96 results
Rapporten gir en kort beskrivelse av Grus- og Pukkdatabasene ved NGU. Rapporten beskriver bakgrunnen for etableringen av databasene, kriteriene for hva som skal registreres og informasjon om hvordan innholdet i data- basene kan presenteres for brukerne. Rapporten er ment å gi bakgrunnsinformasjon for andre rapporter fra NGU som omhandler sand, grus og pukk. Rapporten kan bestilles ved NGU, men vil også være gratis tlgjengelig som en komprimert fil (pdf-format på NGUs nettsider.
Koordinater B11 605000 6644040 32V WGS84 B16 605825 6644530 B17 605915 6644400 B18 605940 6644280 NGU har sammenstilt data samlet inn med optisk televiewer og andre geofysiske logger fra 4 borehull i området Lutvann - Puttjern i Østmarka, Oslo. Borehullene ble boret i etterkant av lekkasjene i Romeriksporten for å over- våke grunnvannsbalansen i området.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
I forbindelse med revisjonsarbeidet av Statens vegvesens håndbok 018-Vegbygging bidrar NGU med tilgjengelig informasjon fra NGUs Pukkdatabase. Statistiske framstillinger over mekaniske og fysiske egenskaper til stein- materialer gir oversikt over konsekvenser ved innføring av nye testmetoder og kravspesifiksjoner. Slagmotstandstestene, fallprøven (sprøhetstallet) og Los Angeles metoden, viser god innbyrdes korrelasjon.
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
The Rogaland Anorthosite Province comprises three major massif-type anortho- sites, two smaller-sized anorthositic-leuconoritic bodies, as well as a large layered, dominantly noritic intrusion. A Mangero-noritic intrusion is found in the northeastern part of the province and major acidic intrusions are located to the far southeast. The Rogaland Anorthosite Province was emplaced into the Sweconorwegian orogenic belt of southwest Scandinavia at 931+-3 Ma.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs, og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fått i oppdrag å vurdere mengde og kvalitet på sand- og grusforekomsten innenfor Smådalen naturreservat i Vang kommune. Morenemateriale er den dominerende jordarten innfenfor reservatet, men det finnes også breelvavsetninger i form av eskere og terrasser. Berggrunnen gjør at spesielt morenematerialet har et høyt innhold av svake, skifrige bergarter. I breelvavsetningene er bergartssammensetningen gunstigere med tanke på bruk til vegformål.
Det er gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i et 245 m dypt borehull ved SiA, Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog kommune. I tillegg er det logget temperatur og elektrisk ledningsevne i vannet samt målt total gamma- stråling langs borehullet. Hullet er boret i forbindelse med prosjektering av grunnvarmeanlegg. Ledningsevnemålingene viser et område mellom 80 og 130 m dyp hvor ledningsevnen får en ekstra trinnvis økning.
Den kavartærgeologiske kartleggingen av kartbladene Arendal 1611 IV og Tromøy 1611 I ble foretatt i 1994 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort i NGUs regi i Vestfold og nedre Telemark. Beskrivelsen gir en kort oversikt over berggrunn, landformer, isbevegelser og landhevning/strandforskyvning før de enkelte løsmasser blir klassifisert og beskrevet.
This report summarises the work carried out during cruise 0103 to fjords in Sogn og Fjordane and Møre og Romsdal in June and July 2001 in the project "Regional lanmdslide occurrences and possible postglacial earthquake activity in northwest Western Norway" (Phase B1). This project is a collaboration between NGU, Norsk Hydro ASA. The University of Bergen and the Sogn and Fjordane College, aiming to identify regional slide events and interpret triggering factors for such slides.
This report documents the geochemical and microbiological data on water samples collected during field expeditions during the summers of 1999 and 2000 to the Republic of Khakassia (Russian Federation) in southern Siberia.
This report is a compilation of 48 abstracts submitted to the GEODE workshop on Ilmenite Deposits in the Rogaland Anorthosite Province, South Norway 8-12th July 2001 at Lundheim Folkehøgskole at Moi, Rogaland, Norway. The workshop is organised by the working group for the project Ilmenite deposits in the Rogaland Anorthosite province (http://www.ngu.no/prosjekter/ Geode/index.htm). a subprosject under the ESF's GEODE-project "The Fenno- scandian Shield Precambrian Province".
