Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

685 results
Som en videreføring av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns-undersøkelser med tanke på utredning av alternative vannkilder til Snåsa-, Øverbygda- og Sørbygda vassverk. Disse vannverkene forsynes i dag fra urensede overflatevannkilder med høyt humusinnhold og tidvis høye bakterietall.
Rapporten omhandler oppfølgende grunnvannsundersøkelser i områdene Svarva - Jådåren, Røsegg, Følling, Hyllbrua, Heistad - Hofstad og Stod - Kvam i Steinkjer kommune. Hensikten har vært å klarlegge muligheter for vannforsyning lokalt og evt. for større deler av kommunen. Det er foretatt langtidsprøve- pumping av grunnvannsmagasin i løsmasser ved Svarva og Røsegg. I de øvrige områdene er det gjort feltbefaringer og sonderboringer med enkle prøvepump- inger.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsavsetninger til industrifelt. Undersøkelsene positive.
Ved gjennomgåelse av NGU's samlinger med UV-lampe, ble det funnet scheelitt i en kisførende stuff fra Grongfeltet. Stuffen var en del av en større flytt- blokk. På bakgrunn av dette ble det foretatt en orienterende wolframundersøl- else i Grongfeltet. Som undersøkelses metoder ble tungmineralvasking, under- søkelse av vegskjæringer med UV-lampe og blokkleting benyttet. Den scheelittførende blokk ble funnet (W 0,79 %, An 2,5 ppm). Ellers ga under- søkelsen et negativt resultat.
Det finnes ingen rapport i NGU's arkiv. Resultatene av målingene ble meddelt oppdragsgiver kun i form av grunnprofiler. Disse tegningene, i et antall av 3, ligger i NGU's kartarkiv. Oppgaven gikk ut på å undersøke en trase` for en prosjektert vanntunnel. I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste nøyaktig hvor undersøkelsene har foregått, men er kommet til at det er målt langs en ca.
Profilene på Verdalsøra ble målt med tanke på å få belyst bl.a. fundamenteringstekniske spørsmål, i det de store flatearealene her kan bli aktuell som industritomter. Målingene ved Leksdalsvannet ble gjort i forbindelse med en påtenkt vannoverføringstunnel til Verdal sentrum. Ved Leksdalsvann ble det målt dyp opp til 25 m. og på Verdalsøra opp til 150 m.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hoved- vekt på området vest for Namsen: Namsskogan 18241, Storavatn 18242, Harran 18243, Kongsmoen 18244, Majaklumpen 18252 og Majavatn 19253 (1:50 000).
De radiometriske undersøkelsene ble utført fordi det tidligere var funnet radiometriske anomalier i Blåfjell-området. Både til bil- og fotomålinger ble det brukt et instrument fra Gewerkscharf Brunhilde (G 1300). Som håndinstru- ment ble brukt Knirps 1500 digital. De radiometriske fotmålinger sommeren 1975 og 1976 ble gjort i prekambriske bergarter. Eilmålingene dekker de prekambriske bergartene i Grongkulminasjonen og de kaledonske bergartene i kontakt med denne.
De siste årene er det rapportert unge bevegelser i berggrunnen langs forkast- ninger i Finnmark og på Sørvestlandet. Størrelsen på disse bevegelsene er 0.5 - 1 mm pr. år. Det er av interesse å finne ut om aktive forkastninger er begrenset til disse sørlige og nordlige områder av Norge eller om de også opptrer i andre deler av landet.
Rapporten omhandler NGUs 5 (av i alt ca. 30) forslag til informasjonsplakater for en natur- og kultursti i Hegstadmarka like øst for Stiklestad. Arbeidstitlene er: A: Gammel fjordbunn. Landhevning (hovedplakat) B: Kilde (oppkomme). Grunnvann i jord C. Bjønndalen. Ravine/bekkedal D: Verdalsraset i 1893 E: Strandlinjer Målgrupper er både turisme/reiseliv (via Stiklestad Nasjonale Kulturhus og skoler/undervisning.
Vikna kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nordaunet, Drag, Setnøya og Borgan; mulig i både løsmasser og fjell, Lødding; mulig i løsmasser, Valaunet/Sundsvågen, Berg, Hunnestad og Tjønnsøya; mulig i fjell. Mange av de eksisterende fjellbrønner har gitt saltvann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nord-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Norsk Teknisk Byggekontroll A/S (NOTEBY), med N-T Consult i Steinkjer som underkonsulent.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Zn-Cu-Pb-mineraliseringer i et 9 km² stort område ved Skåleseter i Lierne kommune er undersøkt. Sulfidene opptrer i paralelle lag og på sprekkefyllinger i en karbonatsone innenfor Sevedekkets bergarter. En teori for dannelsen er framsatt etter geologisk kartlegging og laboratoriearbeid. Mineraliseringene er antatt å være syngenetisk ekshalativ sedimentære, og senere noe mobilisert under diagenese og metamorfose.
Geologisk kartlegging i Grongfeltet i kartbladene Harran 1824 III, Grong 1823 IV, Andorsjøen 1823 I, Namsskogan 1824 II og Tunnsjøen 1924 III. Petrografisk og strukturgeologisk beskrivelse av bergartene. Beskrivelse av sulfidmineralisering og mulig porfyr Mo forekomst ved Fremstfjell.
