Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

420 results
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
NGU gjennomfører i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utredet kapasitet og kvalitet på en grunnvannskilde ved Vormstad i Orkdal kommune. Grunnvannet slår ut i en kildehorisont i foten av en 100 m høy breelvterrasse. Det er foretatt prøvetaking av to ulike kildeutslag over en periode på ett år. Den totale kapasiteten på kildehorisonten er ikke målt, men er anslått til 5-10 l/s, mens kapasiteten på en brønn (kilde 1) varierer fra 0.9 til 1,25 l/s i prøvetakingsperioden.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
This report presents geophysical interpretation results of gravity data as part of a project entitled KARMA-3D. The main goal of the project is to perform three dimensional mapping characterization of Quaternary sediments in order to make the results more comprehensible to non geoscientists such as state officials and engineers.
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser. Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
I forbindelse med vurdering av nytt mikroslicadeponi ved Kvakland i Orkdal kommune har NGU utført georadarmålinger langs fire profiler. Det undersøkte området ligger på en breelvavsetning hvor det tidligere har vært grustak. Georadarmålingene har på alle profilene indikasjoner på reflektorer som kan skyldes fjelloverflata. Selv om flere av indikasjonene er meget usikre, støtter georadarmålingene tolkningen fra oppdragsgiver at det er en fjellrygg mellom grustaket og elva.
I forbindelse med løsmassekartlegging innenfor kartblad 1623 III Roan (M 1:50 000) har NGU utført georadarmålinger ved Hagan, Fjorden og Straumsvatnet i Roan kommune. Målingene omfatter 21 georadarprofiler med samlet lengde 4190 m. Dalførene som går opp fra sjøen fra NV til SØ ved henholdsvis gården Hagan og Fjorden, har begge en slakt hellende terrengoverflate sentralt i dalen i et nivå på 55-70 m o.h.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer med tanke på plassering av supplerende produksjonsbrønn ved Gåsbakken vannverk. Undersøkelsen har omfattet to sonderboringer, etablering av undersøkelses- brønner i begge borepunktene, kapasitetstester, kornfordelingsanalyser av masseprøver og prøvetaking og analyser av geunnvannsprøver. I tillegg er det utført en enkel vurdering av driftsdata fra vannverket i perioden mai-august 1999.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
Trykt i farger; Beskrivelse i NGU Skrifter nr.72
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Etter initiativ fra NGU ble det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og komunene Agdenes, Snillfjord og Hemne satt i gang en undersøkelse for å lokalisere mulige områder der de naturgitte forutsetningene er tlstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Håkavikfjellet og Kalurdalsheia i Agdenes kommune, Nonskardsheia, Vilvangheia og Stokkafjellet i Snillfjord komune og Gjølbergsheia/Kammen i Hemne kommune.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Frie emneord: Setningsproblematikk ; Tunnelbygging ; Vannlekkasje Rapporten som er kvalitetssikret har til hensikt å vurdere faren for miljøkonsekvenser som følge av vannlekkasje i forbindelse med jernbanetunnel- bygging mellom Hommelvik og Hell. NGU mener rapporten dekker godt de viktigste ingeniørgeologiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med tunnelbyggingen. NGU støtter også rapportens konklusjoner og anbefalinger.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Det er gjort geofysiske undersøkelser og sonderboringer med testpumping og prøvetaking på Svean, Litjelva, Brøttem, Målsjøen og Vassfjellet for å av- dekke løsmasser med tilstrekkelig mektighet og kapasitet til å dekke Klæbu kommunes behov på 25 l/s. På bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsen, ble det valgt å gå videre med prøvepumping på ei elveslette på Mosve ved Sveian. Prøvepumpingen pågikk i 71/2 mnd.
Hensikten med målingene var å kartlegge kjente og hitil ukjente kromitt-mineraliseringer. Ut fra tidligere undersøkelser valgte en å benytte IP-målinger, delvis supplert med magnetiske målinger. Det har fremkommet en rekke anomalier, men det er uklart hvorvidt de skyldes kromittmineraliseringer alene , eller om de også kan skyldes rene bergarter.
Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer ved planlagt infiltrasjonanlegg for avløpsvann på Gåsbakken. Anlegget er planlagt lagt til en breelvavsetning og boringene har hatt til hensikt å kartlegge avsetningens massefordeling mot dypet samt etablere prøvetakingsbrønner for overvåking av grunnvannskvaliteten før og etter bygging av infiltrasjons- anlegget. Undersøkelsen har omfattet fem sonderboringer og etablering av to prøvetakings- brønner.
Grunnvannsundersøkelser i Eide-området i Hemne kommune utført av NGU har vist gunstige forhold med tanke på grunnvannsforsyning. Det ble påvist tilstrekke- lige grunnvannsressurser til å dekke vannbehovet på 30 l/s, og kommunen vurderer å bygge et grunnvannsanlegg i området. En klausulering av området må derfor vurderes. I denne hensikt ble grunnvannstrømningsmodellen MODFLOW brukt til å simulere grunnvannsstrømningen i akviferen.
Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996.
Frie emneord: Tunnel, Foliasjon, Stressfelt, Tektoniske modeller. Rapporten omhandler en analyse av bruddsoner i berggrunnen på Frøya og nordlige Hitra, med den hensikt å diskutere mulige problematiske strukturer for en tunnel under Frøyfjorden. På Frøya er den steile, NØ-SV orienterte lagningen/foliasjonen i kaledonske orthogneiser kuttet av nær vertikale, NV-SØ og N-S orienterte bruddsoner.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
To potensielle pukkforekomster i Snillfjord og Hemne kommuner ble befart og prøvetatt i august-september 1997. Ut fra befaringene ble det laget et geologisk kart som viser at bergarten består av to typer av gneis: en hvit hornblenderik gneis og en rød hornblendeholdig gneis som inneholder noe mindre amfibol. Stedvis opptrer mindre kropper med gabbro og amfibolitt. Alle bergartene i området er påvirket av overflateforvitring.
NGU har gjort undersøkelser for å påvise sikre grunnvannsforekomster til vannforsyning til tre forsyningssteder i Tydal. Undersøkelsene har hovedsakelig bestått av georadarmålinger, sonderboringer med enkle testpumpinger, vann- og masseprøvetaking og langtids fullskala prøvepumping. I Stugudal ble det påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra to løsmasse- avsetninger.

Pages