Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

266 results
Hurum kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom Hurum kommune er en B-kommune. Det vil vi at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til endel hytter. Bergarten er gabbro. Brønnboring ble frarådet. Det ble anbefalt å utnytte en kilde i området.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til vannverk for Kana.
Forekomstnavn og koord.: Brastad 722285 og 720286 To alternative boreplasser i Drammensgranitt er tatt ut med tanke på jordbruksvanning.
Vurdering av kilder til vannforsyning for planteskole. To rapporter: 11.06 1976 og 27.07 1976
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrase over Ryghkollen i Mjøndalen har NGU utført løsmassekartlegging i form av sonderboring m/prøvetaking, seismisk profilering samt kartlegging av åpne løsmassesnitt (massetak). Undersøkelsene viser hardkomprimerte morenepregede masser ned til min. 25 m's dyp. Massene i det aktuelle vegskjæringsområdet må p.g.a. høyt silt-leirinnhold betegnes som lite anvendelige for høyverdige vegformål (bærelag etc.). Massene har ugunstig gravbarhet p.g.a.
Anvisning av borested for vannforsyning til jordbruksvanning.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til jordbruksvanning. Før boring anbefales løsmassene utprøvet ved sonderboring.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Anvisning av borested for vannforsyning til Enger vannverk. Videre an- befalinger om utbedring av naturlig kilde.

Pages