Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

173 results
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Spydeberg kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert
Data om innhold av Hg i grunnvann på kloralkalifabrikken blir presentert.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en husholdning. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Tungmetallinnhold i overflatevann og grunnvann blir presentert
Det var ønsket vann til en hytte og vanning til et gårdsbruk. Bergarten i området er granitt. Alternative boreplasser i fjell og løsmasser ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart gneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er granitt.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Kvikksølvinnholdet i bygningsmassene i kloralkalifabrikken blir presentert.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Som et ledd i grunnundersøkelsene på Osund Deponi ble det satt ut et stikningsrutenett (25 X 25 m ruter) i den mest sentrale del av området. Deler av rutenettet ble benyttet ved elektromagnetiske målinger (EM-31) for kartlegging av nedgravd metallskrot i fyllinga. Resultatene fra disse målingene presenteres som tolkningskart i målestokk 1:2 500.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Alternative boresteder ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvann som prosessvann til planlagt fabrikkbygg. Området er dekket av leire, og det er fare for saltholdig vann eller leirblakket vann. Boring frarådes.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativ grunnvanns- forsyning fra raet og randdannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes, må den infiltreres.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 2 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et feriehjem. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er basalt.
Anvisning av borested for vannforsyning til to husholdninger og vanning.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's Kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. november 1988.
Sammendrag også på engelsk. Tre stk. 3" borehull ble boret til ca. 42 m i forholdsvis massivt fjell ved Reffsgård for å måle in-situ spenning med hydraulisk trykking. En NNØ hoved- spenningsledning ble konkludert. Hullene ga henholdsvis <0.1,19 og 0,7 l/t vann under korttidsprøvepumping, før trykking. For å undersøke effekten av borehullsorientering i spennings- feltet på vannytelse ble det boret 3 stk.
A 3" borehole was drilled to 42 m at Reffsgård, and was found to have a negligible yield (< 0.1 l/hr). In-sity stress measurement was then carried out, using hydraulic fracturing. Following this, the borehole was test-pumped and a short term yield of 156 l/hr (24 m drawdown) was recorded. This enhancement was believed to be due to hydraulic fracturing.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
Det er anlagt en gravet brønn som har gått ned i kapasitet; sannsynligvis på grunn av gjentetting rundt brønnen. Ved undersøkelsesboringene i mars 1992 ble et nytt brønnpunkt fastlagt. Samtidig ble mulighetene for kunstig infiltrasjon vurdert. Etter undersøkelsene anbefales det å grave en ny brønn. Det skiftes masse rundt den gamle brønnen, og det anbefales gjort forsøk med kunstig infiltrasjon. Videre ble det satt ut fire peilerør for registrering av grunnvannstand og strømretning.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Fire borehull i granitt på Hvaler, og to grønnsteinsborehull i Trondheim ble prøvepumpet i 1991. Alle ble deretter overvåket for jernbakterievekst vha. suspenderte "slides". Hullene ble prøvepumpet igjen i 1993 for å avgjøre evt. nedgang i kapasitet. Mikroskopundersøkelser av "slides"ene viste mikrobiologisk aktivitet (Gallionella) i tre av Hvaler-hullene, men ellers liten jernbakterie- vekst i det fjerde hullet på Hvaler eller i Trondheimshullene.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi
Fem borehull som i utgangspunktet ga lite eller ikke noe vann er hydraulisk trykket. Mansjettplassering (dyp) er valgt ut fra borehullsloggene. Tre av brønnene, der leire antas å tette sprekkesonene ga moderat kapasitetsøkning. To brøn- ner som sannsynligvis ikke har leire på sprekkene ga god - meget god kapasi- tetsøkning.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.

Pages