7 results
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Brønnboring i fjell er forbundet med stor usikkerhet med hensyn til vann- mengde, vannkvalitet og brønnens influensområde. Også internasjonalt er kunnskapsnivået relativt lavt. Derfor er det gode muligheter til å nå et høyt nivå (relativt sett) i løpet av kort tid. En halvøy i Hvaler kommune er valgt som forsøksfelt. Feltet består av homogen granitt med et regelmessig sprekkemønster.
En ny borebrønn er skrådd mot, og forbi en eksisterende borebrønn. Etter hydraulisk trykking av den nye brønnen kom slam til overflaten ved den gamle. Trykkingen antas å ha ført til redusert vannføring og forringet vannkvalitet i den eksisterende borebrønnen.
Resultatene fra en undersøkelse av sedimentkjerner fra Glomma, Visterflo og Hvalerbassenget blir presentert.
En 4-km lang undersjøisk veitunnel er nylig drevet i Hvaler kommune. Under driften ble det oppdaget at de geofysiske og topografisk mest fremstående sprekkesoner som ble krysset av tunnelen var av veldig lav transmissivitet. Dette på grunn av deres svært høye innhold av smektitt med ekstreme svelle- egenskaper i kontakt med vann. De få større vanninnslag til tunnelen kom gjennom enkelte sprekker eller sprekkegrupper i forholdsvis massivt fjell.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.