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av forerag for "Det 10.Seminar om hydrogeologi og miljøkjemi" ved NGU 8.-9. februar 2001. Rapporten inneholder sammendrag fra 32 foredrag, 3 plakarpresentasjoner og 2 utstillinger. Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer: Grunnvarme Grunnvann Hydrogeokjemi Geokjemi Det er påmeldt 102 deltagere til seminaret hvorav 26 er ansatt ved NGU.
PÅ oppdrag for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold v/fylkesgeologen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Geiteryggen i Skien kommune. Nye volumberegninger av forekomsten viser at den består av 170-180 mill. m3 sand og grus. Bare en begrenset del av dette er mulig for uttak p.g.a. konflikter med annen arealbruk.
The Rogaland Anorthosite Province in southwest Norway is well known for its many ilmenite deposits, of which Tellnes is at present the only one in product- ion In addition to ilmenite, the province carries a significant potential for apatite and vanadium-rich magnetite occurring in the layered series of the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt jordforurening i Orkdal med særlig fokus på mest følsom arealbruk, dvs. lekeplasser, barnehager og boligområder. Til sammen 61 prøver er tatt fra 9 barnehager i kommunen. I 8 av barnehagene har jorden for høyt innhold av arsen i forhold til en anbefalt tiltaksgrense på 20mg/kg, beregnet av Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa). Et gjennomgående trekk er at man finner høye konsentrasjoner av arsen ved og under trykkimpregnert trevirke.
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt.
Grytøy og den sørlige del av Bjarkøy har vært undersøkt med tanke på natur- stein. Den nordlige delen av Grytøy består av en meta-gabbroid bergart som er svært oppsprukket og inhomogen og uten interesse i natursteinssammenheng. Den sørlige del av Grytøy og Bjarkøy består av porfyrgranitt. Porfyrgranitten består av 2-3 cm store krystaller av kalifeltspat i en grunnmasse av kvarts, plagioklas og biotitt.
Undersøkelsene har vært konsentrert om pegmatitter i Frolandsområdet hvor totalt 197 prøver har blitt innsamlet fra 54 forskjellige lokaliteter, hovedsakelig nedlagte feltspatbrudd. De fleste prøvene er innsamlet fra overgangen mellom kvarts-K-feltspat kjernen og den intermediære sone i pegmatitten. Prøvene omfatter kvarts, K-feltspat og plagioklas.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft Midt-Norge utredet mulighetene for grunnvannsuttak ved Kvennbø og Vindøla i Surnadal. Statkraft vurderer å benytte grunnvann i settefiskproduksjon. Vannbehovet er oppgitt til maksimum 9 l/s. Innledningsvis ble det på begge stedene foretatt feltbefaring og georadarmåling for kartlegging av løsmassene.
En kort befaring av forekomsten ble foretatt i juli 2001. Det er åpnet brudd på to steder med 150 meters avstand og 60 meters høydeforskjell i forekomsten. Forekomsten består av kvartsskfier tilhørende Seljordgruppen i Telemark suprakrustalene. Skiferen har en velutviklet planskifrighet på <1 til 5 cm skala og later til å ha stor bruddstyrke og slitestyrke på grunn av det høye kvartsinnholdet.
Fortrolig til 01.06.2002. I tidsrommet 29.august - 1.september 2001 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statoil, Norsk Hydro og Enterprise, oppfølgende grunnseismiske undersøkelser i Vågsfjorden, området vest av Andøy/Gavlfjorden, samt Hadselfjorden. Undersøkelsesområdene ble spesifisert ut fra resuitatene i et regionalt grunnseismisk tokt utført i april-mai 2001.(NGU-rapport 2001.059 Det ble registrert data i form av seismikk, magnetometri og dybdeprofilering.
