Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

142 results
Det er ønsket fra kommunen å få påvist den best egnete lokaliteten for vann- forsyning til et fremtidig utbyggingsområde for fritidseiendommer. Det ble boret opp 4 lokaliteter på grunnlag av georadarprofiler (NGU Rapport 95.148). To lokaliteter ble prøvetatt og den østligste lokaliteten lengst fra elven ved gamle tufter, synes best egnet. Det opplyses om drikkevannsforskriftene § 15 og kravet til beskyttelsestiltak av vannkilden, samt mulig finansiell støtte fra KAD.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 9 profiler på 4 lokaliteter i Reddalen. Samlet profillengde var ca. 2600 m. Hovedhensikten var å kartlegge nytbare forekomster av sand og grus. Mektigheten av det tørre topplaget varierte fra noen få meter til ca. 20 m, og totaldypet til fjell var opptil ca. 60 m.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
Risør kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsfor- syning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Risør kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I Rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Forundersøkelser med sikte på uttak av ca. 500 l/min. til kjølevann i industriproduksjon. Grunne avsetninger og gravet brønn er anbefalt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Etter oppdrag fra Statens vegvesen, Aust-agder vegkontor, har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging langs de planlagte traseer for nye E-18 i sørvestlige del av Aust-Agder, mellom Grimstad og Dyreparken. Veitraseene er kartlagt på de økonomiske kartbladene Eide og Vallesvær, M 1:20 000, og på kartblad Arendal, sørvestlige del. M 1:50 000. De kvartær- geologiske kartene foreligger som håndfarget manuskart.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne raporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.
Vegårshei kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Vegårshei kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
Forundersøkelsr for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
På oppdrag fra Vegvesenet Sør har NGU utført geologiskkartlegging langs ny E18-trase fra Grimstad til Kristiansand. En sulfid-/sulfatførende gneis i området fører til forsuring av vann når denne blir eksponert for luft og vann.
Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av seismiske undersøkelser for å bestemme mektigheten av løsmassene over fjell og grunnvannsnivå. Boringer er utført for å vurdere kornstørrelsen i de dypere lag av forekomsten. For prøvetaking og visuell vurdering av massene er det gravd prøvegroper med traktorgraver. Resultatene viser at innen et avgrenset område er det beregnet ca. 90.000 m3 overveiende sand over grunnvannsnivået.
Den kavartærgeologiske kartleggingen av kartbladene Arendal 1611 IV og Tromøy 1611 I ble foretatt i 1994 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort i NGUs regi i Vestfold og nedre Telemark. Beskrivelsen gir en kort oversikt over berggrunn, landformer, isbevegelser og landhevning/strandforskyvning før de enkelte løsmasser blir klassifisert og beskrevet.
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 300 pe. Foreslått gravet brønn og / eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 1500 l/min. Seks områder vurdert, anbefalt forundersøkelser.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Det er tatt ut forslag til borplasser i gneisbergarter for grunnvanns- forsyning til en enebolig og 2 planlagte byggefelt med 5 - 10 hus.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 250 l/min. Gode forhold, anbefalt vertikal rørbrønn.

Pages