Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

686 results
Sommeren 1987 ble det utført CP-, IP-, RP- og PP-målinger på bakken og i borhull syd-vest for Jomaforekomstens utgående. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen av en massim kismineralisering samt studere de elektriske betingelsene i heng av denne.
Leksvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rap- porter, feltbefaring og sonderboringer med enkle testpumpinger i to av områdene. Kommunen har prioritert sju steder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de priori- terte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Forekomsten ligger i grenseområdet mellom en overliggende gabbro og en under- liggende grønnsten. Malmen er undersøkt ved en mindre skjæring etter strøket og et lite tverrslag mot hengsiden. I skjæringen står en ren magnetkis med betydelig nikkelinnhold. Malmens ledningsevne er høy. Hensikten med målingene var å kartlegge utstrekningen av malmen som er av- dekket i skjæringen. Det ble utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) ut fra ett kabelanlegg.
Som ledd i forberedelse til driftsplanlegging ønsket oppdragsgiver å få utført geofysiske målinger over og omkring Gjersvikforekomsten. Forekomsten ble funnet i 1909 og er senere undersøkt ved diamantboringer og stolldrifter slik at den nå er relativt godt kjent, dog ikke tilstrekkelig for den endelige planlegging av drift. Forekomsten opptrer i grønnsten, har form av en mulde av størrelse 200x500 meter og ligger grunt. Det ble utført 500 per. el.magn. kond.
Rapporten meddeler resultater fra CP -, IP -, RP -og tyngdemålinger nordvest for Renselvann sommeren 1985. Målingene var en oppfølging av tilsvarende målinger sommeren 1984, og hensikten var å undersøke om svake mineraliseringer funnet ved boring våren 1985 kunne forklare anomaliene fra 1984. Tyngdemålinger ble utført for å bekrefte eventuelt avkrefte tyngdeanomali fra 1984. Elektriske målinger viser at mineraliseringene som ble funnet kan forklare anomaliene fra 1984.
Mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert for i alt 107 forsyningssteder i fylkets 24 kommuner. Resultatene for hver av de vurderte kommunene er rapportert i egne GiN-rapporter. Alle kommunene er behandlet som A-kommuner, det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale og feltbefaring.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegging innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsavsetninger til industrifelt. Undersøkelsene positive.
Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.
Rapporten gir en kort oversikt over kvartærgeologen i Verdal. Isavsmelting, marin grense, landheving og landskapsutvikling gjennom de siste 10.000 år blir omtalt. Forholdene rundt Verdalsraset fra 1893 beskrives mer detaljert, bl.a. ved hjelp av eldre litteratur.
Nedsetting av grunnvannsbrønner i forbindelse med Bjørhusdal industrifelt.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt orienterende prøve- taking og kartlegging av bergartene i Fossberga pukkeverk, Lånke. Rapporten viser resultatene av bergartsanalyser og gir en anbefaling om opp- følgende undersøkelser.
Weichselian and Holocene geology of Sør-Trøndelag and adjacent parts of Nord-Trøndelag county, Central NorwayArne ReitePage(s): 1-30
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Steinkjer kommune bistått med prøvepumping av en grunnvannsbrønn ved Semselva i Følling. Det er lagt spesielt vekt på vurdering av grunnvannets kvalitet. Kapasiteten på grunnvannsbrønnen er ca 1 l/s, og dette er tilstrekkelig til å dekke det oppgitte vannbehovet. Den totale kapasiteten til grunnvannsmagasinet er imidlertidf større, slik at økt uttak kan oppnås ved nedsetting av flere brønner.
For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjons- målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt 12 profiler med en samlet lengde av ca. 3200 m. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmassenes art og mektig- het samt fjellets kvalitet. Med noen unntak ved Hernes var lydhastigheten i fjellet så høy at det tyder på godt fjell.