I forbindelse med en planlagt oppgradering av Ingøy Vannverk i Måsøy kommune ble det en 14.mai 2001 gjennomført en hydrogeologisk befaring. Ingøy Vannverk henter i dag vann fra to brønner boret i fjell samt ved oppsamling av vann fra et oppkomme. En lokal fiskeforedlingsbedrift er den største vannforbrukeren. Vannverket har tidvis problemer med å levere etterspurt vannmengde.
Frie emneord: Vegformål ; Ressursforvaltning ; Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for Målselv kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
På oppdrag fra "Prosjekt Kaldvesla" v/Didrik Rønning har NGU gjort en kart- legging og kvalitetsvurdering av grunnvannskilder. Kildene ligger innenfor grensene til Gammeldalen naturreservat, ca. 10 km øst for Tynset sentrum. De utførte undersøkelser vil danne grunnlaget for en eventuell godkjenning av kildene for tapping av mineralvann/kildevann.
NGU har i et samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus. og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av kartblad Vinje. Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan- gruppen.
The Geological Survey of Norway, as a sub-contractor to the University of Bergen in the European Union's project COSTA (Continental Slope Stability; EVK3-CT-1999-00006), has performed a coring cruise with FF"Seisma" to the site of the 1996 slide in Finneidfjord. The main objective of the COSTA project is the assessment of continental slope stability along the European Continental Margin with respect to natural processes and human activity.
The Norwegian mining and quarrying industry had a turnover of approximately NOK 7 billion in 2000 and employed some 5400 workers. It is a major industry in some regions, and the most important counties are Nordland, Møre & Romsdal, Rogaland and Vestfold.
Rutil/eclogitt-forekomster i Sunnfjord representerer en "ny" type rutil- forekomst som kan få stor økonomisk betydning i framtiden. Den mest kjente av forekomstene er Engebøfjellet på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune; den var gjenstand for omfattende undersøkelser i 1995-97 i regi av det amerikanske indiustriselskapet DuPont og det da DuPont-eide oljeselskapet Norske Conoco.
De refraksjonsseismiske målingene ved Fjøsdalen i Flakstad kommune er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Nordland. Hovedformålet med målingene var å bestemme dyp til fjell under en skredkjegle ovenfor hovedvegen (E10) i forbin- delse med vurdering av skredsikringstiltak.
På oppdrag for Porsanger kommune ble det i august 2001 gjennomført hydrogeolog- iske undersøkelser ved et nedlagt avfallsdeponi ved Norsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum. Kommunen er pålagt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Finnmark å iverksette tiltak for å overvåke sigevannet fra avfallsdeponiet og i den forbindelse kartlegge grunnvannstrømmen og mulige forurensinger i grunn- vannet i deponiets nærområde.
Ved tidligere undersøkelser er det påvist at norittiske bergarter i omrpåden Sokndal og Bjerkreim inneholder betydelige mengder av apatitt, ilmenitt og vanadiumholdig magnetitt, men at forekomstene er lavgehaltige. En rekke norittrelaterte forekomster inneholder i størrelsesorden 10% apatitt, 10% ilmenitt og 10% magnetitt. De minerallogiske kvaliteter synes å være gode.
NGU, Norsk Hydro ASA, the University of Bergen and Sogn and Fjordane College collaborate on a project aiming to identify regional slide/mass-movement events and to interpret triggering factors for such slides (Regional landslide occur- rences and possible post-glacial earthquake activity in northwest Western Norway) Evidence for such slides have been searched for in five lakes in Nordfjord and Sunnmøre by penetration echosounding profiling and bathymetric mapping.
Det er utført befaring langs tre planlagte jernbanetunneler i Larvik kommune. Alle tunnelene går gjennom grovkornet larvikitt der det er en betydelig opp- sprekkning. De mest framtredende sprekkeretningene går fra NV-Sø til NNØ-SSV. Totalt der det registrert 42 svakhetssoner. men de aller fleste ser ut til å dreie seg om rene sprekkesoner eller enkeltstående sprekker som det har vært minimalt med bevegelse langs. Langs Martineåsen tunnel som er 3700m lang, er det registrert 34 sprekkesoner.

Pages