Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

198 results
Fortrolig til 30.03.1997 Den 26.september 1996 ble det holdt et møte mellom Vindafjord kommune, Invest in Norway of NGU hvor muligheten for å etablere et pukkverk for eksport av knust stein for det europeiske markedet ble diskutert. Under møtet ble fra kommunens side området ved Raudnes nevnt som meget interessant da det her allerede var etablert kaianlegg. Under befaringen i området ble bergarten i skjæringen ved kaianlegget vurdert som interessant for prøvetaking.
This survey was carried out in cooperation with the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) to aid and supplement the construction of a major tunnel in Arsvågen, Rogaland. Essentially, this work follows up ROGFAST project which also included resistivity measurements at the island of Kvitsøy just south of the new survey area. It is also in close connection to another NGU project which tested the efficiency of 2D resistivity method in marine environments.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei er beskrevet. Målingene i Rogaland er gjort i perioden 1978-88 med kontroller i 1992. Tolkningskartet over Rogaland fylke er fram- stilt i M 1:500.000, som bygger på måleresultatene og de berggrunnsgeologiske kart.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av tonalittisk gneis ved Aukland på Ombo ble befart og vurdert. Hensikten var å belyse muligheter for produksjon av murestein på forekomsten og om kvaliteten på bergarten er egnet til dette. I forekomsten opptrer en sone som kan være egnet. Det er stor sannsynlighet for at både mektighet og utstrekning på denne sonen er mer enn tilstrekkelig for muresteinproduksjon.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
(Forkortet) Etter oppdrag fra Hå kommune - Næringsetaten, utførte NGU i 1999 grunnvannsundersøkelser på planlagt industriområde på Kviamarka. Forundersøkelser gjennomført i mai indikerte positive forhold og fullskala brønn for langtidsprøvepumping ble etablert i september. Rapporten presenterer Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 De foreliggende data dokumenterer et betydelig potensiale for grunnvannsuttak i den aktuelle lokaliteten på Kviamarka.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2001 utført geologiske undersøkeler i Rogaland som annet år er et 6-årig program. Kartleggingen av natursteinsforekomster er utført mellom Egersund og Ogna, hvor det opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Kartleggingen i 2001 var svært lovende og avdekket flere nye forekomster av denne typen.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
I samarbeid med Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen har NGU uført geofysiske målinger over deponier lokalisert i området mellom aktivt industriområde for Kverneland Klepp AS og sørover mot Frøylandsvatnet. Målingene er et ledd i oppfølgende undersøkelser av tidligere kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Rogaland. Målingene har påvist ett stort område i øst og ett betydelig mindre område i vest hvor det er sterke indikasjoner på deponi/forurenset grunn.
Det geologiske kartet er en oppdater oversikt over geologien i anortosittprovinsen i Rogaland, og kan danne grunnlag for forståelsen av de eksisterende geolgoiske ressursene og fremtidig mineralleting i provinsen. Kartet setter mineralressursene i en geologisk sammenheng og bidrar til å forstå deres opprinnelse og utbredelse.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Vindafjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er foretatt en dags befaring i de områdene som er prioritert av kommunen. Rapporten konkluderer med at det er muligheter for grunnvannsforsyning til forsyningsstedene Sand- eid sentrum, Solheim-Låkafossen, Ilsvåg, Haugland i Ølmedalen og Hogganvik. Mulighetene er trolig best i områdene Sandeid sentrum og Solheim-Låkafossen. Det er små muligheter for grunnvannsforsyning til Frøland, N-Vats.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i oktober 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Hå kommune, Rogaland fylke, i brønner i lokalitetene Auestad, Grødaland og Skretting.
