26 results
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Et tiprosentlig utvalg på 544 bekkesedimentprøver av en samling på 6664 prøver fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er analysert på33 grunnstoffer ved nøytronaktivering. Den geografiske fordeling av de 33 grunnstoffene er fremstilt på kart i målestokk 1:1 million. En statistisk bearbeiding og prinsipal-komponent analyse er utført. Resultatene er presentert på kart i målestokk 1:1 million. Flere områder med anomale verdier er avgrenset. Blant disse er Kongsmoen, Foldereid, Verrabotn og Gressåmoen.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger innenfor et mindre område ved Tronvik Zn-Cu-Pb forekomst Hensikten med undersøkelsen var å undersøke forekomstens utstrekning lateralt og mot dypet. De geofysiske målingene indikerer at forekomsten har en strøklengde på maksimum 200 m og et dyptgående i størrelsesorden 100-150 m. Dette lave arealet sammen med lave analyseverdier fra boringene, gjør at malmsonen i skjerpet ikke lenger synes å være av økonomisk interesse.
Sommeren 1987 ble det utført CP-, IP-, RP- og PP-målinger på bakken og i borhull syd-vest for Jomaforekomstens utgående. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen av en massim kismineralisering samt studere de elektriske betingelsene i heng av denne.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt orienterende prøve- taking og kartlegging av bergartene i Fossberga pukkeverk, Lånke. Rapporten viser resultatene av bergartsanalyser og gir en anbefaling om opp- følgende undersøkelser.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Etter oppdrag for franzefoss Bruk A/S ble området mellom Trondheim og Stjørdal vurdert med hensyn til etablering av stasjonært pukkeverk. Basert på geologisk kartinformasjon og tilgjengelige rapporter ble alternative lokaliteter sør for Hommelvik nærmere undersøkt. Feltundersøkelsene har vist at bergarter med god kvalitet dekker for små arealer til at uttak i større målestokk er mulig. For mindre mobile knuseverk vil det imidlertid kunne påvises flere uttakssteder. Pga.
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
Det er utført TFEM-målinger langs 5 profiler syd i Jomafeltet. Hensikten med dette var tredelt; en ønsket en langtidstest av det nye instrumentet, en ønsket å sammenligne ulike energiseringsformer og det var av interesse å se om en kunne påvise nye ledende soner i feltet. Instrumentet viste seg å være driftssikkert, og de parametre som måles synes å være relevante.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr-forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med lite skorpeinnblanding. Dannelsesalderen til disse bergartene er i overensstemmelse med alderen til andre intrusiver, tidligere undersøkt i det samme området.
Rapporten er utarbeidet for Leksvik kommune, teknisk etat, med formål å vurdere bergartene i Sæterbukta mht. pukk-produksjon. En lokalitet er undersøkt, og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipsanalyse. Resultatene er lovende, men det anbefales utfyllende undersøkelser.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs 4 profiler ved Salsnes og 1 profil ved Otterøy, og var et ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området. Ved Salsnes tyder målingene på at det under et tynt topplag bestående av sand og grus er betydelige morene-mektigheter. Største mektighet er påvist over endemorenen i sørvestenden av Salsvatnet hvor mektigheten er minimum 180 m. Det ble her ikke registrert fjell.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.
Rapporten presenterer følgende gravimetriske fargekart; Et kart over observerte Bougueranomalier, og et residual anomalikart for områdene 62 grader N til 67 grader N i målestokk 1:1 mill. Et residual kart i målestokk 1:500 000 over Trøndelag. Kartene kan bestilles ved NGU. Metoder for residual-regional separasjon diskuteres. En grafisk metode, som forfatteren har kalt "Profilmetoden", er utviklet og brukt til å framstille residualkart.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1722 III Levanger. Undersøkelsene som er lokalisert til en større breelvterrasse SØ for Okkenhaug, omfatter 3 refraksjons- seismiske profiler med samlet lengde 1.7 km og 5 vertikale elektriske sonderinger. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell, materialtyper og grunnvannsforhold. Løsmassemektigheten varierer mellom 15 og 65 m langs de målte profilene.
Det er foretatt 8 vertikale elektriske sonderinger ved Salsnes som ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området (kartblad 1724 III, Jøa). Det er tidligere utført 4 refraksjonsseismiske profiler i området (Dalsegg 1988). Hensikten med målingene var å kartlegge materialtyper og genese. Målingene viser at en i hele området har et topplag med høye motstander, noe som er tolket til å være strandmateriale.
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven.
Det er gjort forsøk med digitalisering av flymagnetiske rådata over kartblad 1723 II (Snåsavatnet, M 1:50 000). Magnetiske kart er utgitt ved NGU som manuelt teikna kotekart. Kotekarta har synt seg gode til tolking i områder med kraftige magnetiske anomalier (t.d. grønsteinsbeltene i Finnmark), men i områder med generelt svak magnetisk signatur (t.d. Kaledonidene) er ikkje kotekarta gode nok. 100 gammas koteavstand fører til ei glatting av data når anomaliene er svake.
Ut fra resultater fra prøvepumping er midlere kapasitet for brønn 1 anslått til Q=5.000-6.000 l/time og for brønn 2 Q=1.000-2.000 l/time. Resultatet for brønn 1 må betegnes som meget god. Resultatet for brønn 2 må betegnes som noe negativ med tanke på det store vannbehov det her er snakk om. Analyser av vannprøver fra de to brønnene viser grunnvann av god drikkevanns- kvalitet. Natriuminnholdet er noe høyt i forhold til gjeldende norske normer for drikkevann.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 7 profiler med refraksjonsseismiske målinger. Hensikten var å skaffe opplysninger om typer og mektigheter av løsmassene. Profilenes samlede lengde var ca. 3.2 km, og det ble beregnet løsmassetykkelser på opptil ca. 50 m.
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1823 IV Grong. Målingene er lokalisert til brerandavsetningene som krysser Namdalen 4-5 km nedenfor Grong sentrum og om- fatter 4 seismiske profiler med samlet lengde 2,4 km og 9 vertikale elektriske sonderinger. I området nord for Namsen (Bergsmoen) er løsmassemektigheten anslått å variere mellom 50 og 80m, mens den syd for elva (Heggem/Sem) kan komme opp i 100-135m.
Etter forespørsel fra Verdal kommune har NGU utført grunnvannsundersøkelser på Dalemarkavsetningen ved østsiden av Leksdalsvatnet. Denne rapporten omhandler de geofysiske undersøkelsene som omfatter 4 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,6 km og 8 elektriske dybdesonderinger. Tolkningene viser at fjelloverflaten ligger dypest i vest ved Leksdalsvatnet i nivå 20 moh. og at den skråner forholdsvis jevnt oppover til rundt 80 moh. 1 km øst for vatnet.
Grusregisteret i Nord-Trøndelag er etablert som en del av et EDB-basert landsomfattende register. Registeret søker å gi en generell helhetsvurdering av alle sand- og grusforekomster. Det er tilsammen registrert 496 sand-, grus- og pukkforekomster i Nord-Trøndelag. Ialt utgjør sand- og grusreservene ca 853 mill. m3. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betong- formål. Data fra Grusregisteret presenteres i form av kart og tabeller.