30 results
Fortrolig til 31.12.1998 I august 1994 ble thulittforekomsten på Austre Brandsfjellet boret med pack- sac. Det ble boret 4 loddrette hull. Thulittforekomsten har en maksimal mektighet på 14 m og en gjennomsnittlig mektighet på 8.8m. Det totale utgående areal er beregnet til å være på ca. 15800 m², av dette utgjør den søndre og mektigeste del av forekomsten ca. 11000 m², det oppborede volum er beregnet til å være ca. 24000 m3.
Det er utført georadarmålinger langs 8 profiler øst for Stjørdal sentrum i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Hensikten med undersøkelsen var å finne strukturer i løsmassene som kunne fortelle noe om tidligere tiders delta- utbygging. Georadaropptakene viser elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og skrå reflektorer. Dypet ned til marine sedimenter avtar merkbart mot dalsiden i nord.
I prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) og oppfølgende grunnvannsundersøkelser foretatt i perioden 1990-1994 er det gjort detaljert kartlegging av grunnvanns- ressursene ved ca. 40 forsyningssteder i 20 kommuner. Det er gjort over 5 km med sonderboring, satt ca. 150 prøvebrønner, gjort 18 langtids prøvepumpinger, boret 23 fjellbrønner og foretatt 565 vannanalyser.
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca.
Rapporten er en del av et samarbeid mellom Statskog og NGU. Målsettingen med samarbeidet er å skaffe Statskog verktøy for å presentere og vurderer forekomster av mineralske ressurser som finnes på Statskogs eiendommer. I rapporten gis det en oversikt over aktuelle mineralske ressurser som utvinnes og/eller foredles her i landet.
Helikoptermålinger er utført over Fosenhalvøya i 1992. Målingene omfatter Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene (Holden og Roan). Måleområdets utstrekning er 1240 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 6250 profilkilometer med en profilavstand på 200 meter. Målingene er utført som et ledd i vurderingen av malmpotensialet rundt Møre- Trøndelag forkastningssone. Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 5.4 km² stort område i Kirma. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres i tilknytning til kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede, og det er flere gamle skjerp i området.
Følgende rapport består af en renskreven feltdagbog og en oversigt over samtlige besøgte lokaliteter under feltarbejde udført for Grongprosjektet under Nord-Trøndelagsprogrammet i 1994. Prøvenumre og bjergartstype er angivet ved de prøvetagede lokaliteter. En generel beskrivelse af områdets intrusiv- bjergarter og en foreløpig stratigrafi over intrusionsfaser er givet i NGU rapport nr.95.063.
Med utgangspunkt i en befaring foretatt i mai 1994 (NGU Rapport 94.051) er det utført detaljundersøkelser av tre potensielle grunnvannsforekomster (område 1, 2 og 3) langs Fiskumelva i Grong komune. Undersøkelsene konkluderer med at det innenfor område 1 ikke er påvist løs- masser som er egnet for større grunnvannsuttak. Område 3 kan være egnet for større grunnvannsuttak fra løsmassebrønner, forutsatt av grunnvannstanden ikke viser for stor senkning i tørre perioder.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Snåsa og Grong. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter- bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1990. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-ned- fall i Nord-Trøndelag fylke.
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Leksvik, Mosvik, Verran, Inderøy og Levanger. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986, 1991 og 1992.
Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser ved et brannøvingafelt ved Værnes flystasjon, Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Øvingsfeltet ble opprettet i 1982 og har tidvis også blitt benyttet for lagring av oljefat og grovavfall. Som øvingsveske benyttes vesentlig parafin og diesel. Målsettingen for undersøkelsen er å gi svar på om forurensing fra lokalitetene fører til/kan føre til skader på naturmiljøet samt hvorvidt tiltak eller en utvidet undersøkelse er påkrevet.
Rapporten omhandler geologisk logg og malmanalyser fra kjerneboringer på Godejordforekomsten i 1994. Tre nye borhull, 307 til 357 meter lange, ble plassert med tanke på å undersøke forekomstens utbredelse mot dypet. Geologisk logging viser at Godejord malmsone ligger inne i en mer enn 300 meter tykk tuffittdominert sekvens.
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning utført 16 sonderboringer på 3 steder; Ålmo, Omli og Skråmo, alle i Øverbygda. Borplassene ble valgt på grunnlag av georadaropptak og feltbefaringer. Etter forundersøkelsene der kapasitet og vannkvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtids prøvepumping på Skråmo, ved Storåselva. Det ble pumpet fra 2 stk 50 mm brønner i perioden oktober -94 til mai -95. Kapasiteten har variert mellom 10 og 15 l/s.
NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet urførte geofysiske målinger fra helikopter i et område mellomHelgådal og Ogndal i 1992. Data skulle benyttes til samtolk- ing med geologi og geokjemi for å identifisere områder som var gunstige for objektrettet malmleting. Helikoptermålingene viste at det innenfor det undersøkte området var en mengde ledende soner. Et anomalidrag i den vestlige delen, hvor de fleste anomaliene faller sammen med et grønnsteinsbelte, ble prioritert for oppfølging på bakken.
