Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

334 results
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Otta and Vågå area in uly and October 2015, as a part of the MINS program. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 2250 line km, covering an area of 450 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition.
Plotteversjon 2003
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
NGU utførte helikoptermålinger i 1998 over et område ved Lalm, Oppland fylke. Oppdragsgivere var NGU og AS Granit. Målingene inngår som en del av et prosjekt hvor hovedmålet var å kartlegge utbredelse, mektighet og strukturell opptreden av kleberstein med tanke på videre drift. Det ble målt totalt ca. 190 profilkilometer med profilavstand 100 meter. I tillegg ble ca. halve området (fra vest) målt med 50 meters profilavstand.
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger.
Rapporten gir forslag til hydrogeologiske undersøkelser for opprusting og klausulering av grunnvannsanleggene på Fossbergom, Leirmo, Galdesand, Hamrom og Garmo. Rapporten skisserer også fremdrift og økonomi for undersøkelsene. Forut for rapporten ble det avholdt møter og foretatt befaringer av vannverk- ene. Videre ble andre mulige lokaliseringer for vannverket på Fossbergom vurdert.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: - brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist to større forekomster, hhv. ved Begna Bruk/ Buvasselva og Ospholt i Hedalen.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i syd og vest.
Med det store vannbehovet frarådes boring i skiferen. Boreplass tatt ut i rombeporfyrgang, alternativt diabasgang.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist en større forekomst ved Lundmoen. Vann- kvaliteten er god. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i sydøst, og nordover forbi Bruflat.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
NGU har i samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med kommune- vis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøte- komme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig fortsatt en vurdering av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.

Pages