Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4849 results
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
Det er utført en detaljert geologisk kartlegging av ultramafittkroppene i Storbekken - Seterbekken området. I randsonen til kroppene er det utviklet kleberstein med varierende tykkelse, Klebersonene er kartlagt. Resultatet er presentert på kart i M 1:10 000. En av kroppene, Brians kuppe. er kartlagt i M 1:1000. Klebersteinen som omgir en serpentinitt i Brians kuppe er undersøkt med diamantboring i 7 profiler. Det er estimert en geologisk reserve av kleberstein på 70 000m3.
NGU har logget et 200 m dypt borehull ved Geologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hullet ble boret i 2011. Bakgrunnen for boringen er at UiO ønsker å bygge et nytt veksthus der det vurderes å bruke geovarme for oppvarming. NGI har utredet denne muligheten. Hullet er boret i Alunskiferformasjonen i Røykengruppen. Hensikten med loggingen var å få en bedre forståelse av geologien ved å kartlegge tykkelsen av alunskiferen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ved etablering og ajourhold av Grus-, pukk- og steintippdatabasen utført en rekke materialtekniske analyser, både etter gamle og nå nye felles europeiske metoder, som danner grunnlag for å kunne vurdere kravspesifikasjonen ved overgang til de nye testmetoder.
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen. Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
Rapporten gir en oversikt over Los Angeles-verdier for landets grus- og pukkforekomster i drift/sporadisk drift. Det er tidligere blitt dokumentert samsvar mellom Los Angeles-verdi for tilslag brukt i betong i forhold til både stivhet (E-modul) og trykkfasthet for betongen. Statens vegvesen ønsker å vurdere om det er mulig å skjerpe kravene til Los Angeles for tilslag til betong.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og grabbprøvetaking i Havøysund, Måsøy kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe grunnlagsdata i forbindelse med mudring i området. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart, konturkart over minimumsdyp til fjell og konturkart over tykkelse av sandige sedimenter.
De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag.
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
I perioden september 1996 - april 1997 ble 1911 grunnvannsprøver samlet inn under NGU prosjekt "Nasjonal kartlegging av grunnvann i fast fjell" og analysert ved NGU-Lab. Følgende parametre ble bestemt: pH, alkalitet, 6 anioner (fluorid, klorid,nitrat, bromid, fosfat, sulfat) og 30 kationer (Si,Al,Fe,Ti, Mg,Ca,Na,K,Mn,P,Cu,Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cd,Cr,Ba,Sr,Zr,Ag,B,Be,Li,Sc,Ce,La,Y). Kvaliteten av resultatene ble kartlagt ved beregning av ionebalansen mellom hovedanionene og hovedkationene.
I forbindelse med grunnvannsmodellering er det utført refraksjonsseismiske målinger langs fire profiler ved Misvær, Skjerstad kommune i Nordland. Samtlige profiler gir et detaljert bilde av plassering av grunnvannsspeil og fjell. Lengst i vest er dyp til fjell i størrelsesorden 20-30 m, mens det øker til 60-90 m mot øst-nordøst. Ett av profilene indikerer tilstedeværelsen av en fjellterskel.
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
På oppdrag fra Geologiske Tjenester A/S har NGU utført geofysiske målinger over den vestlige forlengelsen av Godejord-forekomsten. Det ble utført IP, lednings- evne og magnetiske målinger, og hensikten var å kartlegge en eventuell vestlig fortsettelse av Godejord-forekomsten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.

Pages