Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

104 results
The report documents the lithologies and molybdenite mineralization exposed in underground mines of the Knaben molybdenum (Mo) mining district in Kvinesdal, Vest-Agder, SW Norway. Scanning electron microscope cathodoluminescence (SEM-CL) and trace element analyses of quartz by laser ablation inductively coupled mass Spectrometry (LA-ICP-MS) were performed on 37 quartz and quartz-bearing samples in order to better understand the P-T conditions during magma emplacement and Mo-mineralization.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
På oppdrag av bedriften Norsk Wallboard i Vennesla har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en kartlegging av kreosotforurensning på bedriftens område. Arbeidet hadde som formål å fastslå: utbredelse og nivå av forurensningen, grunnforholdenes innvirkning på situasjonen, og hvilke konsekvenser dette vil ha for miljøet og eventuell forurensning til Otra. For å avklare forurensningssituasjonen er det gravd 14 grøfter.
Fortrolig til 01.09.1998 Basert på innledende undersøkelser ble det anbefalt å gjennomføre mer detaljert berggrunnsgeologisk kartlegging og utvidet mekanisk prøvetaking ved oppfølgende pukkundersøkelser innenfor bl.a. Grunneviksheia i Flekkefjord kommune. Berggrunnen i området ved Grunneviksheia domineres av to bergartstyper, garnittisk gneis og båndgneis. Begge bergartene opptrer sammenblandet med tildels diffuse overganger. Spesielt gjelder dette innenfor områder med bånd- gneis.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
Grusregisteret i Vennesla kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 9,4 mill. m3 fordelt på 15 forekomster.
Grusregisteret i Kvinesdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 7 mill. m3 fordelt på 16 forekomster.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
To områder er kartlagt i Kristansand området med hensyn på etablering av pukkuttak. Området ved Kjevik domineres av en rødlig granitt med antatt god til middels kvalitet. Pga. den homogene berggrunnsgeologien ansees området som tilfredsstillende kartlagt mht. omfang av antall materialtekniske prøver. Geologien innenfor Krogevann området er mer varierende, men domineres av ulike gneis varianter.
Grusregisteret i Hægebostad kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 7.4 mill. m3. Det er kartlagt 9 forekomster.
Grusregisteret i Lyngdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Lyngdal kommune er det registrert ca. 11 mill. m3 sand og grus.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Sirdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheten for å dekke vannbehovet innen de prioriterte stedene synes å være tilstede.
Undersøkelsesboringer som ble gjennomført på Homstean i Vennesla kommune i forbindelse med GiN-programmet i Vest-Agder, viser gode muligheter for å dekke vannbehovet med grunnvann fra rørbrønn.
Vennesla er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at vannbehovet for de prioriterte stedene kan løses ved grunnvann fra løsmasser.
Hægebostad er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette inne- bærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Hægebostad kommune. Rapportene konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Åseral er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i to av de prioriterte om- rådene i Åseal kommune. Konklusjonen er at for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes det mest realistisk å opprette et fellesvann- verk basert på overflatevann.
Kvinesdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at det synes å være gode muligheter for å dekke vannbehovet i Træland-Rafoss med grunnvann fra løsmassene nord for Lydning.
Lyngdal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Generelt er grunnvannsutnyttelsen høy i kommunen, både fra fjell og løsmasser. Tidligere undersøkelser viser at mulighetene for uttak av grunnvann fra området nord for Haketjern synes god med tanke på vannforsyning til Austad.
Songdalen er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke prioritert områder i forbindelse med programmet. Store deler av kommunen dekkes av fellesvannverket med Søgne og Kristiansand fra Tronstadvann. Muligheter for grunnvannsuttak langs Sogndalselva burde være tilstede flere steder. Blandt annet ved Nodeland, Greipstad og Brennstad.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov 600 - 1000 l/min. gode muligheter ved prøvepunktet, anbefalt 7" vertikalt neddrevet rørbrønn til 12 m.'s dyp og magasinanalyse.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 100 l/min. Anbefalt 4" vertikalt neddrevet rørbrønn ved pkt. 2 ( 3932 64365 ) og magasinanalyse. Marginale forhold, muligens med saltvannsrisiko.
Flekkefjord er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke oppgitt noen prioriterte områder, men innen kom- munen er det flere større løsmasseforekomster i forbindelse med vann og vass- drag aom indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak.
I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene.
Kvinesdal kommune ønsket å få gjennomført en utredning om fare for fjellskred og flodbølger i Fedafjorden. Denne NGU-rapporten gir en dokumentasjon av de geologiske forholdene og en gjennomgang av de ulike områdene som er vurdert i forhold til fare for større utglidninger i Fedafjorden. Rapporten gir en gjennomgang av NGU sine eksisterende undersøkelser, og de feltbefaringene som ble gjennomført i 2006.
I GiN-programmet for Vest-Agder fylke er grunnvannsforsyning vurdert for 40 forsyningssteder innen A- og B-kommunene. Resultatet er rapportert til kommunen. For enkelte kommuner vil det bli utarbeidet tilleggsrapporter for utprøving av enkelte områder på bakgrunn av undersøkelsesboringer som ble gjennomført.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Rapporten omhandler berggrunnsgeologien langs eventuelle traseer for utbygging av E-18. Spesielle hensyn er tatt til forekomster av jernsulfider i bergartene og dannelse av rust. Registreringen forekommer på kart i målestokk 1:5 000 og 1:20 000.

Pages