Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4839 results
To elektromagnetiske anomalier som ble påvist ved regional helikoptergeofysikk ved Rognhaugen og Finnhuslia nord for Sandøladalen i Grongfeltet er nøyaktig likalisert ved EM bakkemålinger (Slingram). Anomaliårsakene er i begge områdene jernformasjoner som er blitt påvist i blotninger og tildels i eldre røske- grøfter. Jernformasjonene varierer fra massiv svovelkis (vasskis) til sulfid- disseminasjoner og magnetittførende kvartsitt (blåkvarts) og antas å represen- tere distale ekshalitter.
Following a helicopter survey of the slopes along the Sunndalen valley and the surroundings in spring 2007, four sites have been selected for further field studies. Two sites, (Gikling and Ottem), were mapped during summer 2007. GPS points for yearly monitoring were emplaced at Gikling. The volume of the unstable slope may be as much as 100 Mm3. At Ottem, a slope instability of about 2 Mm3 was mapped in detail. Scree deposits comprising large blocks along the slope are also unstable.
NGU har undersøkt Barentsburg, ColesBay, Fuglehuken fyr, Grumant, Isfjord radio,Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea på Svalbard for lokale, aktive kilder til miljøgiften polyk1orerte bifenyler (PCB). Dette er alle steder med enten forhenværende og fortsatt aktivitet. Med unntak av Svea er det påvist PCB i en eller flere prøver av overflatejord eller maling. Det er påvist lokale primærkilder ti lPCB i Barentsburg, Colesbukta, Grumant, Isfjord radio og Longyearbyen.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i komunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til mål- ingene i Elverum og omfatter 17 profiler med samlet lengde vel 6,1 km.
10 prøver av dobbeltdestillert ionebyttet vann og 10 prøver av Milli-Q vann ble analysert med iduktivt koblet plasma-massespektrometer, ICP-MS (Finnigan MAT Element). Gjennomsnittet av intensitetene,cps, for de 10 prøvene ble sammen- lignet. En hypotesetest ble utført og det ble funnet at 53 av 98 kontrollerte isotoper har på 95 % signifikansnivå forskjellig konsentrasjon i dobbeltdestil- lert ionebyttet vann og Milli-Q vann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggningen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs, og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven. I Saltdal kommune er det 21 registrerte forekomster av industrimineraler i NGUs datase.
Dette er utført som et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse Nordland fylkeskommune og Saltdal komune. Målet var å skaffe vannforsyning fra fjell på Halsmoen, Russånes og Evensgård. Ved Evensgård var det meget godt resultat, godt ved Halsmoen og mindre bra på Russånes.
Anvisning av borested og plass for gravet brønn for vannforsyning til bolig og utleiehytter, Sandalen.
Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker.
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift.
Det er utført georadarmålinger i 13 områder i Sel kommune, Oppland i for- bindelse med MGU-prosjektet "Kartlegging og undersøkelser av løsmassene som grunnlag for vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning og infiltrasjon av slam og avløpsvann i Sel kommune". Formålet med georadarmålingene var å kartlegge løsmassene for uttak av grunnvann. For området Myrmoen var hensikten med målingene å kartlegge løsmassene for å vurdere avrenningsforløp for sige- vann fra et deponi.
As an ultra-slow spreading ridge in an oblique system located between the Svalbard - Barents Sea and the Northeast Greenland rifted margins, the dynamics of the Knipovich Ridge opening has long been debated. Its 90-degree bend with the Mohn’s Ridge, rare in plate tectonics, affects the evolution of the Fram Strait and motivates the study of crustal deformation with this distinctive configuration. This report comprises the results of the Knipovich Ridge Aeromagnetic Survey 2016 project.
På MAREANO-toktene 2019106 og 2019115 med FF G.O. Sars i 2019 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på totalt 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 4 stasjoner på Bjørnøya-transektet, 1 stasjon i Kvitøyrenna, 1 stasjon i indre Kongsfjorden, 1 stasjon i ytre Kongsfjorden og 1 stasjon i område SK03.
The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is investigating measures to prevent landslides at Arildsløkka, Trondheim city center. Historical evidence shows that the area was secured by timber boxes in the year 1730 however, it is unknown whether these structures are still intact or if they have been reduced to single rows of pillars which are visible today.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig.
Denne rapporten oppsummerer de kvartærgeologiske og hydrogeologiske forholdene ved Kråkneset i Altafjorden i Finnmark der det 3. juni 2020 gikk et større løsmasseskred ved Flatstrand. Rapporten er bestilt som innspill til faggruppa som ble nedsatt for å utrede skredhendelsen med hensyn til forløp og mulige årsakssammenhenger.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Harstad area in July 2019. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results consist of approximately 1700 line-km of data, covering an area of 340 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og stratigrafiske undersøkelser i gravegroper er utført for å gi et best mulig geologisk grunnlag til seinere skredfarevurdering. De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger etter steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred ligger i nærheten av boliger flere steder.
Two snow-streamer profiles were acquired by the University of Bergen in March and April 2012 within the programme ‘Mineral Resources in Northern Norway - MINN’. The two profiles are located in the Masi and Sennlandet areas in the Kautokeino and Hammerfest municipalities. The data were acquired using a combination of snow-streamer and autonomous nodes. The obtained reflectors can be traced to a depth of 4-5 km.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
Tallmateriale fra tidligere års ressursregnskap er benyttet for å beregne forbruk per innbygger av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg) for alle landets kommuner. I fylker der det tidligere er utført ressursregnskap for flere ulike årer framkommer til dels stor variasjon i forbruket for enkelt kommuner.
Feltarbeid utført 2017-2019 Mareano kartlegger geologi og biologi på havbunnen i norske havområder. Til dette brukes akustiske, flatedekkende data som batymetri og bunnreflektivitet (5 m oppløsning), randomiserte observasjoner fra videolinjer (700 m og 200 m lange), og fysiske prøver. Fram til 2017 ble fysisk prøvetaking utført på ca. 20% av videostasjonene.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten.
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488 jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder. Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og
I samarbeidsprosjektet ”Forbedrede Forundersøkelser for Utbygging Tunneler (ForForUT)”, mellom NGU og Vegdirektoratet, har en av oppgavene vært å sammenstille verdier for resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. Dette er gjort ved å gå gjennom data fra ca. 200 borehull som er logget av NGU siden år 2000, og frem til våren 2021.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - september 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand til grunnvannsforekomst Gardermoen. Grunnvannsforekomst Gardermoen dekker et område på ca. 70 km2 og er den desidert største selvmatende akviferen i Norge.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Mjøsa, Innlandet county as part of NGU’s general airborne mapping program in 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2146 linekm data, covering an area of 458 km2 flown on August 30th to September 07th, 2020. The NGU modified Geotech Ltd.

Pages