Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

334 results
Kvartærgeologisk kartlegging (løsmassekartlegging) av østlige deler av Lillehammer kommune ble utført i 1976-1980 og fullført i resten av kommunen i 2007. På dette grunnlaget er det laget et kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over hele kommunen i målestokk 1:50 000 (vedlegg 1). Løsmassene er generelt dominert av morenemateriale (avsatt av isbre). Det er oftest relativt grovkornig (sandig, grusig) i overflaten og ned til 1-3 m dyp.
Plass for dypbrønnsboring ble anvist i steiltstående kvartsitt.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
NGU har i et samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus. og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Det var ønsket å få vurdert eventuell sammenheng mellom 2 brønner, som tok vann fra samme magasin.
I et samfinansieringsprosjekt med Oppland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) befart de viktigste forekomstene som er registrert i Grus-, pukk- og steintippdatabasen. Informasjon om forekomstene er ajourført og nye forekomster registrert. For å lette forvaltningen av disse ressursene er forekomstene klassifisert etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Databasene ved NGU gir viktig grunnlagsinformasjon ved all arealplanlegging.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedyper: 1) Klassifiseringen av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
I forbindelse med en eventuell drikkevannsproduksjon ved Heidal ysteri, har prøvepumping blitt gjennomført fra mars 1993. Pumpingen ble foretatt i en tidligere anlagt rørbrønn i elveavsetningen på Bjølstadmo, på sørsiden av Sjoa. Vannanalysene er meget gode.
Hensikten med undersøkelsen har vært å klarlegge faktorer som påvirker kjemisk forvitring av malm og sidebergarter ved norske kisforekomster. Undersøkelsen omfatter 6 norske kisgruver med 20 representative prøver fra hver forekomst. Prøvene består av tilnærmet ren kis, impregnasjoner og tilnærmet ren sidebergart. En har bestemt totalinnhold av ulike grunnstoffer, og forsøkt å simulere forvitring over kort og lang tid ved kjemiske angrep med syrer av forskjellig art og styrke.
Det er funnet flere alternativ til fortsatte uttak av elvegrus. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut med tanke på vegformål. Her ligger det store ressurser, minst 2 mill. m3 med en betydelig andel grovt materiale. Materialet kan benyttes i bærelag og enkelte vegdekker dersom humusinnholdet blir holdt under kontroll. Et parti av breelvforekomsten ved Lie (fnr.10) inneholder betydelige reserver.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for Bismo i Sjåk.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vann- føring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Avgitt anbefaling om utbygging av søppelplass.
Uttak av borplassering i fjell for to boliger.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
As a consequence of the Chernobyl accident, several areas in Norway received radioactive fallout. One of these areas is the eastern part of Jotunheimen in central Norway. Immediately after the accident in 1986, the Geological Survey of Norway (NGU) performed airborne gamma-ray spectroscopy in central Norway. At that time, it was not possible to calculate reliable radionuclide concentrations, and the data were presented as total counts per second.
Vannforsyning Lundstein skole, Bråstad.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I forbindelse med en undersøkelse av hvor egnet bark er som prøvetakingsmedium i geokjemisk prospektering (NGU-rapport 86.013) ble det samlet inn bakgrunnsprøver langs riksveien på vestsiden av Mjøsa. Disse inneholder mere bly enn bark samler inn over en blyglansførende kvartsitt i Nøssmarka, Snertingdal. Dette kan tyde på forurensning av barkeprøvene fra bileksos. I så fall er bark et egnet prøvemedium for å påvise blyforurensning fra bileksos.
Anvisning av tre borelokaliteter i Flågranitt, Hedalen. Ved ett av stedene er det mislykket boring til 130 m.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vie og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Uttak av borplassering i kambriske skifre for vannforsyning. Tvilsomt om en boring vil dekke behovet.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Forset vannverk. Det er boret to rørbrønner på elvesletta ved Jøra. Rapporten gir grunnlag for sikrings- sonene for anlegget.

Pages