I løpet av feltsesongen 1983 ble 2 736 bekkesedimentprøver samlet inn i den delen av Nord-Trøndelag fylke som ligger vest for riksvei E6. Arbeidet ble gjennomført i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved fylkesgeolog O.S.Hembre Prøvene ble siktet i felt og to fraksjoner, en finfraksjon med sedimentkorn mindre enn 0.18 mm og en grovfraksjon med sedimentkorn 0.18 - 0.60 mm er be- vart.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50.000 ved begynnelsen av fase 0 for Nord-Trøndelagsprogrammet. En prioriteringsplan for offentliggjørelse av fargetrykte kart (3 eller 5 blad) og preliminærkart (8, muligens 10 blad) er utarbeidet. Rapporten skal danne utgangspunktet for planleggingen av berggrunnskartleggingen under selve programmet. Rapporten blir revidert ved slutten av fase 0.
Rapporten inneholder: 1. Beskrivelse av resultatene fra 18 diamantborhull boret i området ved Ytterøen Kisgrube. 2. Geologiske borrapportskjemaer med geologisk logg og analyser. 3. Skiftrapportskjemaer fra boringer. 4. Kart med hullenes plassering og profiler gjennom borhullene. 5. Resultatet av elektromagnetiske målinger i borhullene 13, 17 og 18, jfr. GM Rapport nr. 747/Supplement.
Rapporten er en oppsummering av resultater og erfaringer fra detaljert kart- legging for infiltrasjon av avløpsvann i Granaelvområdet, Inderøy kommune. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for avløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Det er utført sammenhengende kartlegging av infiltrasjonsmuligheter, M 1:50.000 i to områder; Verdalsgrenda (NGU) og Ferstadområdet (Jordforsk).
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet.
Airborne and ground-based radiometry surveys in the Meråker region have revealed unusually high concentrations of 137Cs in a bog to the north of Meråker. These anomalies were originally identified in Airborne Total count data, where they could not be correlated with Uranium, Potassium or Thorium anomalies.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Røyrvik sentrum, og for bebeyggelsen rundt Østgård-Myrmo. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasseboringer i 3 ulike avsetninger, Bjørkmo, Husvika og Myrmo-Landingen. Totalt ble det foretatt 12 sonderboringer. I områdene Bjørkmo og Husvika er det også utført geofysiske undersøkelser med georadar og seismikk.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Sutterøy. På grunn av forstyrrelser fra 50 perioder elektriske felter ble seismogrammene mindre gode.
Forkortet: Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 14 km av Verdalen dvs. fra Trondheimsfjorden og opp mot Vuku. Målingene omfatter 490 observasjons punkter, hvorav 452 er fordelt langs 6 profiler på tvers av dalen. Bouguerano- malier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modell- beregninger av løssmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Rapporten gir en tolkning av CP-, IP-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. I forbindelse med et diplomarbeide i feltet ble det også utført tyngdemålinger og resultatene fra disse blir vurdert. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å kartlegge forløp og størrelse av kjente kissoner, samt undersøke mulighetene for å finne nye soner. Målingene har gitt interessante anomalier og feltet anbefales fulgt opp med utvidede geofysiske målinger og diamantboringer.
På grunn av den høye aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten i Stjørdal (Hell-Halsen området) har det vært et stort press på kommunen for etablering av nye steinuttak. For å få en bedre oversikt over resssurssituasjonen ønsker Stjørdal kommune å starte et planarbeid der knust stein som byggeråstoff (pukk) skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Innefor de undersøkte delene av Stjørdal kommune er det store reserver av berg- arter med meget svak kvalitet.
Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning.
Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer.
I forbindelse med Grong Grubers boringer i sydfeltet, har NGU utført CP-mål- inger i tilsammen 8 borhull. Hensikten med målingene var å fastlegge de på- viste mineraliseringenes utstrekning. Målingene har vist at mineraliseringen på 350m dyp i borhull D162, tilhører et mineralisert nivå som strekker seg sørover til borhull D182. Dette borhull viste seg å være boret for kort, men måledata indikerer at det mineraliserte nivået vil nås etter maksimum 30 meters forlengelse.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Rapporten presenterer en geofysisk tolkning av geologiske strukturer innenfor kartblad Steinkjer (nr.1723 III i M711-serien). Hoveddatagrunnlaget har vært geofysiske data målt fra helikopter, dvs. magnetiske og elektromagnetiske data. I tillegg er det gjort tolkninger av gravimetri og bakkegeofysikk. I tolkningen av aeromagnetiske og gravimetriske kart er det benyttet petro- fysiske data.
Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU i nærheten av Joma gruver, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Målingene er utført som en del av et prosjekt for innsamling av geofysiske data fra helikopter i Grongfeltet. Data skal be- nyttes til samtolking med geologi og geokjemi for å identifisere områder som er gunstige for objektrettet malmleting.
Det er tatt prøver i bekken fra Skrattåsen gruvefelt. Vannet indikerer kontakt med kismineralisering. Tungmetallinnholdet er relativt lavt. Ingen gruve- forurensninger langs bredden i prøvetakningspunktene, bortsett fra området nærmest forekomsten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i områdene Kolstad, Elda og langs Ferja med tanke på grunnvannsuttak for reserve- vannforsyning til Namdalseid vannverk. Geofysiske undersøkelser i områdene Kolstad og Elda i form av georadarmålinger viser betydelige tykkelser av løs- masser. I Kolstadområdet viser georadarmålingene et tynt lag av drenert sand og grus over finkornige sedimenter av finsand, silt og leire. Løsmassene her er ikke egnet for grunnvannsuttak.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984 - 1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner, mens i NGU-rapport nr. 92.150 er rapportsammendragene ordnet etter tema. Denne rapporten + NGU-rapport nr.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984-1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke tema som er blitt behandlet i de enkelte rapportene, men i NGU-rapport 92.149 er rapportsammendragene ordnet slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner.

Pages