Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

383 results
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
Vurdering av mulighetene for å skaffe vann til 2 - 3 eneboliger og et gårdsbruk ved brønnboring i gneisbergarter. Massive berarter gir lite håp om noe godt resultat. Mulig boreplass er foreslått.
Det skulle skaffes vann til en skole som var under planlegging. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Brev: 2395/70G Vannforsyning til noen boliger anbefales løst ved boring i fjell. Anvisning for boring og boreplass er angitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt aldershjem. Sted for prøveboring av brønn i fjell ble tatt ut.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
I 2004 og 2005 gjennomførte NGU maringeologisk kartlegging av sjøbunnen i Rauøyfjorden, rundt Missinger-Søstrene og i Akersundet ved Hvaler i forbindelse med planlegging av en nasjonalpark/et marint verneområde. Kartleggingen ble utført i regi av NGUs GEOS-prosjekt (Geologi i Oslo-regionen). Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune/Forum Skagerrak, representert ved Fiskeridirektoratet, har gitt økonomisk støtte til prosjektet. (Forkortet)
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction.
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
Innen Rakkestad kommunes grenser er 19 kvarts- feltspatforekomster undersøkt. Disse ble klassifisert i tre grupper. Gruppe I Forekomster i drift. (To fore- komster). Gruppe II. Positive forekomster. (Seks forekomster). Gruppe III usikre forekomster (Elleve forekomster). For forekomster av gruppe I, ble det gitt råd for videre drift. For forekomster av gruppe II, ble videre under- søkelser anbefalt.
Det var ønsket tilskuddsvann til et privat vannverk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneisgranitt.
På oppdrag fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) er det foretatt kartlegging av avfallsfyllinger og industriområder som er forurenset med spesialavfall eller giftige kjemikalier. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis, med Norges geologiske undersøkelse (NGU som prosjektansvarlig. I Østfold fylke har kart- leggingen foregått i perioden 01.09.89 - 08.06.90, og er utført av Østlandskonsult A/S.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Det var ønsket ny vannkilde til slakteriet, og overflatevann og grunnvann ble vurdert. Grunnvann fra borebrønner i fjell vil bare kunne bli reservevann, da behovet er større enn en kan forvente å få fra brønner.
Denne rapporten er en sammenstilling av de oppfølgende pukkundersøkelser som ble utført i Østfold høsten 1984, og bygger på NGU-rapport nr. 84.041. Rapporten omfatter 6 nye forekomster, hvorav lokaliteten KVISERUD i Eidsberg kommune gav ekstremt gode analyseresultater. En del tidligere registrerte forekomster er rekartlagt.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter, innsamlet fra 1356 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Nordre Gudbrandsdal, Østerdalen og Østfold viser lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdresdistriktet og Midtre Gudbrandsdal. Forskjellene er mest fremtredende for metallene Pb, Mn og V.
Forkortet: I 2003 ble det i Østfold fylke tatt ut i overkant av 0.7 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 1.8 millioner tonn pukk. Av sand- og grusuttaket stod Eidsberg, Trøgstad og Sarpsborg for 96% av fylkets totale uttak. Andre kommuner med mer beskjedne uttak var Aremark, Fredrikstad, Marker og Halden. Størst pukkproduksjon var det i Fredrikstad og Moss med ca. 350.000 tonn hver. Videre produserte kommunene Halden og Sarpsborg henholdsvis ca. 300.000 tonn og 200.000 tonn.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Det var ønsket vann til skole med internat. Under befaringen var brønnboring i fjell i gang, men med lite vann. Nytt sted for boring av ny brønn ble tatt ut.
Østfold fylke hadde i 1990 et uttak av ca. 760.000 kubikkmeter sand og grus og ca. 790.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grus- uttak foregikk i Monaryggen i Eidsberg og Trøgstad kommuner. Halden og Sarpsborg er de eneste kommuner utenom Eidsberg og Trøgstad hvor det ble tatt ut store mengder sand og grus. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Eksporten fra fylket var i 1990 ca. 105.000 kubikkmeter sand og grus og ca.
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 2 hytter. Boreplass ble tatt ut. Bergart er sliregneis.
Gården er forsynt med grunnvann fra en borebrønn som gir for lite vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Råde har ikke sand- og grusressurser av betydning.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Det var ønsket vann til en planlagt skole. En brønnboring i fjell var ut- ført der skolen opprinnelig var planlagt, men det blir for kostbart å legge ledninger derfra. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt et hyttefelt med i alt 80 hytter, og det var ønsket grunn- vannsforsyning til disse. To steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 289 lokaliteter i Østfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:770 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Det er boret 4 brønner innen et begrenset område, og kapasiteten blir nå for liten. Det gis en vurdering av eventuell sammenheng mellom brønnene.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et idrettsanlegg. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Det var ønsket vann til 2 husholdninger og en del dyr. Boreplass for brønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Det var ønsket vann til 3 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er finkornet hyperitt.
Det var ønsket vann til en husholdning og et drivhus. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis og noe amfibolitt. Hovedstrøk nordøst - sydvest med ca. 70 grader fall mot sydøst.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.

Pages