Det er gjort TEFM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 8 km² stort område over Gjersvikklumpen. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, indikerte en utholdende dårlig leder i nærheten av en kjent forkastning.
A regional heavy-metal survey of the Trondheim (1:500 000) map sheet was carried out using seaweed as a sample medium. No values elevated above that explainable as regional background were observed for ash, Mo,Pb,Hg or As. Analyses were also performed for Ca,Na,and F but are not reported here.
NGU har gjort CP bakke- og borhullsmålinger i tre nye borhull ved Godejord- forekomsten. Hensikten var å se om påtruffet mineralisering på stort dyp (300 m) representerte den tidligere kjente malmsonen fra utgående og grunne boringer. CP bakkemålinger over Godejordsforekomsten indikerer mineraliseringens utgå- ende og viser at sonen fortsetter østover fra skjerpet med en dragning i felt mot øst-nordøst. Mineraliseringen er tydelig avgrenset mot vest.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 4 km² stort område fra Bjørkvatnet mot Annlifjell og Tjierma. Hensikten var å undersøke om kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen (stringersoner) kunne ha kontakt med større massive sulfidmalmer på dypet. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, ga ingen nye anomalier, verken grunne eller dype, som kan sies å ha interesse for videre oppfølgende undersøkelser.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Røyrvik, Lierne og Namsskogan. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske under- søkelse i årene 1986 og 1993.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Zircon fractions extracted from a metatrondhjemite sheet interbanded with mafic volcanites on the island of Ytterøy in the Støren Nappe, Trondheims- fjorden, have yielded a U-Pb age of 495.3 +- 2.5 Ma. This is interpreted as the crystallisation age of this subvolcanic felsic intrusion. Field relationships indicate that the trondhjemite and greenstone volcanites are more or less coeval; both rock-types have participated in all the Scandian deformation phases recorded on the island.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger i et 2 km² stort område ved Tunnsjøflyin. Hensikten var å undersøkes utbredel- sen av en tidligere kjent sulfidmineralisering og om målingene kunne gi indikasjon på om det fantes noen større massiv sulfidmalm i tilknytning til den tidligere kjente sonen mot dypet eller i strøkretning.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i deler av kommunene Steinkjer og Verdal. Kartet er i målestokk 1:100.000 og er basert på helikopter bårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986, 1990, 1991 og 1992.
Geofysiske målinger er utført av NGU over kartblad 1722 IV, Stiklestad. Det er utført magntiske, elektromagnetiske (EMEX2 og VLF) og radiometriske målinger. Totalt ble det målt ca. 1600 profilkilometer fordelt på 141 profiler og profilavstand 200 meter. Måleområdets utstrekning er ca. 365 kvadratkilometer. Flyhøyden var 60 meter og flyretning øst-vest. Rapporten beskriver utstyret som ble benyttet, innsamling av data, prosesser- ing og presentasjon av data.
Helikoptermålinger er utført over Grongfeltet i 1993 og 94. Målingene omfatter følgende kartblad: 1924 I Jomafjellet, 1924 II Limingen, 1924 III Tunnsjøen, 1924 IV Røyrvik, 1824 I Namsskogan, 1824 II Skorovatn, 1824 III Harran, 1823 I Andorsjøen og 1823 IV Grong. Måleområdets utstrekning er 2000 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 14200 profilkilometer med en profilavstand på 100, 200 og 400 meter. Målingene er utført som et ledd i kartlegging av ressurspotensialet i Grongfeltet.
Rapporten er en gennemgang af de feltmæssige og petrografiske forhold i Gjers- vikgruppens intrusiver, som blev undersøgt i august/september 1994. Undersøg- elserne er udført som en del af prosjektet "Samtolkning af geodata i Grong- feltet" og sigter mod at udrede relationerne mellem de intrusive bjergarter og den vulkanske stratigrafi. Gennem feltundersøgelser og prøvetagning er det samtidig hensigten at øge forståelsen af den intrusive og hydrotermale udvik- ling i Gjersvikdekket.
Ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl den 26.april 1986 førte til radio- aktivt nedfall i Norge noen dager senere. Rapporten beskriver et nytt kart over nedfall av Cesium-137 (137Cs) etter Tsjernobylulykken i kommunen Meråker. Kartet er i målestokk 1:100 000 og er basert på helikopterbårne gammaspektrometer-målinger utført av Norges geologiske undersøkelse i årene 1986 og 1991. Kartet er ett av fem i en serie av kart over cesium-nedfall i Nord-Trøndelag fylke.
Etter forespørsel fra FBT/Trondheim gjennomførte NGU i mai 1995 en oppfølgende undersøkelse i tilknytning til NGU-prosjektet 63.2610.00 "Miljøtekniske grunn- undersøkelser på Rinnleiret, Levanger kommune". Bakgrunnen for denne oppfølg- ende undersøkelsen var at det under nydyrking ble påvist nedgravde tønner inne- holdende tjærelignende stoffer. Det ble også gjennomført uttak og analyse av grunnvannsprøver fra Sjøfyllinga.