24 results
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. juli 1988.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Rapporten presenterer rammeplan for grunnundersøkelser ved Borregaard Ind. Ltd.s kloralkaliefabrikk og Opsund deponi.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's Kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. november 1988.
Rapporten presenterer detaljplaner for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi.
Som et ledd i grunnundersøkelsene på Osund Deponi ble det satt ut et stikningsrutenett (25 X 25 m ruter) i den mest sentrale del av området. Deler av rutenettet ble benyttet ved elektromagnetiske målinger (EM-31) for kartlegging av nedgravd metallskrot i fyllinga. Resultatene fra disse målingene presenteres som tolkningskart i målestokk 1:2 500.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Grus- og Pukkregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser og pukkforekomster og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Halden kommune har tilstrekkelig med sand og grus, 12.8 mill m3 er registrert. Kommunen har små reserver til høyverdige formål.
Kommune: Alle Grus- og Pukkregisteret i Østfold er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand-. grus- og pukkforekomstene. Et overslag over fylkets sand, og grusressurser gir tilsammen 199 mill m3 fordelt på 169 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt.
Etter forespørsel fra Rakkestad kommune har NGU supplert Pukkregisteret ved Rudskogen i forbindelse med vurdering av om de lokale bergartene egner seg til bærelag i en småflyplass. Det er tatt 4 prøver ved Rudskogen. Analysene viser at prøvetatte lokale bergarter tilfredsstiller kravene til bruk i bærelag.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.