Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2
I forbindelse med utvidelse av brønnparken til vannverket på Granli har NGU gjennomført grunnundersøkelser i et område på østsiden av Vingersjøen. Det er utført geofysiske undersøkelser (2D resistivitet og georadar) samt grunnboring med nedsetting av undersøkelsesbrønner for uttak av sediment- og grunnvannsprøver.
Muligheter for grunnvannsforsyning er vurdert for i alt 55 forsynings- steder i 16 kommuner i Hedmark. A-kommunene er Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Ringsaker, Stor-Elvdal, Tolga og Åmot med tilsammen 26 prioriterte forsyningssteder. B-kommunene er Elverum, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stange, Sør-Odal og Vang med tilsammen 29 prioriterte forsyningssteder. Resten av kommunene i Hedmark har ikke prioritert forsyningssteder.
NGU har gjort borehullslogging i et 817 m dypt kjerneborehull ved Hamar Flyplass. Hensikten var å måle temperaturgradienten i kambrosilurbergartene ned til underliggende grunnfjell. I tillegg ble det foretatt geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Målingene viser en ca 200 m tykk lagpakke med høy gammastråling som stammer fra svartskifer/alunskifer.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland ble det utført pukkundersøkelser mellom Lillehammer og Brumunddal. Fire bergartsprøver ere analysert og vurdert for anvendelse til bygge- tekniske formål. Løsmassemektigheten i området begrenser muligheten for å finne egnede uttakssteder.
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjons- målinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Folldal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig, og dårlig. Folldal kommune er en A- kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
Som en del av prosjektet "Aksjonsplan for utvikling av geoturisme i Nord- Østerdal og Rørosområdet", er potensielle lokaliteter for bruk i geoturisme- sammenheng registrert og kort beskrevet. Lokalitetene er vurdert ut i fra særegenhet og opplevelseskvalitet kombinert med tilgjengelighet og synlighet. Totalt er 101 lokaliteter omtalt. Denne registreringen er ment som et grunnlag for videre utplukk og presentasjon av geologien kombinert med andre opplevel- sestilbud i regionen.
Bekkesedimenter fra 1 850 lokaliteter i 60 kommuner i Sørøst-Norge er ana- lysert for 31 elementer. Resultatene er bearbeidet og korrelert med dødlig- hetstall for hjerte-karsykdommer i den enkelte kommune eller samling av nabo- kommuner. Signifikante negative korrelasjoner opptrer for dødlighet og Sr, Fe, Ti og Mg. Noe usikre negative korrelasjoner er påvist for dødlighet og Zn, Ni, P og F.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.
Rapporten omfatter forslag til plassering av peilrør for opptak av vannstandskart i forbindelse med grunnvannsuttak ved rørbrønn i løsavsetning.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 194 lokaliteter på kartblad 2018 II Engeren. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Befaringen ble utført på oppdrag av Det kongelige departement for industri og håndverk. Geologisk ligger forekomsten innenfor det store sparagmittområdet som består av lagdelte bergarter, vesentlig kvarts-feltspatbergarter. Forekomsten utgjør neppe grunnlag for anleggelse av større skiferdrift, grunnet tildels tyktspaltende bergarter, foldninger, ujevne og urene helle- flater. Før eventuell drift må forekomsten opprenskes grunnet urdannelse.
I et samarbeid med JORDFORSK har NGU utført ca. 2.5 km profilering med geo- radar på Kvesetenga ved Flisa. Hensikten med dette var å se om metoden kunne gi informasjon om løsmassenes oppbygging i området. Maksimal penetrasjon ved målingene var opp mot ca. 18 meter. På en nedre terrasse nede ved Glomma var penetrasjonen meget lav. De fleste påviste reflektorer er nær horisontale. Profilering over et myrområde har gitt en skarp avtegning av myrbunn fra 0 til ca. 5,5 meters dyp.
Formålet med undersøkelsen var å påvise bergarter som kan brukes til betongproduksjon innen en økonomisk forsvarlig transportavstand fra en løsmasseforekomst ved Alma i Tynset. - Det er foretatt flyfotostudier, og kartlegging i marka med prøvetaking. - Materialet kan ut fra de foreliggende analyser fra alle lokaliteter anvendes som betongtilslag til vanlige kvaliteter opp til B-300. - Bergarter med tilfredsstillende krav ligger i et grønnsteinsbelte på nord og sydsiden av Tronfjell.
Subduction-related volcanism in the Gula Nappe, southeastern Trondheim Nappe Complex, Central NorwayElizabeth A.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Nedsetting av peilerør i forbindelse med utbyggingen av Strandfossen.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styren, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Gjelder vannforsyning til tettstedet Finstad i Øvre Rendal. Alternativer er bekk, boring i fjell, rørbrønn i løsmassene langs Finstad elva. Det prøves med boring i fjell som første alternativ, resultatet av denne er bestemmende for videreføring.
Undersøkelsene skulle belyse om det grunne parti i Mjøsa utenfor Biri skyldes en fjellterskel eller om det kunne dreie seg om betydlige løsavsetninger, som muligens kan få økonomisk interesse. Feltarbeidet ble utført i tidsrommet 27. juni - 22. juli 1977.
The Sveconorwegian magmatic and tectonometamorphic evolution of the high-grade Proterozoic Flekkefjord complex, South Norway.Torgeir FalkumPage(s): 5-33

Pages