Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i uke 33/07 og 37/07 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over tilgjengelige sand- og grusforekomster, og dermed danne grunnlag for en fornuftig forvaltning av disse ressursene. Feltregist- reringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Folldal kommune har mange og store sand- og grusforekomster. Med et totalt volum på 260 mill.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Rapporten gir en oversikt over Blyprosjektets undersøkelser i Osenfeltet: - Oppfølgende undersøkelser 1969 - Diamantboring og supplerende geokjemiske undersøkelser 1970 - IP-målinger 1972 - Diamantboring og supplerende IP-målinger 1973 I rapporten er det gitt en kort beskrivelse og vurdering av resultatene. Av konklusjonen går det fram at blymineraliseringen som opptrer langs nord- østsiden av Osensjøen er relativt rike, men små.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster, og dermed danne grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. I Engerdal kommune er det mangelfull dekning av økonomisk kartverk. Forekomstene er derfor registrert på kart i målestokk 1:50.000 (M711). Resultatene presenteres i tekst, tabeller og kart.
Rapporten omtaler kort de kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 som ble laget av NGU fra Kongsvinger kommune i 1981. Hovedvekten er lagt på omtale av kartenes innhold og nøyaktighetsgrad. To kartblad er ferdig, på et tredje kartblad gjenstår ca. en ukes feltarbeide. Ytterligere tre kartblad er påbegynt, og på disse er ca. en fjerdedel ferdig.
Det ble målt 7 profiler med samlet lengde av 3800 m øst for elva Tysla for å prøve å finne ut om det her kunne ligge de steinmasser som man mener ble spylt ut fra Jutulhogget i sin tid. Det ble beregnet tildels store løsmasse- mektigheter - flere steder over 100 m. Målingene ga ikke klare svar på hvor dyp ura er. Det er endel holdepunkter for å si at morenemassene ser ut for å være betydelig større enn urmassene.
Tolga kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Tolga kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er delvis utført på økonomisk kartverk M 1:10 000, og delvis på topografisk kart 1:50 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken og kvaliteten med tanke på betongtilslag.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Som et resultat av blyprosjektets undersøkelser 1970 ble det funnet en bly- forekomst i Osendekket ved Galåa ca. 12 km syd for Rena. I forekomsten er det foretatt geologisk kartlegging, geokjemiske undersøkelser med prøvetaking av bekkesedimenter og jord og geofysiske målinger (IP). I 1973 ble det boret 6 hull med hensikt å: 1) få bedre kjennskap til den lithostrafiske utviklingen og 2) fastslå hvor store blygehalter i fast fjell som de geofysiske og geo- kjemiske anomaliene svarte til.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
I forbindelse med noe høyt jerninnhold i sørlige del av grunnvannsforekomsten på Granli, vurderes metoder for avjerning. Metoden som ser ut til å slå best an er Vyrmetoden. Andre metoder er kunstig infiltrasjon og reinfiltrasjon via bassenger.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Befaringen er foretatt i tidsrommet 20/8-21/8-1968 av statsgeolog Gvein. Oppdraget, en undersøkelse av skifer og andre bergarter av mulig økonomisk verdi, er gitt i brev av 12/2-68 fra disponent E. Mathiesen, Atnoset. Resultat: Litteraturstudier og feltundersøkelser av bergartene innen A. Mathiesen & Co. A/S eiendommer i områdene Atnsjøen-Sollia og Atnoset- Bjørånes med henblikk på økonomisk utnyttelse gir et negativt resultat.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over sand- og grusforekomster, og dermed gi et grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. Feltregistreringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000 Resultatene presenteres i form av tekst, tebeller og sand- og grusressurskart i målestokk 1:50.000. Rendalen kommune er godt forsynt med sand og grus til byggetekniske formål.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Prøvepumping med uttak 1500 l/min fra skråbrønn på Gulløymoen har pågått i tidsrommet januar - oktober 1992. Vannanalyser fra perioden viser meget gode resultater, og forekomsten anbefales utbygd som fremtidig vannkilde for Alvdal tettsted. Det er besluttet å sette ned ytterligere en skråbrønn i motsatt retning til eksisterende.

Pages