22 results
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Rapporten presenterer en geofysisk tolkning av geologiske strukturer innenfor kartblad Steinkjer (nr.1723 III i M711-serien). Hoveddatagrunnlaget har vært geofysiske data målt fra helikopter, dvs. magnetiske og elektromagnetiske data. I tillegg er det gjort tolkninger av gravimetri og bakkegeofysikk. I tolkningen av aeromagnetiske og gravimetriske kart er det benyttet petro- fysiske data.
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren 1987 et kalksteinsfelt inne ved Dalavatnet, Flatanger kommune. Hensikten var å lokalisere et område som kunne egne seg for uttak av jordbrukskalk for å dekke et eventuelt lokalt behov. Det utvalgte området ligger på vestsiden av Dalavatnet ved gården med samme navn. Her er lokalisert partier som vil være vel egnet for en begrenset brudd- aktivitet. Kalksteinen opptrer som linser i en gneis.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
I Nord-Trøndelag ble det i 1988 tatt ut tilsammen 938 000 m3 sand og grus (50 000 m3 lagret). Den totale pukkproduksjonen var på 557 000 m3. 45 000 m3 sand og grus ble eksportert ut av fylket, mens importen av sand, grus og pukk var på henholdsvis 17 000 m3 og 23 000 m3. Forbruket av sand og grus i fylket var på 862 000 m3. Pukkforbruket var totalt 576 000 m3.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Den befarte lokaliteten tilhører et lengre kalksteinsdrag som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra store Namsvatnet i nord, sydover forbi Huddingsvatnet og videre østover inn i Sverige. I det befarte området er kalksteinen middels til finkornet og blek grå av farge.
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren -87 et kalksteinsdrag ved Jøssund. Hensikten med befaringen var å lokalisere et parti som kuknne egne seg for uttak til å dekke et eventuelt lokalt behov for jordbrukskalk. Det mest aktuelle området, for et begrenset kalksteinsuttak, ligger inne ved gården Laukvik. Kalksteinen er her grovkornet, blek grå til hvit av farge og utpreget benket.
Rapporten omfatter malmgeologiske, strukturgeologiske og geofysiske undersøkelser av en sink-kopper-bly forekomst i Tronvik, 10 km NØ for Leksvik, Nord-Trøndelag, samt prospektering etter tilsvarende mineraliseringer i tilstøtende områder. Mineraliseringer i Tronvik består av en maksimalt 200 m lang og 100-150 m dyp linse med parallellorienterte sulfidhorisonter som ligger i glimmerskifre i Skjøtingendekket.
Etter henvendelse fra Stjørdal kommune er det foretatt en undersøkelse av milighetene for grunnvannsuttak i nærheten av vannverkene i Mølska (Flornes) og ved Moen (Forradalen). Bakgrunnen var at overflatevannet som benyttes har dårlig kvalitet. Det er foretatt ialt 5 slagsonderinger i de aktuelle områder. Resultatene er negative, i det de undersøkte masser er tette (morene/silt/ leir).
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjons- målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt 12 profiler med en samlet lengde av ca. 3200 m. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmassenes art og mektig- het samt fjellets kvalitet. Med noen unntak ved Hernes var lydhastigheten i fjellet så høy at det tyder på godt fjell.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over kartblad Steinkjer, Nord-Trøndelag fylke. Oppdraget var et NGU finansiert prosjekt og det ble fløyet 3350 profilkilometer som dekket hele kartbladet. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Datainnsamlingen foregikk i 1986, 1987 og 1988 og data ble prosessert ved NGUs dataanlegg. Resultatene er presentert som profil- og kotekart tegnet ut på Applicon og Calcomp fargeplottere.
Gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune, Nord-Trøndelag, er knyttet til en 50 - 100 m bred og mer enn 3 km lang "sverm" av kvartsårer av sannsynlig postkaledonsk alder. Årene skjærer gjennom prekambriske gneiser langs nord- kanten av Grong-Oldenkulminasjonen. Kvartsårene fører sporadisk sulfider med gull, og selve forekomsten viser en rik, men svært lokal, sulfidanrikning innenfor enkelte av kvartsårene. Gullet er knyttet til pyritt som i gjennom- snitt har ca. 50 ppm Au.
Som en forundersøkelse er det utført geofysiske målinger for å vurdere mulig- hetene for grunnvannsuttak på Graftåsmoen, Meråker. Undersøkelsene omfatter tre refraksjonsseismiske profiler og fire vertikale elektriske sonderinger. Løsmassene representerer et breelvdelta. Tørr sand/grus-avsetning med tykkelse 13.24 m ligger over vannmettet sone.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
Som et ledd i NGUs Nord-Trøndelagsprogram er det foretatt målinger av radon 222 i vann fra utvalgte borebrønner i fjell i Ytre Namdalen. Hensikten med måleprogrammet har vært å få et generelt inntrykk av hvilke konsentrasjoner av radon 222 som kan forventes i borebrønner innen et grunnfjellsområde som har et noe høyere innhold av uran enn gjennomsnitt i berggrunnen.
I forbindelse med gullprospektering på Leka er det utført geofysiske målinger ved tre lokaliteter langs en forkastning. Hensikten var å vurdere potensialet for gullførende sulfidmineraliseringer. Over en kjent sulfidmineralisering ved Leknes (UTM 6277 72237) er det målt IP, RP og SP. Målingene viser at denne har svært liten lateral utstrekning. Målingene påviser ulike geologiske strukturer, men ingen klare indikasjoner på nye interessante mineraliseringer.
Draft project proposals were discussed during an excursion Trondheim - Kuopio 11-15 September 1988 and at a meeting in Kuopio 16. September 1988. The final proposal given in this report was presented at the Mid-Norden annual meeting in Uppsala 24-25 November 1988. Reference is made to the original proposal from GF, NGU and SGU. Appendices to the Annual Report 1988.
Ved gården Fjellset i Bangdalen, Namsos kommune, har det i mange år vært periodisk produksjon av jordbrukskalk for å dekke en del av det lokale behov. Nord-Trøndelagsprogrammet ønsket å få vurdert om denne råstoffkvaliteten kunne egne seg også til mer "høyverdige" kalkprodukter. Bruddet ligger i en kalksteinslinse med en brytbar tonnasje på i underkant av 100 000 tonn. Kalksteinen er grovkornet og blek grålig av farge.
Beskrivelse i NGU Skrifter 31