Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

90 results
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosiluriske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter. De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer. Høyeste analyseresultat på uran og thorium er henholdsvis 182 ppm og 32 ppm. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
Vinteren 1968/69 ble det lagt fram planer for å sette igang et prosjekt for undersøkelser av blymineralisering lang fjellkjederanden. Rapporten gir en oversikt over strategrafi, tektonikk og blyforekomster langs den sydlige delen av fjellranden. Videre er blyundersøkelser i Landskogs- taksteringens humusprøver fra Oppland beskrevet. Det er utarbeidet en katalog over alle blyforekomster i Syd-Norge registrert i Bergarkivet.
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Antall profilkilometer 4340. Profilavstand 2500m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
Bilag til NGU-rapport nr 1285, Bind I.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter (-0.18 mm), innsamlet fra 4 411 lokaliteter i Oppland og Hedmark. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og V. Resultatkartene, fremstilt etter glidende middel prinsippet, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Østerdalen har lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdres-distriktet.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom epidemiologiske og geokjemiske data fra 60 kommuner i det sydøstlige Norge.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
Hensikten med arbeidet var å undersøke eventuell sammenheng mellom radioaktive anomalier langs fjellranden og anomalier på bly funnet av blyprosjektet. Ca. 6 000 km er kjørt med seintillometer plassert i bil, og ialt 119 berg- artsprøver er innsamlet. Disse er bestemt på U og Th med gammaspektrometer. Bortsett fra noen prøver med alunskifer og en pegmatittprøve, har samtlige meget lave gehalter.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.

Pages