Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4865 results
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.
Det er foretatt en oversiktsbefaring for å vurdere mulighetene for grunn- vannsforsyning til 3 planlagte boligfelt - hver på ca. 50 eneboliger - i Kongsberg kommune. Muligheter for avløpsinfiltrasjon er også vurdert. En må regne med fjellboring for grunnvannsforsyning, mens løsmassene har vert velegnet til avløpsinfiltrasjon.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart finkornet sliregneis.
Koordinater Bh 2: 32V 604940 6641350 (WGS84) Bh 8:: 32V 604500 6643130 (WGS84) Bh 11: 32V 604950 6644025 (WGS84) Borehullsinspeksjon med akustisk televiewer er utført i tre borehull (Bh2, Bh8 og Bh11) i Østmarka, Oslo. Undersøkelsen ble utført som en del av forprosjektet "Miljøsikre og Samfunnstjenlige tunneler". Hensikten var å vurdere metodens anvendbarhet mot ingeniørgeologiske problemstillinger.
Det er anlagt en gravet brønn som har gått ned i kapasitet; sannsynligvis på grunn av gjentetting rundt brønnen. Ved undersøkelsesboringene i mars 1992 ble et nytt brønnpunkt fastlagt. Samtidig ble mulighetene for kunstig infiltrasjon vurdert. Etter undersøkelsene anbefales det å grave en ny brønn. Det skiftes masse rundt den gamle brønnen, og det anbefales gjort forsøk med kunstig infiltrasjon. Videre ble det satt ut fire peilerør for registrering av grunnvannstand og strømretning.
Som et ledd i NGUs regionale kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke ble det målt refraksjonsseismikk på følgende utvalgte steder: Nyborg ved Varangerbotn (35W 5605 77872), Austertana (35W 5588 78146) og Båtsfjord (35W 5991 78362). Samtidig ble et sprekkesystem ved Barnes (35W 5663 77764) sør for Varangerbotn undersøkt med VLF. Målingene viser interessante resultater ved Austertana, Båtsfjord og Barsnes, og boringer anbefales. Området ved Nyborg synes lite interessant p.g.a.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
NGU har utført forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Otta og Mysuseterområdet. Det ble påvist to grunnvannsforekomster i løsmasser som vil kunne dekke vann- behovet til Otta sentrum; Toøya i Otta-elva og elveslette ved Veggemsfloten langs Otta-elva. En rørbrønn i den vestlige delen av Toøya forventes å ha en kapasitet på 1 000 - 1 200 l/min, mens en brønn ved Veggemsfloten antas å kunne gi omlag 800 l/min. Kapasiteten for begge områder kan økes ved bruk av flere brønner.
I forbindelse med grunnundersøkelser for Rissa kommune har NGU fått i oppdrag av Kummeneje å utføre refraksjonsseismiske målinger både i sjøen og på land ved Kvithyll. Hovedformålet med målingene var å kartlegge løsmassemektigheter i forbindelse med vurdering av nye industriområder.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Rapporten er utarbeidet for Leksvik kommune, teknisk etat, med formål å vurdere bergartene i Sæterbukta mht. pukk-produksjon. En lokalitet er undersøkt, og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipsanalyse. Resultatene er lovende, men det anbefales utfyllende undersøkelser.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Rapporten omfatter forslag til grunnvannsforsyning for Porsangermoen fra løsavsetningene ved Nedre vann, syd for Porsangermoen. Prøveboringen, som er gjennomført, viser meget gunstige resultater, og det anbefales anlagt en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min.
Årsrapporten gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1986. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Rapporten meddeler resultatene fra CP-målinger i Jomafeltets østlige del i perioden 20. til 30. juli 1981. CP-kotekart er tegnet sammen med tilsvarende kart fra CP-målingene i feltets vestlige del sommeren 1978.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
En geologisk oppfølging av forhøyde bariumverdier i bekkesedimenter i Tanafjord- Varangerfjord-regionen er foretatt. Barium-innholdet er målt i 126 lokaliteter med bærbar XRF-analysator. Barytt er funnet i små mengder i sandsteiner i ulike deler av stratigrafien. Barytt opptrer i kvarts- og karbonat-kvartsårer, i sement og i inneslutninger i klastiske korn.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
I samarbeid med Norges geografiske oppmåling har Norges geologiske undersøkelse nedfotografert og sammenstilt eksisterende kvartærgeologiske kart over Trøndelag, Telemark og Møre og Romsdal til et kartutsnitt i M 1:1 mill. Kartutsnitt skal senere benyttes som en del av et jordartskart over Sør Norge som vil inngå i Nasjonalatlas for Norge.
This report presents investigations, analyses and displacement measurements made between 2006 and 2012 on 131 unstable or potential unstable rock slopes in Møre og Romsdal County (Western Norway). An extract of this report is available in Norwegian (NGU rapport 2013.053). These investigations are part of the national plan for mapping of unstable rock slopes in Norway from the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) and NGU.
Rapporten inneholder en beskrivelse av bruken av en bærbar PC fra TOSHIBA med typebetegnelse T2100.
This report presents preliminary results of detailed geological follow-up studies and diamond drilling carried out in the Okstindan Area, Nordland, Norway in the period July to August 1997. Preliminary results from drilling done in November and December 1997 is included in this report. Field work to the south and at the base of the Okstindan massif along the Kongsfjell / Anders Larsa contact revealed no signs of mineralization.
Tvedestrand kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Tvedestrand kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateri- ale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Friluftsetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord på 27 lekeplasser i Oslo. Resultater: * Det er påvist blyforurensning over tiltaksgrensen på eller ved 6 av de undersøkte lekeplassene. Det er påvist benzen(a)pyren-forurensning over tiltaksgrensen på eller ved 5 av lekeplassene.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytter.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.

Pages