Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

524 results
Oppgaven var å fastslå dypet ned til fjell under den prosjekterte vei - broforbindelse mellom Sund på Helgøya og Nes på fastlandet. Undersøkelsen ble utført etter refraksjonsmetoden. Opplegget tok sikte på å fastlegge fjellets relieff i store trekk. Opptakene har gitt gode diagrammer som indikerer ett enkelt forholdsvis homogent sjikt over den faste fjellbunn. Mektigheten av overdekket er funnet å variere mellom 12 og 20 meter. Et grafisk nøyaktighetsoverslag gir som maksimal usikkerhet + 2 m.
NGU utførte i 2009 georadarmålinger i forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser i Tynset kommune i Hedmark. Målingene er utført ved lokalitetene Geitryggen og Ripan ca. 4 km sørvest for Tynset sentrum og omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde 2180m. Formålet med georadarmålingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene og kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene. Av særlig interesse var det å teste grunnlaget for tolkningen om åpen bredemt sjø vs.
Ringsaker kommune har prioritert fire områder hvor mulighetene for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. Ringsaker kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områden e i god, mulig og dårlig.
Det er utført TFEM-målinger i Hjerkinnhø og Kvitdalen øst for Folldal Verks gruve på Tverrfjellet, Hjerkinn. Hensikten var å se om slike målinger kunne indikere dype ledere under eller ved siden av en kjent kissone som går fra Tverrfjellet og østover mot Heimtjønnhø. Det ble benyttet konduktiv energisering. Målingene ga ingen klare indikasjoner på dype ledere i de områder som ble målt, verken i tidsdomenet eller i frekvensdomenet.
An airborne geophysical survey with ground follow-up work has been conducted in the Løten area with the intention og mapping the radon gas hazard from the alum shales in the region. The survey was conducted in two phases, with the first phase being the air- borne survey. In this phase, the shales were located with combined electro- magnetic and radiometric measurements.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 er det i Osenfeltet utført følgende: - Geologisk kartlegging - Slingrammålinger - Prøvetaking av bekkesedimentet - Prøvetaling av mineraljord og humus Undersøkelsene førte fram til funn av tildels rik blymineralisering i en blålig grovkornet sandstein tilhørende underkambrium. Området er lovende med hensyn til malmmulighetet av økonomisk interesse, og undersøkelsene i felt bør fortsette.
Forslag til seismiske undersøkelser og undersøkelsesboringer for å bringe på det rene grunnvannsmulighetene for å forsyne deler av Vang kommune. Forekomstens koordinater: 14 47
Vurdering av grunnvannsforsyning til Østby tettsted.
Sub-till sediments at Rokoberget, Southeastern NorwayKåre Rokoengen, Lars Olsen, Synøve F.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på økonomiske kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i tekst, kart og tabeller. Os kommune er godt forsynt med sand og grus.
Som et ledd i den regionale kartleggingen av fjellranden ble det sommeren 1969 prøvetatt bekkesedimenter på Kartbladene: Engerdal, Engeren, Jordet, Sør Osen, Julussa og Nore Osen. Alle kartblad unntatt Nore Osen gav inter- essante blyanomalier. På de øvrige fem kartbladene ble det på bakgrunn av de regionale geokjemiske resultatene sammenholdt med de geologiske og geofysiske kart skilt ut 26 geokjemiske anomalier, samt et større område med flere geo- kjemiske anomalier på kartblad Engeren.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til Morterud Vannverk.
Following a request from Rescon Mapei AS, Nord-Odal, to assess the properties of local sand deposits for use in the company's products, NGU carried out investigations on five deposits. The deposits at 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajorder, 15 Knapper and 16 Prærien in Nord-Odal have been examined and sampled. Grain distribution analyses have been carried out on material from all five deposits, as well as alkali reactivity analyses from three of the occurrences.
I Stor-Elvdal kommune er det i alt registrert 55 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 18 forekomster er areal-og volumberegnet. Det totale volumet er anslått til 35 mill. m3. I hoveddalføret er forekomsten ved Olsrud (fnr.19) i dag den viktigste kilden i grusforsyningen til kommunesenteret.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive uorganiske bekkesedimenter innsamlet fra 1 319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Si, Al, Mg og Ca. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre for de fleste av hovedelementene. Prøvene fra Gudbrandsdalen og Nordre Valdresdistriktet viser høyere metallinnhold enn prøvene fra resten av det prøvetatte området. Forskjellene er mest fremtredende for elementene Ti, Mg og Ca.
