6 results
Undersøkelsen gjalt bestemmelse av overdekkets mektighet for å klargjøre spørsmål i forbindelse med fundamentering av et skolebygg. Tomta var delvis utgravet, slik at øverste løse lag i større eller mindre grad var skrapet bort. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode langs 9 profiler. I øvre løse lag ble det registrert lydhastighet ca. 500 m/s. Herunder ligger et leirsjikt med hastighet 1600 - 1800 m/s. Fjellet viser gjennomgående en hastighet av ca. 5000 m/s.
Undersøkelsens formål var å klarlegge grunnforholdene med henblikk på fundamentering av et påtenkt nybygg ved Østmarka Sykehus. Det ble bestemt at man skulle foreta en kombinasjon av seismiske dybdemålinger og diamantboringer. De seismiske undersøkelser ble foretatt etter vanlig refraksjonsmetode langs 3 profiler. På grunlag av de seismiske målinger ble det boret i alt 8 hull. Overalt ble det boret minst 50 cm. ned i fast fjell. Målingene og boringene stemte godt overens i alle borhull.
Det ble foretatt en geofysisk måling fra fly over et ca. 120 km2 stort område rundt Løkken. Det ble fløyet med en profilavstand på 400 meter og en høyde over bakken på 160 meter. Det ble målt magnetisk med et flux-gatemagnetometer og elektromagnetisk med et måleutstyr bygget av Geofysisk Malmleting. Resultatene er gjengitt som kart med en fotomosaikk i målestokk 1: 20 000 som grunnlag.
Hullene er boret på den såkalte Vestmalmen - Hovedmalmens fortsettelse mot vest. Målingene foregikk ved 500 per. vekselstrøm ut fra kabel utlagt i dagen- kabelretning øst-vest- og med direkte strømtilførsel til østre ende av Vest- malmen. Under oppdrag 224 (Kjell Overholt) ble det målt i 13 hull, og under oppdrag 235 C (G.F. Sakshaug) i 6 hull.
De bergmessige undersøkelser som etter hvert ble intensivert førte i 1956-57 til at det ved diamantboring fra gruben ble påvist en forholdsvis mektig malm- sone i 650 meter dyp vest for Hovedmalmen. Etter at vestmalmen nå var til- gjengelig for direkte strømtilførsel, åpnet det seg muligheter for nøyere geofysisk kartlegging. Ved foreliggende undersløkelse ble det utført vanlige Turammålinger. Kabel ble lagt ut langs linje 1 200 N (ca.
Befaringen ble foretatt etter oppfordring fra Kontoret for områdeplanlegging i Sør-Trøndelag og Stjørna kommune. Formålet med befaringen var å foreta en vurdering av helleforekomster som kommunen planlegger drift på. Bergartene i området er gneiser av forskjellig opprinnelse. Helleforekomstene ligger sannsynligvis i en meget steiltstående antiklinal. De aktuelle forekomster ligger uheldigvis nær foldekneet i antiklinalen og bærer tydelig preg av dette.