16 results
Etter anmodning fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Trondheim, ble det utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i tids- rommet 8/11-3/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitets- bestemmelse av klebersteinen på vestsiden av de to dagbruddene. Det er påsatt 8 loddhull. Samlet borlengde var 107.75 m. Resultater: Klebersteinens homogenitet varierer langt sterkere enn tidligere antatt.
Området ble i 1941 undersøkt ved elektromagnetiske (Turam) og magnetiske målinger, GM Rapport nr. 24. Denne rapporten konkluderer med at det ikke var indikert mineraliseringer av betydning ved Slettmo grube og Pustbakken skjerp. Foreliggende undersøkelse var et samarbeid mellom A/S Kobberverk og NGU. NGU hadde behov for å prøve sitt utstyr for IP-målinger og det var dessuten av interesse å få klarlagt om det fremkom anomalier på de kjente forekomster ved IP-metoden.
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen.
I forbindelse med et veiprosjekt mellom Flatåsen og Huseby skulle grunnforholdene undersøkes for et bro-alternativ Kolstad - Tonstad. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode, og de resulterende diagrammene later til å ha gitt grunnlag for noenlunde entydige tolkninger. Det ble registrert overdekninger som varierer i tykkelse fra 20 til 70 meter.
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva.
Arbeidet er utført som et fellesoppdrag for Stenkontoret og Opdalsten A/S. Formålet var på den ene side å studere undersøkelsesmetoden og på den annen side å belyse forekomsten. Det ble boret ialt 3 hull. Skiferens helning er ca 20 grader mot SØ ved alle borplasser. Resultater: 1. Skifersonen som i dag brytes fortsetter mot dypet i fallets retning etter hvert med en stigende mengde mindreverdig overfjell. 2. Skiferens spalteegenskaper forandres ikke mot dypet. 3.
Dypene til fast fjell skulle bestemmes langs et system av kryssende profiler i et relativt flatt område, med tanke å utbygging av et fremtidig universitet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk rfraksjonsmetode. Grunnprofilene ble tegnet med støtte i bordata. Lydhastigheten i toppsjiktet varierte mellom ca. 300 m/s. og ca. 600 m/s. I leira var hastigheten 1400 - 1500 m/s., og i det faste fjell ca. 5000 m/s.
Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.
Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen).
Målingene blle utført i årene 1964, 1965, 1966 og 1967. Det ble målt 52.269 km profillengde og et areal på ca 27.300 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble tildels også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger.
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5.
Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn.
Oppdraget er gitt av Oppdal Almenning. Bergartene i området består av mørke, glimmerrike gneiser og kvartsittskifre i sonevis oppbygning. Sonene løper i retning ØNØ og har en helning mot SSØ på 20-30g i de høyereliggende områder og 50-60g i liene mot Åmotsdalen. Resultat: Skifersonen som brytes av Opdalsten A/S på naboeiendommen, fort- setter sannsynligvis inn på Almenningens område.
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås.
Fjellets beliggenhet skulle forsøkes bestemt langs traseen for en påtenkt ny jernbanebro over Nidelva ved Brattøra. Det var sterk grunnstøy i måleområdet, og en kunne ikke detonere sprengladninger så langt vest på Brattørsiden som ønskelig. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble ikke gode. Særlig gjelder det strekningen på land i øst. På vedlagte figur er det likevel angitt en grense for "indikert fjell".