Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

157 results
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Det var ønsket vann til en bolig. Bergarten er Nordmarkitt, forholdsvis grovkornet. Boreplass ble tatt ut.
Overflatejorda i Sinsen barnehage har blitt undersøkt. Det er påvist blyforurensning i den del av barnehagen. Det anbefales tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser.
NGU har i samarbeid med Eiensoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i bydel Frogner i Oslo. I 3 av barnehagene (25%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i fire av de undersøkte barnehagene.
Forkortet: NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overflatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført av Trondheim kommune i 1994.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 79 barnehager/-parker i bydel Vestre Aker i Oslo. I 31 av barnehagene (39 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, arsen, kadmium og/eller nikkel anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 18 barnehager i bydel Grünerløkka i Oslo. I 12 av barnehagene (67%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, kvikksølv, arsen og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 16 av de undersøkte barnehagene.
Det var ønsket vann til husholdningsbruk. Bergart var Nordmarkitt. Boreplass er tatt ut.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 22 barnehager/-parker i bydel Sagene i Oslo. I 9 av barnehagene (41%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren og/eller bly anbefalte tiltaksgrenser. I én av disse barnehagene overstiges i tillegg anbefalt tiltaksgrense for kvikksølv i jorda.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Veiarbeid hadde ødelagt eksisterende brønn, og det skal bores en ny fjellbrønn. Ikke synlig fjell på tomten, men bergarten i distriktet er Nordmarkitt. Borested ble tatt ut.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Denne rapporten viser hvordan et aktsomhetskart for forurenset grunn skal utarbeides. Viktige elementer i malen er: 1) en forurensningshistorisk kartlegging utført av en profesjonell historiker, 2) en systematisk geokjemisk kartlegging for å avgrense områder med lavgradig (byjord) forurensning. Et aktsomhetskart forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset.
På oppdrag fra Jernbaneverket Utbygging har NGU utført en oppgradering av det geologiske og geofysiske grunnlagsmaterialet langs planlagt jernbanetrasé Oslo - Ski og framstilt dette i digital form.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 36 barnehager, alle beliggende innenfor Ring 2 i Oslo. I 19 av barnehagene (53%) overstiger jordas innhold av benzo(2)pyren, bly, arsen, kvikksølv eller PCB anbefalte tiltaksgrenser.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer til byjord hvis en betydelig andel av prøvene har et blynivå på 100 mg/kg eller mer.
Acoustic methods including GeoSwath 250 kHz interferometric sonar and TOPAS parametric sub-bottom profiler have been used to determine the volume of dredged sediments disposed in the natural submarine depression at Malmøykalven in the inner Oslofjord since the beginning of the Oslo harbor remediation project in 2006.
På eiendommen er det en gravet / utsprengt brønn som påstås skadet i forbindelse med at kommunen sprengte en grøft nær ved. En vurdering av mulig årsakssammenheng blir gitt.
Det var ønsket vann til to planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I 1976 ble det boret en brønn i fjell på eiendommen, nær nabogrensen mot nord. I 1987 boret naboen i nord en fjellbrønn, og det blir gitt en vurdering av mulige konflikter.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Oslo og Akershus fylker. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 191 sand- og grusforekomster og 26 pukkverk i Oslo og Akershus. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 450 mill.kubikkm.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Koordinater Bh 2: 32V 604940 6641350 (WGS84) Bh 8:: 32V 604500 6643130 (WGS84) Bh 11: 32V 604950 6644025 (WGS84) Borehullsinspeksjon med akustisk televiewer er utført i tre borehull (Bh2, Bh8 og Bh11) i Østmarka, Oslo. Undersøkelsen ble utført som en del av forprosjektet "Miljøsikre og Samfunnstjenlige tunneler". Hensikten var å vurdere metodens anvendbarhet mot ingeniørgeologiske problemstillinger.
Denne veilederen er ment å brukes ved forvaltning av forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Som en del av prosjektet "Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo/Akershus samt en estimering av fremtidige mengder gravemasser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvorvidt Oslo/Akershus trenger et byjordsdeponi. Det finnes flere måter å beregne mengden gravemasser, men ingen av dem gir et absolutt svar.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Som en del av forprosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige Tunneler" har NGU testet ut akustisk og optisk televiewer. Det ble leid en optisk televiewer, BIPS, Raax Co, Japan fra Malå Geoscience og en akustisk Televiewer fra Robertson Geologging (UK). Ut fra de erfaringer en gjorde anskaffet NGU våren 2000 optisk televiewer, OPTV, fra Robertson Geologging. Målinger er gjort i flere brønner bl.a. ved Holmedal, Askvoll kommune i Sogn og Fjordane og i Østmarka i Oslo.
En del av prosjektet "Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorinerte bifenyler (PCB), alifater samt dioksiner i urban jord i Oslo. Et aktsomhetskart for forurenset grunn viser hvor det er sannsynlig at grunnen er forurenset, noe som vil være et nyttigt verktøy i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Prøvetakingen ble foretat
Bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater påvises over deteksjonsgrensenivå i 40% av jordprøver samlet inn fra 20 barnehager i Oslo. For polybromerte difenyletere (PBDE) ligger nivået i en del av prøvene over tidligere rapportert bakgrunnsnivå.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.

Pages