151 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Rapporten inneholder utdrag av foredrag og erfaringer hentet fra deltagelse på HP©s Internasjonale Kongress for HP3000-brukere som fant sted i April 1987 i Wien.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
For Torvik vassverk er det utført en grunnvannsundersøkelse ved Vollasetra. Det er utført sonderboringer til fjell i 5 lokaliteter samt målinger av spesifikk kapasitet v.h.a. pumping fra 5/4" rør. Undersøkelsene påviser en sanddominert, ensgardert løsmasseakvifer med middels god vanngiverevne (70 l/min. m). Vannførende mektighet er ca. 10 m i de sørligste deler av området. Det er anbefalt boring av 4" brønner med maks. kapasitet 12 m3/h.
Rapporten inneholder en kort vurdering av forekomstene etter befaring i felt. Forekomstene er grovt avgrenset på kart i målestokk 1:20 000 på vedlegg. Begge forekomstene er prøvetatt, og det er utført mørtelprøving, bergartsanalyse og mineraltelling.
Det er målt tetthet og magnetisk susceptibilitet på 43 borkjerneprøver av ilmenittmalm fra Titania A/S. En statistisk beregning av resultatene er gjort. Dette visualiseres ved frekvensdiagram og tokantdiagram. Resultatene viser liten spredning i susceptibilitet, men noe større spredning for tetthet. Middeltall for tetthet og susceptibilitet er henholdsvis; 3395 kg/m3 og 0.03068 SI. Tokantdiagrammet viser tendens til økende susceptibilitet ved økende tetthet.
Litteraturen om neotektonikk i Fennoskandia og østlige Canada er undersøkt. Sen- eller post-glaciale forkastninger i Fennoskandia opptrer som veldefinerte, ofte lineære trinn i et ellers jevnt morenedekke eller berggrunnsoverflate. Den maksimale vertikale spranghøyde er 25 m. Den vestlige blokka er vanligvis senket. I Canada opptrer de fleste påviste forkastningene på glatteroderte berggrunnsblotninger. Disse forkastningene er vanligvis mindre enn tilsvarende i Fennoskandia.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S ble det foretatt en oppfølgende undersøkelse i Simsåsen mht. vurdering av muligheten for etablering av et stasjonært pukkverk. Området ble geologisk kartlagt, prøvetatt for mekanisk analyse og boring ble gjennomført for å få fastlagt mektigheten av den aktuelle rhyolitt- horisonten. Bor-resultatene viser at tynne fyllittsoner opptrer innen rhyolitten slik at området er uinteressnat for pukkproduksjon.
Et område i Rollag i Numedal skulle undersøkes med sikte på å bestemme mektigheten av nyttbar sand og grus. Det ble gjort seismiske refraksjons- målinger langs 5 profiler med en samlet lengde av ca. 2 km. Maksimaldypene til fjell ble bestemt til ca. 40 m.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Vigrafjorden og Haramsfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Løvsøya og Haramsøya som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Nordøyane. Resultatene er presentert i form av strukturgeologiske kart, mektighetskart over kvartære avsetninger og kart over dybde til "akustisk basement". De største sedimentmektigheter ligger SØ i Vigrafjorden og NØ i Haramsfjorden med henholdsvis 96 ms og 63 ms.
Rapporten gir en beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, hvordan feltdataene skal kodes og punches, samt hvilke muligheter som foreligger for uthenting av informasjon. Blant annet kan det foretas relativt kompliserte søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsene. Databasen har pr. dags dato lagret opplysninger om ca. 18 000 borebrønner i fjell.
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.
Rapporten inneholder en beskrivelse av bruken av en bærbar PC fra TOSHIBA med typebetegnelse T2100.
Etter oppdrag fra Ottar Kristoffersen Eftf. A/S ble det i Velfjord/ Brønnøysund distriktet foretatt undersøkelser mht. etablering av et nytt stasjonært pukkverk. Basert på vurderinger av bergartens antatte mekaniske egenskaper og beliggen- het ble fire lokaliteter (Vandalsviken, Skomoviken, Mjønesodden og Vikran) nærmere undersøkt. Resultatene viser at Vandalsviken er det mest egnete sted for uttak av stein- materiale av de fire som er undersøkt.
Årsrapporten gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1986. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Ullensaker kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 11 sand- og grusforekomster i Ullensaker. Det samlede volum utgjør ca. 200 mill. m3. Materialet har høy kvalitet og har stor betydning for forsyningsstituasjonen på hele Romerike, særlig der det kreves grovt tilslag.
Det er gjort radonmålinger i jordluft for å vurdere et planlagt byggefelt m.h.p. radonfare, grunnet flere radioaktive breksjesoner i området. Målingene viser at med mindre en tomt blir sprengt ut i en av de radioaktive sonene, kan området bebygges uten å foreta spesielle tiltak mot radongass. Tomter som blir sprengt ut i en radioaktiv sone skal også kunne bebygges ved å foreta enkle byggetekniske tiltak.
Strukturgeologiske undersøgelser blev i juli 1987 foretaget i "Syddalen", en sidedal til Trollfjorddalen, Varangerhalvøen, Øst-Finnmark. Dette skete for at fastslå hvorledes en nord-sydgående barytmineralisert forkastningszone havde relationer til områdets generelle deformationsmønster. Resultatene viser at der er tale om en dextral strike slip forkastning af sencaledonsk eller yngre alder.
Jordprøver fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller ogresultskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Formålet med undersøkelsen var å utvikle en kvantitativ metode som kan benyttes til å klassifisere kvartære leirsedimenters avsetningsmiljø. En visuell klassifikasjon av leirsedimenter er umulig å gjennomføre, og kornfordelingsanalyser er lite egnet. Den valgte metoden tar utgangspunkt i at vann og salter bundet til leirens minaralpartikler skulle gi vesentlig forskjellig verdier av løste anioner ved utluting med syre.
Bekkesedimenter fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultatkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Som et ledd i Tune kommunes arbeid med å lage en disposisjonsplan for området omkring grustaket i Vistergropa fikk NGU i oppdrag å bl.a. måle ca 1600 m med refraksjonsseismikk, som fordelte seg på 6 profiler. Det ble registrert løsmassemektigheter på opptil ca 60 m.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune er bergartene i et område ved Skutvik undersøkt med tanke på pukkproduksjon. Det ble tatt prøver for å undersøke bergartenes mekaniske egenskaper og mineralske sammensetning. Laboratorieundersøkelsene har bestått i tynnslipanalyse og bestemmelse av bergartenes abrasjons-, sprøhets- og flisighetsverdier. Undersøkelsene viser at gabbroen i den nordlige delen av det undersøkte området har så høyt abrasjonstall at den ikke er egnet til høyverdige vegformål.
Undertegnede deltok på møtet "Exploration -87" i Toronto, Canada i perioden 27.09.-01.10.87. Oppholdet ble utvidet til 14 dager slik at flere produsenter av geofysiske utstyr kunne besøkes. Rapporten gir en oversikt over temaene ved møtet, og beskriver kort nye produkter fra de ulike fabrikatene. En oversikt over trender blir forsøkt gitt, men ellers henvises til "Abstracts" fra møtet og til "Proseedings" som vil publiseres i løpet av 1988.
En registrering av status til råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer er utført i Møre og Romsdal. De fleste vannverk baseres på overflatevann med tilfredsstillende kapasitet, men med varierende kvalitet på råvannet. Få vannverk har formell godkjenning. Undersøkelsen har vist at få vannverk er forbundet med arealkonflikter. Omtrent 1/4 av vannverkene har reservekilder.

Pages