Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4839 results
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område.
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997.
Røyrvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rap- porter og feltbefaring. Det finnes i dag ikke fellesvannverk basert på grunn- vann, men grunnvann fra gravde brønner/kilder og borede fjellbrønner forsyner mange enkelthusstander. Kommunen har prioritert fem steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert.
På oppdrag for Vekve Pukkverk A/S er berggrunnen for et 2 km2 stort område kartlagt i detalj i målestokk 1:5000. Området ligger på Kvaløya i nærheten av Tromsø by. I området er det boret, sprengt og samlet inn i alt fem prøver, som igjen er blitt knust ned og analysert med hensyn til kvalitet for framstilling av pukk. Tester som er utført på materialet er fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Undersøkelsesboring i forbindelse med reservevannforsyning til tettstedet Burfjord i Kvænangen kommune ble utført i løsmasser nær nåværende reserve- inntak i Storelva sommeren 1977. Resultatene fra boringen var positiv og det anbefales anlagt en prøvebrønn for pumping over tid med uttak av vannprøver for analyse, samt fastlegging av endelig kapasitet.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
A selection of 351 wells and/or springs serving public waterworks registered at Nasjonalt folkehelseinstitutt (Norwegian Institute of Public Health) and 302 wells and/or springs registered at Mattilsynet (Norwegian Food Safety Authority) were analysed at NGU lab for anions, cations, and a long range of trace elements as well as pH, alkalinity, turbidity, colour, and electrical conductivity. Groundwater samples from bedrock boreholes are generally more mature than samples from wells in Quaternary
Gravity data have been interpreted with a view to determining the depth extent of the Devonian Hornelen Basin. We find that the Hornelen Basin has a maximum depth of 3-4 km (below sea level). Uncertainity in the modelling originates in the low density contrast between the Devonian sedimentary rocks and the crystalline basement rocks. There is a rather close correlation between surface geology and gravity maps, which provides constraints on the gravity modelling.
Nord-odal kommune har prioritert fem områder hvor mulighetene for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nord-Odal kommune er en B-kommune. Vurderingene er basert på en dags oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Juptjern - Svarttjern, Knapper, Fjell, Bekkegrenda og Austvatn - Bakkefløyta.
Vikna kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nordaunet, Drag, Setnøya og Borgan; mulig i både løsmasser og fjell, Lødding; mulig i løsmasser, Valaunet/Sundsvågen, Berg, Hunnestad og Tjønnsøya; mulig i fjell. Mange av de eksisterende fjellbrønner har gitt saltvann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Engerdal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Engerdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
The Rogaland Anorthosite Province comprises three major massif-type anortho- sites, two smaller-sized anorthositic-leuconoritic bodies, as well as a large layered, dominantly noritic intrusion. A Mangero-noritic intrusion is found in the northeastern part of the province and major acidic intrusions are located to the far southeast. The Rogaland Anorthosite Province was emplaced into the Sweconorwegian orogenic belt of southwest Scandinavia at 931+-3 Ma.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
I 1988 gikk NGU til anskaffelse av utstyr for målinger av grunn refleksjonsseismikk på land. Prosjektet "Refleksjonsseismikk på land" ble opprettet med tanke på utvikling av teknikk og kompetanse. Etter 3 år med anvendelse av metoden er prosjektet avsluttet, og rapporten er ment som en sluttrapport. Rapporten beskriver bl.a.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Det geologiske kartet er en oppdater oversikt over geologien i anortosittprovinsen i Rogaland, og kan danne grunnlag for forståelsen av de eksisterende geolgoiske ressursene og fremtidig mineralleting i provinsen. Kartet setter mineralressursene i en geologisk sammenheng og bidrar til å forstå deres opprinnelse og utbredelse.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Troms fylke er kartleggingen utført av Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I Troms fylke er det totalt kartlagt 104 lokaliteter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nordland fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Bodø. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nord-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Norsk Teknisk Byggekontroll A/S (NOTEBY), med N-T Consult i Steinkjer som underkonsulent.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
An excursion was arranged in Norway 10.-14. September 1987 in order to study the use of overbank sediments as a sampling medium in geochemical mapping. The conclusions of the excursion are: Overbank sediments (o.s.) are composite samples that represent large drainage areas and can be collected at widely scattered sample sites at low cost. O.s.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.

Pages