Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

101 results
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
I prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) og oppfølgende grunnvannsundersøkelser foretatt i perioden 1990-1994 er det gjort detaljert kartlegging av grunnvanns- ressursene ved ca. 40 forsyningssteder i 20 kommuner. Det er gjort over 5 km med sonderboring, satt ca. 150 prøvebrønner, gjort 18 langtids prøvepumpinger, boret 23 fjellbrønner og foretatt 565 vannanalyser.
Oppdraget er gitt NGU i brev av 3/10-1968. Oppdragsgiver; Leangen Fabrikk- er A/S. Oppdragets art: 1) Undersøke hvilke muligheter det er for egnet stein i nærheten av Lia Pukkverk. 2) Alternativt andre steder i Trondheims nærhet. 3) Alternativt andre steder i Trøndelag. Undersøkelsens målsetting var å påvise en bergart som egner seg til produksjon av steinull.
For å få en bedre regional oversikt over fordelingen av edelmetaller i Nord- Trøndelagprogrammets programområde, er et større antall analyser av gull og platinametaller i bekkesedimenter sammenstilt og presentert på karter i måle- stokkene 1:500.000. I resultatene forekommer flere interessante anomale provinser for både gull og platinametallene (Pt, Pd, Rh). Flere av anomaliene forekommer i områder hvor det fra før ikke er kjente mineraliseringer.
Forkortet: Rapporten er en gjennomgang av målsetning og strategi for malmundersøkelsene i Nord-Trøndelagsprogrammets regi, og det prosjektarbeid som er utført siden programmets start i 1987. Det legges til slutt frem et forslag til arbeidsplan frem til 1996.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984 - 1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner, mens i NGU-rapport nr. 92.150 er rapportsammendragene ordnet etter tema. Denne rapporten + NGU-rapport nr.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984-1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke tema som er blitt behandlet i de enkelte rapportene, men i NGU-rapport 92.149 er rapportsammendragene ordnet slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Tyngdemodellering er gjort langs en profil på tvers av Trondheimsfeltets dekkeenheter. Modelleringen viser at tykkelsen av Trondheimsdekket langs en profil fra vestranden til svenskegrensa er 3 til 4 km i de vestlige deler under Størendekket ved Byneset. Dypet er jevnt østover et stykke før dekkene blir tykkere i de sentrale deler av Trondheimsfeltet. I de sentrale deler (Stjørdal til Flora) er det to modeller som begge gir god tilpasning. 1. En "dyp" modell, dypere enn 12 km. 2.
Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen.
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
Rapporten er en formell sluttrapportering av "Samordnet geologisk fylkesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen", som i tillegg til en innledende beskrivelse av mål, intensjoner og økonomi gir en kortfattet produkt- og nytteverdibeskrivelse for fagområdene berggrunn, løsmasser, sand/grus/pukk, geokjemi, geofysikk, grunnvann/infiltrasjon, maringeologi, malm, industrimineraler/naturstein og databaser/GIS.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000 ved avslutningen av Fase 0 for det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. En plan for berggrunnskartlegging i de første fire årene av selve programmet er fremlagt.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegging innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya.
In the first part of the report, a synopsis is presented of the general geology and tectonostratigraphy of this part of Central Norway, with a slightly more detailed account given of the geology of Fosen Peninsula. The second part comprises an excursion guide, spanning 3 days, covering the southern district of Fosen from Rørvik to Ørland and to the outer coast near Sandnes; and then continuing along the Verran Fault (Møre-Trøndelag Fault Complex) via Verrabotn and Beitstadfjorden to Steinkjer.
Midt-Nordenekskursjonen 1991, kvartærgeologisk del, har til nå vært avholdt hvert år med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Geologer fra andre institusjoner i de tre land deltar også. Ekskursjonen i år starter på Røros, går videre til Hitra og Frøya, til Fosen- halvøya og avsluttes i indre Trondheimsfjordsområdet. Det vil bli demonstrert lokaliteter og diskutert både publiserte og upubliserte data, og rapporten tar for seg hovedtrekkene av dette.
Groundwater contribution to a mountain stream channel, Hedmark, NorwaySylvi Haldorsen, Jens-Olaf Englund, Per Jørgensen, Lars A.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
Landsat-5 Thematic Mapper (TM) data has been used to map linear structures of three areas of Trøndelag, central Norway, where offshore activities demand more information about geological structures. The aim of the project was to utilise digital TM-data through an image processing system to enhance detection and analysis of large-scale planar structural features in the bedrock of these areas.
De fleste befarte skjerp og mineraliseringer i området viser anrikninger av edelmetaller (gull og sølv). Den polymetalliske Fines gruve inneholder 0.7 ppm Au (en enkeltprøve viser 6.9 ppm) og 35 ppm Ag ujevnt fordelt i en kobber- kismalm i tilknytning til pressede suprakrustale bergarter. Molybden er anriket i Ørsjødalsforekomstene og i Skaudalen. Skaudalen inneholder 06. ppm Au og 3.3% Cu (snitt) i tillegg til flere uvanlige mineraler (thulitt, scheelitt, gedigen kobber og sink (?).
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides.Terje Thorsnes, Helge LøsethSide(r): 1-18
Rapporten gir en samlet oversikt over 7438 prøvelokaliteter hvor det i period- en 1983 til 1989 er samlet inn bekkesedimenter for kjemisk analyse. Under- søkelsen er et ledd i den regionale geokjemiske kartleggingen innenfor NGUs samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya (Nord-Trøndelagsprogrammet). Prøvelokaliteter er stedfestet på kart i M711- serien fra Statens Kartverk i målestokk 1:50 000 (4 vedlegg) og koordinater er angitt i tabeller.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad.
Basert på tolkning av multistrålebatymetri, seismikk og korte sedimentkjerner fra Strindfjorden/Trondheimsfjorden, er det framstilt bunntypekart og kart over rasavsetninger i ulike stratigrafiske nivåer. Kartene gir bedre grunnlag for vurdering av en eventuell gass-grenrørtrasé inn til Trondheim. denne grenrørtraséen er tenkt fra et oppkoblingspunkt mot hovedgassrøret, som er planlagt fra Tjeldbergodden til Skogn og til et landfallsområde i Trondheim.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn.

Pages