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
Data fra stratigrafiske boringer, prøvepumping, seismiske undersøkelser og ovrig feltarbeid på sørlige deler av Jæren i Rogaland er sammenstilt for å gi en vurdering av de geologiske forhold m.h.t. uttak av grunnvann under morene. På Lågjæren sør for Nærbø synes mektige løsmasser med en kompleks stratigrafi å være vel egnet for grunnvannsuttak.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2002 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som tredje år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundfeltet opptrer en anortositt med et sterkt blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
I området mellom Egersund og Ogna opptrer partier av anortositt hvor feltspatkrystallene har en bestemt sammensetning som gjør at den får et fargespill, spesielt i blått. Dette fargespillet har gjort steinen svært attraktiv på det internasjonale markedet, på samme måte som larvikitten i Larvik-området.
The Rogaland Anorthosite Province in southwest Norway is well known for its many ilmenite deposits, of which Tellnes is at present the only one in product- ion In addition to ilmenite, the province carries a significant potential for apatite and vanadium-rich magnetite occurring in the layered series of the Bjerkreim-Sokndal Layered Intrusion.
Karmøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten er det gitt en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det er ingen kjente løsmasseforekomster som kan være egnet til større grunnvannsuttak i kommunen.
Titania A/S er blitt pålagt å vurdere mulighetene for avgangsdeponering på land. I den forbindelse ble det målt gravimetri langs 2 profiler i det aktu- elle deponeringsområdet, for å kartlegge eventuelle malmleier. Gravimetrimålingene ga klare positive anomalier over forekomsten. I det aktuelle deponeringsområdet framkommer det ingen anomalier av betydning. Dette indikerer at det her ikke finnes interessante malmmengder.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
En 32,5 m dyp borebrønn fra 1960 har forsynt 8 husstander med artesisk grunnvann. Etter driften av gasstunnel nær Kårstø forsvant overtrykket på grunnvannet, og brønnen gir for lite vann. Mulig årsakssammenheng blir diskutert, og sammenheng synes klar. Forslag til ny vannkilde blir gitt.
Bjerkreim kommune har prioritert seks område der forholda for grunnvanns- forsyning vart ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/person/ døgn. Bjerkreim kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Grunnvatn som vassforsyning kan vera aktuelt i dei seks prioriterte områda: Asheim, Solberg, Apeland, Kløgetvedt, Berland og Hovland/ Ørsdalen.
Det ble gjennomført undersøkelsesboringer i september 1991 ved Norsk Bioakvas fiskeoppdrettsanlegg på deltaflaten ved Dirdalselvas utløp. Deretter ble det foreslått å gjennomføre enda noen undersøkelsesboringer. Disse ble gjennomført i november. På bakgrunn av gode resultater fra boringene er det utført to rørbrønner med diameter 273 mm, ferdigstilt ca. 20.desember 1991. Brønnene ble tatt i bruk da klekkingen startet.
Tysvær kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Tysvær kommune er det aktuelt med grunnvatn som vassforsyning til spreidd busetnad.
Hjelmeland er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjar på syn- faring, boringar og samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Resultata av vurderingane er: Årdal: ("God"). Mange aktuelle stader å nytta grunnvatn frå lausmassar. Randsøyna: ("Mogeleg"). Boring i fjell vil truleg skaffa nok vatn til området.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Current research on ilmenite in the Egersund anorthositic Province is summarised in the present report. The first step in the prospecting for new ilmenite deposits is considered to be finished. This step contains pri- marily collection of raw data, such as airborne geophysical measurements, petrophysical studies, recognisance mapping, XRF-field-measurements, thin section studies and microprobe analyses.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
(Forkortet) Det finnes tre ulike bergartsenheter langs den planlagte tunneltraseen: 1) granittisk gneiss, 2) noritt og 3) anortositt. Bergartene er homogene og kompetente, og antas å være svært gunstige for tunneldrift. Det er flere sett av sprekkesoner i området. De fleste er steile og de vanligste sprekkeretningene er ØNØ-VSV, NV-SØ og NØ-SV. Den dominerende sprekkeretninger ØNØ-VSV. Størrelsen på sonene varierer, og noen representeres ved markante søkk i terrenget.

Pages