Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Det var ønsket mer vann til kurstedet. To boresteder for brønner i fjell ble tatt ut.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Vannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snVannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snøkanoner.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et 760 km2 stort område mellom Dombås og Hjerkinn. Den sydvestligste delen av dette området, ca. 500 km2, behandles i denne rapporten. Den resterende del av området behandles i rapport 685 B. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Som en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU, NTNF og NVE er det utført georadarmålinger på Haslemoen. Formålet med undersøkelsen var å få en økt forståelse for oppbygging av løsmasseavsetningene i området, til bruk ved modellering av grunnvannsstrømning. Bakgrunnen for denne interessen skyldes påvisning av en nitratplum som er dannet ved 'overdreven' gjødsling.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning fra løsmasser til hytteområde og Ljørdalen sentrum, Ljørdalen i Trysil.
Bilag til NGU-rapport nr 1285, Bind I.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 675 lokaliteter i Hedmark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:2,2 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Grunnvann er alternativ i forbindelse med vannforsyningen til Vang. Det er gjennomført seismiske målinger, boringer og gravinger i nedre del av Flakstadelvas delta. Avsetningen har liten utnyttelsesgrad, fordi den vannførende sone over underliggende leire har liten mektighet.
Seismiske målinger ble utført i området omkring grunnvannsuttaket på Myrstad, som forsyner Koppang med drikkevann. Målingene skulle sammen med utførte boringer danne grunnlag for å vurdere tilsigsforholdene mot brønnen.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Rapporten omhandler forslag til grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Elvål. Vannforsyningen er løst ved overflatevann.
Eidskog kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Eidskog kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen - Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.
Elverum kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/pers/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som mulig, god og dårlig. Ved Sætra og Kynndalen er det mulig med vannforsyning fra løsmasser. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Groundwater contribution to a mountain stream channel, Hedmark, NorwaySylvi Haldorsen, Jens-Olaf Englund, Per Jørgensen, Lars A.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Harsjøfeltet vest for Røros. Det ble utført magnetiske- og elektromagnetiske målinger over et 85 km2 stort område, og tilsammen ble det fløyet 510 km profil. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:15 000 benyttet, og resultatene fra målingene er også tegnet ut som kotekart i sammemålestokk. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 150 meter.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektomagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Plass for et suppleringsborhull ble tatt ut.
Vurdering og forslag til undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til et mulig industriområde.
Skiferen fra dette eldre bruddområdet er i første omgang tenkt brukt som takstein i restaureringsarbeider ved Røros. På oppfordring vurderte NGU fore- komsten. Takskifer har tidligere vært drevet langs to parallelle lag (3-12 m mektige) og som ligger ca. 6 m fra hverandre. Bruddområdet er sterkt gjen- grodd og lagenes fortsettelse dekkes av løsmasseavsetninger.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning fra løsmasser til boligfelt, Storsjøen.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Forundersøkelser i forbindelse med nytt brønnområde for Rena tettsted.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Grunnvannsundersøkelse for eventuell energibrønn for fotballplass. Usikkert hvorvidt vannmengden er stor nok. Anbefaler en 5" Odex boret prøvebrønn som vil kunne gi sikkert svar.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til industrifelt og boligområde på Åkrestrømmen.
The purpose of this study was to investigate the possibility of using surface resistivity measurements to monitor the movement of an injected saltwater pulse. The experiment was conducted in the unconfined groundwater aquifer at Haslemoen. In the study area, the grounwater flows mainly towards the south with a velocity of approximately 0.2 m/day. The depth to groundwater level is approximately 2.5 m. The experiment took place from May 1 to May 4, 1991. Saltwater was injected in the aquifer.
Vannforsyning til samfunnshus og endel oppsittere fra kilden.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1972 ble det foretatt oppfølging av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble anomale områder undersøkt og beskrevet.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole.
Tolkning av refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og Jernbaneverket langs Mjøsa, viste til dels store sprik i resultatene. NGU har, som et ledd i prosjektet Forbedrede Forundersøkelser for Tunneler, retolket data fra tre profiler med to andre teknikker. Metodene som er sammenlignet i denne rapporten er Hagedoorns +/- metode (tradisjonell metode), GRM- metoden (automatisk tolkning) og Tomografisk Inversjon.

Pages