18 results
I løpet av feltsesongen 1983 ble 2 736 bekkesedimentprøver samlet inn i den delen av Nord-Trøndelag fylke som ligger vest for riksvei E6. Arbeidet ble gjennomført i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved fylkesgeolog O.S.Hembre Prøvene ble siktet i felt og to fraksjoner, en finfraksjon med sedimentkorn mindre enn 0.18 mm og en grovfraksjon med sedimentkorn 0.18 - 0.60 mm er be- vart.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50.000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet. En prioriteringsplan for offentliggjørelse av fargetrykte kart (3 eller 5 blad) og preliminærkart (8, muligens 10 blad) er utarbeidet. Rapporten skal danne utgangspunktet for planleggingen av berggrunnskartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
På bakgrunn av radiometriske bilmålinger og data fra NGUs Uranarkiv er det fremstilt et kart som viser fordelingen av naturlig radioaktiv stråling langs vegnettet i fylket. Man kjenner i dag til to hovedårsaker til anomalt høyt strålingsnivå fra berggrunnen. Det er smale, men utholdende, thoriumanrikende hydrotermalganger som gjennomsetter de kaledonske bergartene i Trondheimsfjordområdet og granitter/granittiske gneiser med et generelt noe forhøyet innhold av radioelementer.
EDB er forutsatt som en viktig brikke i Nord Trøndelagsprogrammet. NGU skal i hovedsak utføre datainnsamlingen og lagre dataene i NGUs databaser. For at dataene skal komme til full nytte utenfor NGU, er registrert et behov for å kunne kople seg til NGUs databaser med datautstyr via det offentlige datanettet. Denne rapporten beskriver en filosofi for utstyrsanskaffelser til dette formålet og konkret hva Nord-Trøndelag behøver.
Rapporten viser en sammenstilling av data fra N-Trøndelag som finnes i Grusregisteret ved utgangen av 1984. Lokalisering, volum og arealbruksfordeling er angitt i tabellform for alle registrerte forekomster i hver kommune. I tillegg er det gitt en kort kommentar til byggeråstoffsituasjonen i den enkelte kommune. De totale sand- og grusreserver i Nord-Trøndelag er foreløpig beregnet til ca. 800 mill. m3.
Rapporten gir en oversikt over alle geofysiske målinger pr. i dag utført av Geofysisk Malmleting og Geofysisk avdeling, NGU i Nord-Trøndelag og Fosen- kommunene i Sør-Trøndelagf fylke. Rapporten inneholder også detaljer om de forskjellige målemetoder som tidligere er anvendt i Nord-Trøndelag og en del synspunkter på dagens og framtidens måleutstyr og metoder.
De seismiske målingene skulle bidra til planlegging av Ormsetfoss kraftverk. En tok sikte på å skaffe holdepunkter for å vurdere beliggenhet og kvalitet av fjellet. Dessuten skulle en prøve å påvise morenemasser.
Rapporten beskriver karteristiske trekk ved de enkelte malmprovinser i fylket, samt et utvalg av de malmforekomster som enten er i drift eller har vært gjenstand for mer eller mindre aktiv prospektering. Det er videre foretatt en vurdering av de foreliggende geokjemiske data, mulige prospekteringsmetoder og malmpotensialet i Nord-Trøndelag. Programmets filosofi mht malmundersøkeler er summert opp i konklusjonen.
Rapporten viser en sammenstilling av eksisterende data fra Hegra forekomsten, en israndavsetning 12 km øst for Stjørdal. Forslag til avbygningsplan og videre undersøkelser diskuteres.
Rapporten beskriver prøvetaking og analyser av grunnvann fra fjellbrønner i Nord-Trøndelag. Det erllagt vekt på å beskrive de ulike prosesser som bidrar til den observerte vannkvaliteten. Samtidig er vann fra brønner i forskjellige bergarter forsøkt klassifisert utfra vannets og bergartens kjemiske sammensetning. Vannkvaliteten er til slutt sammenlignet med Statens institutt for folkehelse (SIFF) sine krav til drikkevann. Et vedlagt kart viser prøvesteder og tilhørende vannkjemidata.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
Regional geophysics of the Central Norwegian Caledonides.Fredrik Chr. WolffPage(s): 1-27Determination of density of rocks: a comparison of various methods of calculation.Fredrik Chr.
Rapporten meddeler resultater fra IP-, ledningsevne-, SP- og magnetiske mål- inger på bakken og i borhull ved Fremstfjell. Hensikten med målingene var å kartlegge muligheten for funn av nye Mo-Cu-mineraliseringer, samt kartlegge den kjente mineraliseringens forløp mot øst. Målinger i borhull ble utført for å undersøke om det er noen korrelasjon mellom IP- og ledningsevne-anomalier og gehalt av Mo og Cu. Målingene har ikke påvist noen nye mineraliseringer av den typen som allerede var kjent.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, Ip-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge forløpet av kjente kishorisonter samt vurdere størrelsen av disse. Det var også av interesse å undersøke om det i et tilstøtende område kunne påvises hittil uoppdagede kisforekomster. Resultatene stilles til disposisjon for en diplomoppgave, og en fullstendig tolkning og vurdering vil derfor bli gitt i en senere rapport.
Dette er en foreløpig rapport med en grov vurdering av sand- og grusreservene kommunevis i Nord Trøndelag. Arbeidet er dels utført i tråd med retningslinjene i det landsomfattende grusregisteret, dels etter en forenklet modell. Forekomster og massetak er befart, kartlagt og grovt volumberegnet. For hele fylket er det beregnet et volum på ca. 800 mill. m3, hvorav ca. 300 mill. m3 er båndlagt.
En radioaktiv kvartsbreksje i Leksvik kommune er undersøkt geologisk og radiometrisk. Breksjen har en lengdeutstrekning på over 1 mil og har et forløp som er Tilnærmet parallelt med Trondheimsfjorden. Radioninnholdet i 42 prøver fra grunnvann og overflatevann er målt. Kjemiske analyser viser at bergarten er tildels sterkt anriket på Th og i mindre grad på U.