Mulighetene for grunnvannsuttak er undersøkt i områdene Sæter/Hindrem, Fjølvikbotn, Dalsaunet, Breili, Omundvågen, Kråkmo og Rolia i Leksvik kommune. Det er ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsuttak i noen av områdene. I områdene Breili og Omundvåg er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokalt bruk. Grunnvannet i fjellbrønnen i Omundvåg har høye konsentrasjoner av jern og mangan og det anbefales prøvepumping for å kontrollere vannkvaliteten over tid.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets malmundersøkelser, er det foretatt oppfølgende bakkegeofysikk i form av VLF-, magnetometri- og slingrammålinger over utvalgte elektromagnetiske helikopteranomalier på kartbladene Steinkjer og Grong (1:50.000). De geofysiske anomaliene ble senere gjenstand for en geologisk vurdering etter boring (Rørvatn) og prøvetaking. Det ble ikke funnet mineralisering av økonomisk verdi på noen av områdene.
Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for tonalitten og 526 +- 10 Ma for granodioritten, forklart som instrusjonsalderen. Av de to aldrene ansees granodiorittens for å være den mest pålitelige. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med meget lite skorpeinnblanding.
Under oppdrag 743 ble det boret 880,45 m. fordelt på 8 hull og under oppdrag 799 ble det boret 627,60 m. fordelt på 5 hull. Den geologiske bearbeidelse er utført av Sverre Svinndal. Disse resultatene er fremlagt i NGU Rapport 743/799 datert 30. mars 1968.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget oppgaver for Geofag X, 1 og 2 for Ole Vig videregående skole i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Oppgavene er tilrettelagt for Stjørdalssområdet, men de kan tilrettelegges for andre områder i Norge. NGU har etablert et samarbeid med Ole Vig videregående skole, gjennom Geonettverket for Geofag i Midt-Norge som er i regi av Skolelaboratoriet ved NTNU.
Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter.
Hensikten med boringene var å undersøke kalken i området sydøst for Nicolay Buch's brudd. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 140,05 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 804.
Det er gjort radonmålinger i jordluft for å vurdere et planlagt byggefelt m.h.p. radonfare, grunnet flere radioaktive breksjesoner i området. Målingene viser at med mindre en tomt blir sprengt ut i en av de radioaktive sonene, kan området bebygges uten å foreta spesielle tiltak mot radongass. Tomter som blir sprengt ut i en radioaktiv sone skal også kunne bebygges ved å foreta enkle byggetekniske tiltak.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Antall profilkilometer 7400. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot o. terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971 og 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten viser en sammenstilling av eksisterende data fra Hegra forekomsten, en israndavsetning 12 km øst for Stjørdal. Forslag til avbygningsplan og videre undersøkelser diskuteres.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
Rapporten viser resultatene av 10 vertikale elektriske sonderinger utført med Metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket både ved hjelp av en direkte metode og ved kurvtilpasning. Modellkurvene er beregnet på lommekalkulator (HP-41 CV).
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Rapporten beskriver prøvetaking og analyser av grunnvann fra fjellbrønner i Nord-Trøndelag. Det erllagt vekt på å beskrive de ulike prosesser som bidrar til den observerte vannkvaliteten. Samtidig er vann fra brønner i forskjellige bergarter forsøkt klassifisert utfra vannets og bergartens kjemiske sammensetning. Vannkvaliteten er til slutt sammenlignet med Statens institutt for folkehelse (SIFF) sine krav til drikkevann. Et vedlagt kart viser prøvesteder og tilhørende vannkjemidata.
Etter forespørsel fra Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det målt mektighet av overdekke i et område der det var planlagt uttak av skifer v/Dalbekken i Lierne. Rapporten viser resultatene av 5 vertikale elektriske sonderinger utført med metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket ved hjelp av kurvetilpasning. Modellkurvene er beregnet med programmet VESABS på NGUs Hp 3000-anlegg. Resultatet viser stor mektighet i østre del av området. I vest er det ubetydelige mektigheter.
Raudberget kvartsforekomst i Imsdalen i Snåsa er blitt befart. Forekomsten som ligger i den sørvendte fjellsiden til Raudberget består av melkehvit hydrotermal kvarts. Gangen strekker seg i omkring 500 m lengde øst-vestlig retning og er opptil 15 m bred. Kvartsen er lav i titan og litium, men for høy i aluminium, kalium og natrium til å kunne oppnå de mest høy-rene kvaliteter ved rensing. Omkring 250 000 tonn kvarts regnes å være tilstede.
I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn.

Pages