Omhandler vannstandsregistreringer i forbindelse med pumpeforsøk av grunn- vannsanlegg i Dalsbygda, basert på filterbrønner i løsavsetninger.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser er 26 bekkesedimentanomalier fulgt opp på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien og å skaffe et mer detaljert bilde av sekundær-dispersjonen. - Komme til klarhet i hvilke geologiske enheter, evt. geokjemiske faktorer, som i hvert tilfelle er årsaken til de forskjellige geokjemiske anomaliene. - Vurdere den aktuelle geologiske enhetens form, mektighet, utstrekning og mineralogi/geokjemi.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser av bly i fjellranden ble tre om- råder valgt ut for metodestudier. Et av disse var sparagmitt-området i den nordlige del av kartblad Lillehammer 1817 II. De elektromagnetiske flymålinger, utført i 1969, viste her et eiendomlig ano- malibilde med en rekke EM-anomalier på den sydlige del av kartbladet. Innenfor dette område er det foretatt følgende undersøkelser som er beskrevet i denne rapporten: - Fotogeologisk tolkning av flybilder (NGU-rapport nr.
Undersøkelsesboring og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvanns- forsyning til Ausmarka. Resultatene av undersøkelsene ikke gode. Det er for høyt jern-innhold. Det er foreslått andre områder, blandt annet Skullerudtangen som virker gunstig.
Forslag til gjennomføring av seismiske målinger, og utsett av peilerør, i forbindelse med influensområdet for grunnvannsuttaket på Myrstad.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
Det er utført georadarmålinger ved 11 lokaliteter i Elverum. Undersøkelsene inngikk som forstudier i forbindelse med kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser i området. Formålet med målingene var å kartlegge dyp til grunnvannsspeil samt mektighet og sammensetning av løsmasser i mettet sone. Ved de fleste lokalitetene har det vært mulig å påvise løsmassesammensetning og dyp til grunnvannsspeil og morene/fjell.
På oppdrag fra "Prosjekt Kaldvesla" v/Didrik Rønning har NGU gjort en kart- legging og kvalitetsvurdering av grunnvannskilder. Kildene ligger innenfor grensene til Gammeldalen naturreservat, ca. 10 km øst for Tynset sentrum. De utførte undersøkelser vil danne grunnlaget for en eventuell godkjenning av kildene for tapping av mineralvann/kildevann.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Registrering av slitelagsgrus til skogbilveier ble gjort som en oppfølging av Grusregisteret i Kongsvinger kommune. Arbeidet er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten inneholder en kort beskrivelse av alle registrerte forekomster og et kart som viser lokaliseringen av forekomsten.
Rapporten skal benyttes for å klausulere vannverket og beskrive prøvepumpingen som ble utført i mars 1997.
Som del av ORMEL-prosjektet ble det høsten 2015 utført 2D resistivitets- og georadar-undersøkelser ved Elverum sentrum og Ydalir. Målet med undersøkelsene er å kartlegge hvor mye grunnvann, og derav energi som kan hentes ut fra løsmasseakviferen i dette området. Området ved Ydalir og Elverum er en svært homogen glasifluvial og stedvis eolisk avsetning hovedsakelig bestående av sand.
Rapporten inneholder kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 og M 1:50 000 med generell beskrivelse utarbeidet i forbindelse med Kongsvingerprosjektet En del seismiske målinger som ble utført i forbindelse med kartleggingen er også gjengitt.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Elverum kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
(Forkortet) Confidential until 15.12.2006 In August and September, 1999, a helicopter geophysical survey was carried out over and area of about 1240 km2 immediately north from the town of Røros. The purpose of the survey was to provide geophysical information for mineral exploration activities. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU.
Suppleringsboring til vannverk Brandval vestside.
Vurdering av skade på brønn.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av grønnsaker.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser.
Oscar II Grube ligger i glimmerskifer tilhørende Rørosgruppen. Malmsonen skal være oppfart i 150 meter lengde. Malmens mektighet er liten (1,5 m) og Kobberinnholdet ca. 3,5 %. Det er drevet ned flere synker på malmsonen. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å fastlegge utstrekningen av grubens malmsone. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring gruben skulle finnes hittil ukjente malmforekomster. Det ble utført 500 per. el.magn.kond. målinger (Turam).
Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning.

Pages