjord i Sogn. Måling av hullet med hensyn til påvisning av magnetiske poler og deres retning i forhold til borhullet er umulig, da borhullet er alt for steilt og borhull nr. 2 med det gjensittende borrør er for nært.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 8000 m. I Hafslo- profilet var overdekket ganske tynt, mens det på Svolvorn kom opp i ca. 40 m. De riktig store mektigheter ble registrert i Gaupne, hvor det maksimale beregnede dyp til fjell var bortimot 150 m.
Etter initiativ fra Stryn kommune er et anortosittfelt i Markane en mils veg vest for kommunesenteret, undersøkt i ressurssammenheng. Anortositten viser seg å være lys grå og veksler mellom å være relativt massiv og noe skifrig. Den er stort sett mye oppsprukket. Mekaniske tester av bergarten viser at den er middels til god etter norske krav, og er godt egnet til vegformål innenlands.
Kartblad 1117 IV er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. På grunn- lag av isskuring er to isrørsleretningar av ulik alder rekonstruerte, ei vestleg som må vere av pre-Yngre Dryas alder og ei NNV som korresponderar godt med Yngre Dryas - endemorenen. Kornfordeling og bergartsinnhold av lausmassane er undersøkt. Morenematerialet er gjennomgåande sandig og grusig. Morenematerialet må karakteriserast som lokalt. Breelvmateriale er funne på Furuneset. Furset og ved Askvoll sentrum.
Denne rapporten gir en beskrivelse og oppsummering av arbeid utført av NGU i forbindelse med fjellskredundersøkelser i Sogn og Fjordane. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing på fjellskredundersøkelser for å kartlegge potensielle ustabile fjellpartier. I samarbeid med fylkesgeologen har NGU identifisert 37 potensielle ustabile fjellpartier. De fleste av disse lokalitetene ble befart i løpet av den første feltsesongen i 2007.
Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.
Ultramafiske bergarter i Hornindal og Nordfjordeid området ble undersøkt etter initiativ fra Fylkesgeologen i Sogn og Fjordane. Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. Den har ingen interesse som olivinråstoff. Andre ultramafiske bergartskropper i Rødgrøtdalen, ved Villevatnet, Løset- nakken, Helsetnakken, Vårseter - Alsaker og Kvioseter - Nornes er undersøkt.
Ved omvandling av titanrike basiske bergarter til eklogitt vil titan for en stor del finnes i rutil. Rutilgehalt på over 4% i eklogitt ansees å være av økonomisk interesse. Eklogittisering av titanrike basiske bergarter i Dalsfjellområdet i Gulen er tilknyttet et uregelmessig skjærsonesystem. Stort sett er de eklogittiserte partier små (50 m lange) og uregelmessige. Tre områder (Slengesol, Nordal og Kjelby) synes å inneholde sammenhengende eklogitt over minste 400 m lengdeutstrekning.
BYGSTAD: Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell ble vurdert. Det ble tatt ut 7 steder for plassering av eventuelle borhull. ERDAL: 2 alternativer ble tatt ut for plassering av borhull. KLAKEGG: Mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Stardalselva ble vurdert. SUNDE: Planlagt boligfelt for 120 boliger. Dypbrønnsboring i fjell ble realistisk. Mulighetene for uttak av vann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Bergavatnet ble vurdert.
Rapporten omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Gaupne fra løsavsetningene langs Jostedøla.
De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%.

Pages