Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

99 results
NGU har logget et 200 m dypt borehull ved Geologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hullet ble boret i 2011. Bakgrunnen for boringen er at UiO ønsker å bygge et nytt veksthus der det vurderes å bruke geovarme for oppvarming. NGI har utredet denne muligheten. Hullet er boret i Alunskiferformasjonen i Røykengruppen. Hensikten med loggingen var å få en bedre forståelse av geologien ved å kartlegge tykkelsen av alunskiferen.
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using, a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Koordinater B11 605000 6644040 32V WGS84 B16 605825 6644530 B17 605915 6644400 B18 605940 6644280 NGU har sammenstilt data samlet inn med optisk televiewer og andre geofysiske logger fra 4 borehull i området Lutvann - Puttjern i Østmarka, Oslo. Borehullene ble boret i etterkant av lekkasjene i Romeriksporten for å over- våke grunnvannsbalansen i området.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 40 barnehager/-parker i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. I 17 av barnehagene (40 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller benzo(a)pyren anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 25 barnehager/-parker i bydel Stovner i Oslo. I 5 av barnehagene (20 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 23 av de undersøkte barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 14 barnehager/-parker i bydel St. Hanshaugen i Oslo. I 5 av barnehagene (36%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning i 21 barnehager/-parker i Oslo. dette er barnehager som ikke tidligere er rapportert, og er spredt over seks bydeler. I 5 av barnehagene (24%) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser.
Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune og samarbeidspartnere utvikler et aktsomhetskart for Oslo. Aktsomhetskartet skal vise hvor det er mistanke om grunnforurensning. Grunnlaget for dette bygger på en rekke kilder og undersøkelser, derav historiske data for området. Norges geologiske undersøkelse har sammen med en historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet utarbeidet en database over potensielle kilder for grunnforurensning i Oslo ut fra historiske data fram til 1941.
I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler" (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte.
Omfanget av bruk av PCB i puss på yttervegger i bygninger fra Oslo har hittil ikke vært kjent. Det er analysert 56 jordprøver og 15 pussprøver fra Oslo Øst. de prøvetatte bygningene, boligblokker og skoler, er oppført i perioden fra 1950 til 1968. I disse prøvene er innholdet av polyklorete bifenyler (PCB) bestemt. I 3 av de 15 undersøkte byggene i Oslo er ytterveggene forurenset med PCB. Ingen av de undersøkte skolebyggene har PCB-forurensede yttervegger.
Anvisning av borested for vannforsyning til kirkegård.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 25 barnehager i bydel Gamle Oslo i Oslo. I 14 av barnehagene (56%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren og/eller bly anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 22 av de undersøkte barnehagene.
Forskningsprosjektet "Grunnvann og arkeologi" har som hovedmål å øke kunnskapen om sammenhengen mellom hydrogeologiske og geokjemiske forhold, og in-situ bevaring av vannmettede arkeologiske avsetninger (organiske kulturlag), samt å utvikle metoder for å beskytte disse kulturminner. En av hovedaktivitetene i forskningsprosjektet er en hydrogeologisk kartlegging basert på gjennomgang av relevant arkivmateriale - og feltstudier i vernede kulturminneområder i Norges storbyer.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Det var ønsket vann til en bolig. Bergarten er Nordmarkitt, forholdsvis grovkornet. Boreplass ble tatt ut.
Overflatejorda i Sinsen barnehage har blitt undersøkt. Det er påvist blyforurensning i den del av barnehagen. Det anbefales tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser.
NGU har i samarbeid med Eiensoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i bydel Frogner i Oslo. I 3 av barnehagene (25%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i fire av de undersøkte barnehagene.
Forkortet: NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overflatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført av Trondheim kommune i 1994.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 79 barnehager/-parker i bydel Vestre Aker i Oslo. I 31 av barnehagene (39 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, arsen, kadmium og/eller nikkel anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 18 barnehager i bydel Grünerløkka i Oslo. I 12 av barnehagene (67%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, kvikksølv, arsen og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 16 av de undersøkte barnehagene.
Det var ønsket vann til husholdningsbruk. Bergart var Nordmarkitt. Boreplass er tatt ut.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 22 barnehager/-parker i bydel Sagene i Oslo. I 9 av barnehagene (41%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren og/eller bly anbefalte tiltaksgrenser. I én av disse barnehagene overstiges i tillegg anbefalt tiltaksgrense for kvikksølv i jorda.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Veiarbeid hadde ødelagt eksisterende brønn, og det skal bores en ny fjellbrønn. Ikke synlig fjell på tomten, men bergarten i distriktet er Nordmarkitt. Borested ble tatt ut.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Denne rapporten viser hvordan et aktsomhetskart for forurenset grunn skal utarbeides. Viktige elementer i malen er: 1) en forurensningshistorisk kartlegging utført av en profesjonell historiker, 2) en systematisk geokjemisk kartlegging for å avgrense områder med lavgradig (byjord) forurensning. Et aktsomhetskart forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset.
På oppdrag fra Jernbaneverket Utbygging har NGU utført en oppgradering av det geologiske og geofysiske grunnlagsmaterialet langs planlagt jernbanetrasé Oslo - Ski og framstilt dette i digital form.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 36 barnehager, alle beliggende innenfor Ring 2 i Oslo. I 19 av barnehagene (53%) overstiger jordas innhold av benzo(2)pyren, bly, arsen, kvikksølv eller PCB anbefalte tiltaksgrenser.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer til byjord hvis en betydelig andel av prøvene har et blynivå på 100 mg/kg eller mer.

Pages