7 results
Det er tidligere utført geofysiske målinger både i området Lykketjønn - Styggtjønn og ved Åmot Kobbergrube, og det henvises til følgende rapporter i NGU's arkiv: nr. 65, 117, 135 A, 854 og 862. Første del av foreliggende undersøkelse var en fortsettelse av målingene som er omtalt i rapportene 854 og 862, mens siste del - ved Åmot - var en mer eksperimentbetont undersøkelse.
Brev: 3381/70G Bergarten er grønnstein og kvartskeratofyr som synes alminnelig brukbart utviklet med tanke på vannmengder til borehull. Borested ble anvist.
Brev: 2995/70G Bergarten er en relativt tett og massiv grønnstein, moderat til dårlig som vanngiver. Borested ble anvist.
Brev: 2881/70G Vannbehovet på 20-30 m³/time gjør fjellboring uaktuell som vannkilde. Deltaet som meieriet ligger på kan kansje være egnet. Dette vil grunnundersøkelser kunne gi svar på. Inntak direkte på dypet i Selbusjøen er en tredje og kansje mest hensiktsmessige løsning på kildespørsmålet.
Formålet med boringen var å undersøke skifer som ledd i en geologisk undersøkelse utført av Øyvind Gvein. Det ble boret 2 hull, det første til 53,65 meter dyp, det andre til 37,80 meter dyp. Fjellet var sterkt oppsprukket og dette førte til små opptak. Videre var det en del leirlepper. Hull 1 måtte flyttes av denne grunn. Ellers gikk boringene bra. Tekniske rapportskjemaer og økonomisk oversikt er lagt ved rapporten. Resultaene av boringene er meddelt av Ø. Gvein i NGU Rapport nr. 907.
Målingene omfattet 10 hull boret mot dypet fra nivå 930 i profilene 130, 132, 134 og 136. Hullene er påsatt dels vertikalt, dels skrått, og har varierende lengde fra ca. 100 meter til ca. 200 meter. Formålet med boringene og målingene har vært å undersøke dypmalmens fort- settelse mot vest. GM var i perioden 1955- 1960 engasjert flere ganger i for- bindelse med undersøkelsene av forekomsten. Det kan vises til bl.a. rapportene nr. 289 og nr. 224/235 C.
Det vises til J. G. Engzelius' diplomoppgave som foreligger som NGU Rapport nr. 811, og til GM Rapport nr. 50 over geofysiske målinger i 1946. Det vises også til NGU Rapport nr. 883 over ledningsevnemålinger på malm- og bergartsprøver fra feltet. Hensikten med de nye målingene var å finne ut om kombinerte potensialmålinger (IP) er egnet til å påvise kromittmineraliseringene i feltet. Målingene tyder på at IP-metoden kan være egnet.