Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4844 results
Vurdering av brønnskader i forbindelse med veianlegg, anvisning av nye bore- plasser.
Som led i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs 8 profiler med samlet lengde av 3840 m. Det største dyp til fjell var ca. 50 m, den største mektighet av tørr sand og grus var ca. 10 m.
Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).
Frie emneord: Olje " " : Tungmetaller A former Soviet military armoured vehicle workshop has been subject to site investigation to examine soil and groundwater contamination. Site investiga- tions have indicated that groundwater is contaminated by hydrocarbons, free phase LNAPL oil being found in one of the boreholes (borehole 3 beneath the scrapyard). Soils at the site are contamonated by oil and the heavy metals, Pb, Cu, Zn and Cd.
Rapporten inneholder utdrag av foredrag og erfaringer hentet fra deltagelse på HP©s Internasjonale Kongress for HP3000-brukere som fant sted i April 1987 i Wien.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Spydeberg kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Vega kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Under kvartærgeologisk kartlegging sommeren 1983 i området ved Romsdalsskaret ble det observert flere større og mindre flekker med særegen artsfattig vegetasjon. En jordprøve og en vegetasjonsprøve fra et av feltene viste høyt Al-innhold, men normalverdier for de andre elementer det ble analysert på. Ved befaring ved Kvandalssætra 1984 ble det fastslått at alle feltene der viser tegn på naturlig forgiftning. Forurensning fra industri kan ikke være årsak.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Vurdering av vannforsyning til Folldal. Uttak av grunnvann fra løsavsetningene langs Folla synes dårlige. Kilde ved N. Geiteryggen gruve ble vurdert til å være et alternativ til vann- forsyningen.
Det var ønsket vann til 3 husholdninger. Bergarten forholdsvis massiv sliregneis. Boreplass ble tatt ut.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
4 øyer i Sandøy kommune er undersøkt med tanke på å utnytte grunnvannet på stedet til vannforsyning. Nedbørsområdene er små, og tilstrekkelig uttak vil derfor ikke være mulig der uttaket er stort. Prøveboringer er foreslått på Orten, Sandøy og Ona/Husøy. På Finnøy vil det neppe være mulig å ta ut grunnvann i akseptable mengder.
Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert
Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger.
Verran kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Follafoss; mulig i løsmasser, Malm; mulig i løsmasser, Verrabotn; mulig i løsmasser, Melan; mulig i både løsmasser og fjell, Vollset-Skjelstad; mulig i løsmasser, Vada; mulig i fjell. Det er størst behov for oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i Follafoss, Malm og Verrabotn.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Data om innhold av Hg i grunnvann på kloralkalifabrikken blir presentert.
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Kobberkismineraliseringene i agglomeratet ved Agjetjokka ble funnet i 1959 ved geokjemiske undersøkelser utført av Statens Råstofflaboratorium. Nøyere undersøkelser ble innledet i 1960 og fortsatt i 1961 ved geologiske, geofysiske undersøkelser samt boringer. Den geofysiske del av undersøkelsene besto i magnetiske målinger over et ca. 12 km langt felt. Det var tidligere (1959) utført magnetiske målinger fra fly, kfr. GM Rapport nr. 258. Boringene omfattet 4 hull på tilsammen 435 meter.
Med bakgrunn i arbeidet med utgivelsen av Atlas over kreftinsidens i Norge 1970-1979, er det produsert svart/hvitt-versjoner av kartene slik de er vist i atlaset. Det er også gjengitt kart over kreftformer som ikke ble tatt med i kreftatlaset på grunn av lave insidenstall og avvikende observasjonsperiode. Metoden for framstilling av kartene er beskrevet ved hjelp av en rekke FORTRAN-programmer som benytter UNIRAS-rutiner for produksjon av 8 og 8 Norgeskart per plott på Applicon-plotteren.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.

Pages